Nattsøsteren av Unni Lindell

For en tid tilbake leste jeg Nattsøsteren av Unni Lindell. Jeg leser egentlig ikke så mye krim, men etter å ha hørt både positiv og negativ kritikk av boka, bestemte jeg meg for å lese den, bare for å se hva jeg synes selv.

Jeg har ingen planer om å krype rundt grøten. Boka var rett og slett elendig. For det første har ikke forfatteren gjort skikkelige undersøkelser rundt enkelte ting hun skriver om. I boka skriver hun blant annet om livemiljøet. Dessverre beskriver hun et livemiljø som ikke stemmer overens med livemiljøene som faktisk finnes. For noen få år siden var jeg selv en del av livemiljøet i Oslo, men jeg kan ikke si at jeg så noen som helst likheter mellom Lindells livemiljø og det miljøet jeg kjenner selv. Isteden for å ha undersøkt miljøet og funnet ut hvordan det faktisk er, vil jeg påstå at hun heller er med på å fyre opp under fordommene som allerede finnes der ute. Lindell er en av Norges veldig populære forfattere, derfor synes jeg det er ekstra trist at hennes beskrivelse av et miljø hun tydelig ikke vet noe som helst om, kanskje kan være med på å skape vanskeligheter for unge mennesker som kan hende sliter med skeptiske foreldre fra før. Jeg kan forestille meg en mor som blir skremt av Lindells beskrivelse av miljøet, og samtidig vet at hennes sønn eller datter holder på med live. Ikke usannsynlig vil hun tro at man faktisk løper rundt i skogen og ofrer høner og smører seg inn med blod, selv om dette er så langt fra virkeligheten man kan komme.

At boka bærer preg av slett research er én ting, en annen ting er at jeg faktisk synes hun skriver dårlig. Ofte synes jeg hun lar ting henge igjen litt i løse lufta, slik at boka på en måte får tråder som blir hengende igjen i løse lufta. Generelt hadde jeg inntrykk av at det rett og slett var dårlig flyt i språket, noe som gjør boka litt slitsom å lese.

Kort sagt er dette en bok jeg vil anbefale venner og kjente å holde seg unna.

19 kommentarer til «Nattsøsteren av Unni Lindell»

  1. Har akkurat lest denne boken til Lindell og jeg ble absolutt ikke overbevist! Det blir rett og slett for mye å holde styr på…! Og etter å ha ventet på slutten i lang tid, bryr man seg ikke om hvordan den slutter pga. for mye «løse tråder». Dama kan skrive, det er det ikke tvil om…men har lest bedre krimromaner enn denne!!!

  2. Seint ute dette, men jeg ble så begeistret over endelig å finne noen som tør påpeke at Lindell faktisk skriver dårlig… at jeg måtte henge meg på. Hun har gode oppslag, det skal hun ha. Men for oss som oppflaska på Hillary Waugh, Georges Simenon, Ed McBain og Sjöwall og Wahlöö gjør det VONDT å lese en som skriver så elending om politietterforskning!

  3. boka er en av de beste jeg har lest, samme om hun ikke har gjort noen bekgrunns sjekk på området, det gjør ingenting for bokens sans og mening, så hvor for du tar opp dette skjønner jeg ikke helt

  4. Det fine med blogg er at jeg jo kan mene akkurat hva jeg vil! 😉 Og for meg var dette et element til stor irritasjon. Når hun skriver om miljøer jeg kjenner godt på en måte som nører oppunder fordommer skaper det ikke leserglede for meg. I tillegg var det en rekke andre punkter som gjorde at jeg ikke likte boka. Men dette er blogg, og da skal man ikke skrive en avhandling om temaet synes jeg. 😉

  5. jeg kjenner ikke det livemiljøet, men forstår at det er irriterende når Lindell setter det i dårlig lys. selv synes jeg boka var ganske bra, men alle har vel sin smak! 😀

  6. Jeg elsker boka, og har til og med lest den opptil flere ganger! Hun skriver på en måte som får meg til å leve meg skikkelig inn i det!

  7. Jeg har lest slangebæreren, drømmefangeren, sørgekåpen og nattsøsteren og sett filmen til orkestergraven og jeg synes at nattsøsteren, som var den første jeg leste av bøkene, var kjempe bra og kanskje den beste av bøkene. Det var den som fikk meg til å like Unni Lindell som forfatter og fortsette og lese bøkene hennes. Jeg kjenner ikke til dette livemiljøet og jeg husker faktisk ikke at de ble nevnt i boken en gang (det er vell kanskje 3 år siden jeg leste den nå).

    Ville bare dele at jeg liker boken 🙂

    1. Nina: I boka er det en stor greia at en gruppe ungdommer mistenkliggjøres i saken. De beskrives som noen tullinger som løper rundt i skogen og dreper høner. Dette er ungdommer som liksom tilhører live- og goth-miljøet, men gir et veldig skeivt og uriktig bilde av disse subkulturene. Jeg kjenner til at en ungdom ble forbudt av sin mor å være venn med ei jeg kjenner fra dette miljøet fordi hun trodde at det var sånn det var etter å ha lest boka. Kjempetrist. I tillegg reagerer jeg som sagt på dårlig språk i boka, samt en rekke andre ting.

  8. Har nettop lest boka selv. Det var et prosjekt på skolen, og siden jeg har hørt mye bra om denne nattsøsterboken, leste jeg den. Jeg må si meg fulstendig enig i at boka er elendig. missforstå meg rett, det er nå slik at hun skilder fantastisk bra, men hællingern når skal ho komme til poenget? det er jo kun slik at denne Cato Isaksen flyr hit og dit i hytt og pine uten å komme en centimeter vidre. Åhhhh, jeg følte at det var ett fett hvem som kidnappa Kathrine bare jeg kunne bli ferdig med boka!

  9. Jeg synes virkelig det du sa der oppe ikke stemmer overens med boken i det hele tatt. Jeg er tretten år, og jeg elsket boken. 😉 Og elsker måten Unni Lindell skriver på generelt.

      1. Har lest en del bøker jeg og, moren min er bokhandler.. Men denne boken skilte seg ut fra mange jeg har lest før, og den var virkelig god.

        1. Smak og behag. Jeg likte ikke boka pga. så mangt, men særlig fremtredende var det dårlige språket, sprikende tråder, og ikke minst total mangel på troverdighet. Lindell beskriver subkulturer jeg kjenner svært godt på en helt uriktig måte. Enhver seriøs forfatter med respekt for seg selv, og ikke minst for menneksene h*n skriver om, sjekker ut det h*n skriver om, og bygger det ikke opp på usanne fordommer. Det er rett og slett forkastelig!

Det er stengt for kommentarer.