Nina Karin Monsen og ordene.

I dag er dagen: Fritt ord-prisen deles ut til filosof Nina Karin Monsen, spesielt kjent for sine utspill mot den nye ekteskapsloven og homofile. Prisutdelingen har skapt mange sterke reaksjoner: Kim Friele har blant annet levert tilbake sin pris i protest og LLH hadde en protestmarkering på Plata i Oslo under utdelingen. «De mest profilerte homokjendisene holdt seg vekke fra motmarkeringen mot prisutdelingen til Nina Karin Monsen, men omtrent tusen personer fant likevel veien til Oslo S», skriver VG Nett.

Forfatter Guro Sibeko reagerer også på utdelingen av prisen:

– Du tar liv ved å gi Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen. Ja, hun må få lov til å si det hun vil, men til nå har vi kunnet le av hennes absurde meninger. Fritt Ord har høy respekt i samfunnet, og ved å gi henne en pris er du med på å legitimere hennes standpunkter, sier Sibeko.

Anne Holt og Tine Kjær sier at «[s]eieren er vår, men den har en bitter smak av nederlag.»

Monsen kommer i disse dager ut med boka Kampen om ekteskapet, som skal være nevnt i begrunnelsens til Fritt ord. Stian Bromark i Dagbladet slakter boka og sier at

Nina Karin Monsen, i likhet med en del kristne miljøer i Norge, er motstander av den nye ekteskapsloven som trådte i kraft ved nyttår, en lov som sidestiller heterofile og homofile ekteskap. Samtidig er det blitt åpnet opp for assistert befruktning for homofile. Monsen vil reversere loven, fordi ekteskapet er hellig og alle barn har krav på å vite hvem ens biologiske mor og far er.

Temaet kunne vært gjort unna på 7 000 tegn, altså standard kronikklengde. For å få boka opp i 263 sider, har Nina Karin Monsen vært nødt til å si det samme på ulike måter og med stigende engasjement. Budskapet hamres inn, krydret med ulogisk argumentasjon, ville påstander, uendelig mange skrivefeil og annet slurv og selvmotsigelser. Ett sted heter det at donormarkedet får sine råvarer fra «fattige mennesker, samt mennesker som ikke nødvendigvis er religiøse eller psykisk modne og sunne mennesker». Et annet sted heter det at donorene nok er «høye, pene, kjekke og flinke».

(…)

«Kampen om ekteskapet og barnet» burde aldri vært utgitt, og det skyldes ikke innholdet, som er mainstream kristentenkning. Det skyldes at boka er sakprosa på et lavmål. Det er argumentasjon på sitt minst presise. Det er logikk på sitt mest tåkete. Det er debatt på sitt mest fordummende. Boka gir oss ikke en friere debatt, men et mer forpesta debattklima. Hvis dette er gjennomreflektert, så har tusenvis av norske studenter gjennom flere år blitt rundlurt av Arne Næss.

Jeg er på ingen måte enig med Monsen, men jeg kunne tenkt meg å lese boka, om ikke annet så for selv å kunne kritisere den…

5 kommentarer til «Nina Karin Monsen og ordene.»

  1. Kunne tenkt meg å lese boka, av circa samme grunn som deg. Jeg er ikke enig med Monsen når det gjelder det som berører selve ekteskapet, men mener hun har et poeng når det gjelder barns rett til å kjenne og vokse opp med sitt opphav, men det gjelder heller ikke bare likekjønnende par som velger (anonyme) donorer. Og så er jeg vel kanskje tilbøyelig til å ville lese boka hennes, siden jeg ikke liker demonstranter som buer på andre mennesker, uansett hva de mener.

  2. Ikke minst alle barna som blir født hvert år med minst èn (heterofil) forelder som ikke vil ha dem. Hvordan er det verre å ha to mødre eller fedre som VIRKELIG vil bli foreldre?

  3. Kan ikke du lese boka, så slipper jeg å gjøre det? Jeg er ikke egentlig imot å gi prisen til noen med motsatte meninger av mine egne (det skal vel ikke være en «fritt ord for de liberale på venstresiden»-prisen), men det høres jo ikke iflg. Dagbladet ut som om hun verken sier noe særlig modig, nytt eller velartikulert. Og da lurer man jo på hvorfor hun fikk den. Ser frem til fremtidig post etter at du har pløyd deg gjennom mesterverket..

  4. Hennes kritikk av sæd- og eggdonasjon berører ikke bare lesbiske eller homofiles bruk av dette, men også heterofiles. Det er jo snakk om å sette barn til verden på en måte som har den nødvendige følge at vedkommende ikke vil få vokse opp med halvparten av sitt opphav. Jeg syns egentlig det er ganske skummelt at ikke flere – folk av alle legninger – bekymrer seg over det.

  5. Når jeg mener Nina Karn Monsen ikke fortjener prisen, er det ikke pga meningene hennes, men fordi hun er så langt unna «gjennomreflektert» (se Seierstedts begrunnelse for tildelingen) som det er mulig å komme.

Legg igjen en kommentar til Mari Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.