Høytleseren av Bernhard Schlink.

Det var først da jeg var i London i romjula jeg ble gjort oppmerksom på denne boka. Overalt kunne man se plakater som reklamerte for filmen The Reader, og mens jeg stod og kikket på den ene plakaten, gikk en ung mann forbi meg, kikket på meg og sa «See it! It’s great!» På plakaten stod det også at den var basert på ei bok, og det tok meg ikke lang tid å finne ut at boka opprinnelig var skrevet på tysk og at det fantes en norsk oversettelse.

HøytleserenNoe annet jeg også fant ut kjapt var at boka fantes på mitt nye bibliotek, og i februar ble den med meg hjem. Det skulle alikevel gå litt tid før jeg fikk somlet meg til å lese den, men da jeg først var i gang tok det ikke mange dagene å lese den ut. Den var faktisk relativt lettlest. Språket fløt godt, selv om jeg innimellom kunne merke at boka var oversatt fra tysk. Jeg kan riktignok ikke tysk, men det er lett å se når enkelte ting ikke føles naturlig på norsk. Nå var ikke dette et gjennomgående problem, og det plaget meg heller ikke, for boka i seg selv var så vakker.

Høytleseren av Bernhard Schlink handler om Michael, og han er femten år da vi møter ham i starten av boka. En dag han er ute og går, er han uheldig og kaster opp rett utenfor et hus. En kvinne tar seg av ham, og følger ham hjem. Moren ringer legen, og de finner ut at han har gulsott. Etter et lengere sykeleie forteller han sin mor om kvinnen, og hans mor får ham til å kjøpe en bukett blomster og gå og besøke kvinnen og takke henne.

Møtet med den tjue år eldre kvinnen, Hanna, blir starten på et forhold mellom dem to. Aldersforskjellen til tross, det blir en intens vår og sommer. Hun elsker at han leser høyt for henne, gjerne gamle klassikere. Så plutselig en dag forsvinner hun, uten å etterlate seg spor.

Det er først mange år senere han ser henne igjen. Som jusstudent følger han en rettsak mot en gruppe kvinnelige konsentrasjonsleirvoktere, og under denne oppdager han at Hanna er en av de tiltalte.

Historien i seg selv kunne gjort dette til ei intens bok, men det er den ikke. Schlink skriver på en lavmælt og vakker måte, som gjør at det hele blir gripende og vakkert. Dette er virkelig ei bok for alle litteraturelskere. Den handler dog ikke kun om litteratur, men også om seksualitet, fortielse og menneskers handlinger i ekstreme situasjoner.

Jeg går og håper på at filmen skal finne veien til Hammerfest, for den har jeg virkelig lyst til å se!


YouTube-link

4 kommentarer til «Høytleseren av Bernhard Schlink.»

  1. Tilbaketråkk: bøker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.