The Time Traveler’s Wife: filmen.

The Time Traveler's WifeJeg hadde lenge gått og ventet på at filmen The Time Traveler’s Wife skulle settes opp på kino. Det begynner å bli lenge siden jeg leste boka, men da jeg fant ut at den skulle bli film, ventet og ventet jeg på at den skulle komme på kino. Desverre ble den aldri satt opp på kino i Norge, men gikk rett på DVD (merkelig nok), og i går fikk jeg endelig sett filmen.

Noen av mine kollegaer (og tidligere kollegaer) samlet oss i biblioteket for å se filmen. Der har vi et rom vi kan sette opp projector og henge opp lerret, så det ble nesten litt som å være på kino. Bortsett fra at i tillegg til snacks kunne vi kose oss med noe godt i glasset. Og jeg må nok si at i denne sammenheng overskygget det sosiale filmen.

På det norske bokomslaget (jeg leste riktignok boka i engelsk utgave) står det følgende:

Denne storslagne kjærlighetshistorien handler om Clare og Henry, som har kjent hverandre siden Clare var 6 år og Henry 36. De gifter seg når Clare er 22 og Henry 30. Henry reiser i tid. Uten forvarsel forsvinner han til fortiden eller fremtiden. Reisene kan være opplevelsesrike, men også skremmende og farlige. Henrys forflyttinger i tid er en hemmelighet som bare Clare kjenner til. Deres liv sammen er intenst og annerledes, preget av dyp kjærlighet. Men kjærligheten er utsatt for store prøvelser. Er den likevel så sterk at den kan overvinne tid og rom?

Selv om det er ei god stund siden jeg leste boka, husker jeg at jeg likte den svært godt. Derfor ble jeg skuffet over at filmen kun var middels. At det er en rekke ting i boka de ikke får med seg i filmen er slikt jeg kan leve med, men jeg kan definitivt ikke huske boka som romantisk klissete. Filmen hadde definitivt klissefaktor. Til tider kvalmende. Men den hadde også noen morsomme scener, som dro den litt opp igjen. Derfor vil jeg ikke si at filmen var dårlig, den var sånn midt på treet. Og det passet selvsagt godt å se den med andre bibliotekarer på et bibliotek.

7 kommentarer til «The Time Traveler’s Wife: filmen.»

  1. Jeg synes boka var bare sånn litt over middels, men det har ikke skremt meg fra å ville se filmen 🙂 Tror nok jeg kommer til å se denne. Uansett hørtes det jo koselig ut å se filmen sammen på biblioteket.

  2. Jeg elsket boken og ble veldig skuffet over filmen. Vel, det er kanskje litt sterkt sagt, men jeg syntes ikke den var på langt nær så god som boken.
    Det hørtes ut som en koselig måte å se film på, tror jeg skal nevne det for vår biblioteksjef 🙂

    1. Jeg tror at hvis det ikke var så lenge siden jeg hadde lest boka ville jeg antakelig blitt enda mer skuffet.

      Vi har tidligere sett «The Librarian». Hysterisk morsom å se hvis man er bibliotekar. 😉

  3. Enig, – filmen var ikke spesielt bra i forhold til boka. Tenkte i etterkant: var boka virkelig så klissete? Men uansett: det var hyggelig å se den, særlig sammen med dere og jeg koste meg, jeg – lot kliss være kliss og lot tankene falle på den gode leseropplevelsen jeg hadde for noen år siden, og så nøt jeg bildene. Også er jo Henry så kjekk i filmen *sukk*, det veier opp mye det. Kjærlighetsfilm er kjærlighetsfilm. Boka var mye mer..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *