The Hunger Games-triologien av Suzanne Collins

Hvis du har lest bloggen min før dette innlegget, burde det neppe komme som en overraskelse at jeg nå har lest bøkene i The Hunger Games-triologien av Suzanne Collins. Det har vært litt av en tur, for dette har vært slikebøker uten like, spesielt de to første var vanskelige å legge fra seg. De har påført meg søvnløse netter og ufokuserte dager. Og nå er jeg ved veis ende, og tenkte jeg skulle si noe om dem.

The Hunger Games

Handlingen er lagt til et Nord-Amerika i framtiden, Panem, delt i 12 distrikter og et hovedsete (Capitol). Omtrent 75 år tidligere gjorde distriktene et forsøk på å gjøre opprør mot Capitol og deres undertrykkelse, men dette ble slått hardt ned, og det daværende 13. distriktet ble jevnet med jorden. Som straff på forsøket på opprør, må de gjenværende 12 distriktene sende to barn, en gutt og ei jente, til en arena laget av de såkelat «game makers», for å spille et spill på liv og død: The hunger Games. Representantene blir trukket ut i et lotteri, som alle barn i alderen 12 til 18 må delta i. Når vi møter vår heltinne Katniss, er dagen for å trekke t deltakere for de 74th Hunger Games kommet, og det som ikke må skje skjer: Hennes lillesøster Prim blir trukket ut, og Katniss stormer fram og melder seg frivillig til å ta søsterens plass. Og dermed er vi i gang…

Og når vi er inne på Katniss. Som sagt, hun er vår heltinne. Og hun er virkelig en heltinne etter min smak. Hun er sterk og smart, men hun er ikke på noen måte perfekt. Hun, og egentlig alle de andre karakterene i historien, framstår for meg troverdige. De fleste er mennesklige, og har sine feil. For ikke å snakke om at vi gjennom historien opplever karakterutvikling. Ikke bare hos vår heltinne, men vi kan se det tydelig i Prim, uten at jeg ønsker å gå inn på detaljene rundt, da jeg ikke vil røpe for mye.

Disse bøkene er noen av de mest spennende bøkene jeg har lest. Her snakker vi får-ikke-sove-om-natta-fordi-ma-må-vite-hva-som-skjer-videre-spennende. Jeg skal ikke påstå at dette er verdens første dystopi som berører temaer som meningsløshet med vold, samfunnskritikk, søskekjærlighet, kjærlighet, og alt det der, men det er måten Collins forteller det hele på som gjør bøkene så bra. Dette er hva jeg kaller «slukebøker».

Nå som jeg er ferdig med bøkene føler jeg meg faktisk litt tom. Det har vært en intens leseopplevelse, og jeg har veldig lyst til å lese noe av det andre hun har skrevet, for eksempel The Underland Chronicles. Men akkurat nå skal jeg lese en del andre bøker som ligger og venter på meg.

13 kommentarer til «The Hunger Games-triologien av Suzanne Collins»

  1. Så flott at du likte bøkene, Elin! Dette er en flott trilogi, jeg tror jeg må lese den igjen snart for jeg lot det gå litt for lang til mellom hver bok. For meg ble første bok stående som enestående mens de to andre ikke helt fulgte opp etter min mening, men det var fortsatt bra.

  2. Slukebøker ja, det var det for meg også. Jeg også satt igjen med en litt sånn tom følelse etter å ha lest den siste boka. Visste liksom ikke helt hva jeg skulle gjøre, når jeg de siste fem dagene hadde brukt all min fritid på å lese de bøkene.
    Hvis du leser noe mer av Collins, blogg litt om det og da! Vurderer å gjøre det selv, etterhvert 🙂

  3. Jeg er litt misunnelig på de som leste de samlet, selv hang jeg på hjørnene og synes ventetiden ble veldig lang mellom bøkene. Det er jo som nevnt bøker man sluker på innpust og det er det slitsomt å vente i flere mnd-er (år), bare for å lese ut boka på noen timer -)). Ellers er jeg enig med Mari i at den første var best.
    Siste boka er jeg litt amivalent til – (hater epiloger)

    1. Jeg er veldig glad for at jeg ventet med å lese bøkene, slik at jeg slapp å vente mellom hver bok. Ikke leser jeg så fort at jeg ble ferdig på noen få timer heller, brukte nok noen dager.

      Forøvrig er jeg heller ikke noen fan av epiloger, men ser man bort i fra den, så var siste bok veldig spennende, syntes jeg.

  4. Da har jeg kommet meg igjennom «The hunger games» og har nettopp startet på bok to. Fikk tak i bøkene til Kindle-appen og har lest på iPod Touchen min.
    Jeg synes i grunnen boka var helt grei, men den har ikke fenget meg like mye som du tydeligvis ble. Den var fornøyelig og lettlest, og på mange måter minnet skrivestilen meg om Twilight (dog med en mer interessant hovedperson).

    Blir spennende å se hva de gjør ut av filmen. Traileren ser ihvertfall grei nok ut, selv om en del kostymer og karakterer (Cinna?) ser ut som alt annet enn hva jeg hadde i tankene.

Legg igjen en kommentar til Sigrid Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.