Kategori: lesebrettest

Først har jeg en innrømmelse å komme med: I motsetning til de tidligere lesebrettene er ikke dette brettet lånt, men det er mitt. Etter å ha kikket på et tilhørende Fylkesbiblioteket i Finnmark, fant jeg ut at jeg ikke ville vente meg å kjøpe meg et eget, for så nær som farget e-blekk, så var dette midt i blinken!

Sony PRS-350 er et lesebrett med en skjerm på fem tommer, noe jeg synes er en flott størrelse. Det er utrolig lite og lett, at det smidig går ned i veska, og er veldig fint å holde i når man leser på senga om kvelden. I tillegg har den det aller nyeste innen e-blekk, nemlig E Ink® Pearl. Dette er så skarpt og papiraktig at det er like godt å lese på som vanlig papir!

En annen ting jeg likte godt var ordbokfunksjonen. Med brettet følger en liten «penn», som til vanlig oppbevares oppe til høyre på brettet. Med denne pennen kan man «klikke» på det engelske ordet man lurer på hva betyr, og man får en definisjon nederst på skjermen. Veldig greit! Man kan også gjøre notater i bøkene sine, men dette er ikke en funksjon jeg har brukt så mye, siden jeg ikke bruker å skrive notater i bøkene mine. Man kan også markere i bøkene med «markeringspenn», som også ligger under notatfunksjonene.

Å overføre bøker til lesebrettet er også veldig enkelt. Det følger med et «bibliotek» (library), det vil si et program som holder orden på bøkene du laster ned. Man importerer filene lett til dette programmet, og man kan synkronisere brettet mot PCen eller bare «dra» bøkene over til brettet. Å installere programmet var så enkelt at jeg ikke engang gadd å se på bruksanvisningen som fulgte med!

I motsetningen til Cybook Opus, som jeg testet tidligere, er dette brettet kjapt. En annen ting jeg liker ved det er dets uavhengighet. Jeg slipper det jeg likte minst med Kindle: Jeg er ikke avhengig av Kindle-formatet, men Sony, som er uavhengige, støtter flere format.

Det er også veldig enkelt å manøvrere seg rundt på brettet. Man kan enten bla ved å berøre skjermen, eller man kan klikke fram og tilbake på knappene nede under skjermen. Der finner man også knapper for «hjem», instillinger o. l. Man kan også stille inn i flere skriftstørrelser, skulle man ønske dette.

Jeg vet ikke om jeg er blendet av min forelskelse i dette brettet, men slik teknologien er i dag, har jeg ikke noe negativt å si om brettet. I hvert fall ikke etter mine personlige forhold. (Og dette er jo selvsagt privat, personlig synsing, jeg er ikke noen teknologisk ekspert! Da får du heller gå til et magasin som spesialiserer seg på dette).

Gleder meg til å reise uten å ha med meg en bunke bøker, og til å kunne lese PDF-dokumenter uten å skrive ut en hel regnskog…

I noen dager for litt siden fikk jeg låne en Samsung Galaxy Tab, og det er denne som regnes for å være den sterkeste konkurrenten til Apples iPad. Igjen vil jeg presisere at det er dens funksjon som lesebrett jeg har testet denne. Jeg er klar over at den er noe mer, et multimediabrett, men dette er ikke noe jeg kommer til å legge vekt på her, da det ikke er relevant for min test.

Galaxy Tab som lesebrett.

I likhet med iPad, er ikke denne ideell hvis det er et lesebrett du ønsker deg. Den er grei å bla i, men med sin svarte bakgrunn og hvite tekst syntes jeg kanskje den var litt mer anstrengende å lese på enn de andre jeg har testet. Å finne tilbake til det stedet i boka du var i boka er også lett, da dette er noe den gjør automatisk for deg.

Som de andre lesebrettene, hadde også denne en søkefunksjon med ordbok. Dette ordboksøket var helt greit, og fungerte bra. Noe jeg ikke syntes var så bra, var at man ikke kan lage notater i teksten. Personlig har jeg sjeldent behov for dette, men siden dette er en fubksjon mange setter pris på, synes jeg det var et stort minus med Galaxy Pad. Man kan dog søke i både tekst, og når man er på bokhylla kan man søke blant titler, noe som helt klart er en fordel.

En annen ting jeg ikke like med Galaxy Tab var skjermen: Man er avhengig av skjermens egne lys, men dette lyset hadde innimellom plutselig en tendens til å justerere seg, noe jeg fant svært ubehagelig for øynene. I tillegg hadde skjermen et gjenskinn, som heller ikke var behagelig.

Galaxy Tab som multimediabrett.

Generelt sett syntes jeg kanskje Galaxy Tab var litt treig, men ikke plagsomt, slik som Cybook Opus. Formatet likte jeg definitivt bedre enn iPad, da den er betraktelig mindre og lettere. Den er med andre ord lettere å håndtere, selv om jeg merket at jeg etter en tids bruk følte det litt anstrengende.

Galaxy Tab er egentlig en telefon, men litt i største laget for denne bruk, synes jeg. Den er langt større enn andre smarttelefoner, og gir deg litt følelsen av de enorme mobiltelefonene man hadde før i tiden.

Å laste ned e-bøker og andre filer er enkelt, både når man er direkte på nett og via egen PC. Det er også lett å finne tilbake til filene, da man har et mappesystem, i motsetning til iPad, hvor det er nærmest umulig å finne tilbake til nedlastede filer, da man ikke selv kan lage mapper.

Jeg svaner også et tastatur. Selv etter en del bruk, blant annet en hel dags twitring, følte jeg det å ikke ha et skikkelig tastatur hemmende. Da er det bedre med en liten min-PC til Internett-bruk.

Samsung Galaxy Tab er definitivt ikke noe jeg personlig ville kjøpt meg, og jeg synes definitivt ikke den egner seg godt som lesebrett. Jeg holder med andre ord fortsatt en knapp på Kindle 3 blant de jeg har testet så langt.

Bookeen Cybook Opus er lesebrettet man kan få kjøpt på Digitalbok.no, og det var dette brettet jeg lånte med meg hjem for å teste denne onsdagen. Jeg var veldig spent på hvordan det ville være å teste nok et lesebrett som benytter seg av e-blekk så kort tid etter at jeg testet Kindle 3.

Cybook Opus er et lite og lett lesebrett som ikke tar stor plass i veska. Den er sånn sett en veldig kjekk sak å skulle ha med på reiser. I likhet med Kindle 3 bruker også denne e-blekk, og er dermed svært behagelig å lese på. I tillegg er den grei å navigere rundt på, i hvert fall så lenge jeg leste e-bøker i ePub-format. Det var hakket mer klønete med PDF-filer, men det gikk jo greit, det også. Selve lesebrettet er med andre ord godt å lese på, og fungerer greit.

Ting jeg ikke likte med Cybook Opus var først og fremst at det var veldig treigt. Det tok ualminnelig lang tid å starte brettet, og først lurte jeg på om det rett og slett ikke fungerte! Det samme gjalt da jeg hadde lastet ned bøker til brettet, skjermen viste at den stod plugget inn i PCen, selv om jeg haddet koblet den fra for lengst. Hadde treigheten bare vart noen sekunder hadde jeg nok ikke reagert så sterkt, men jeg er sikker på at det tok minst ett minutt.

Skulle du være på ferie uten tilgang til PC og går tom for lesestopp, kan du ikke bare koble deg opp mot et nettverk og laste ned ei ny bok. Cybook Opus har nemlig ingen mulighet til dette. Den eneste muligheten du har for å få bøker over på dette lesebrettet er å koble den til en PC og laste dem over. I og for seg kanskje ikke et stort problem, men et lite minus, spesielt sammenliknet med Kindle 3.

Alt-i-alt er dette et greit lesebrett, lett å håndtere og veldig lite og praktisk å ha med i veska, men treigheten og den begrensede muligheten til nedlasting av bøker trekker desverre ned.

Kindle 3 er det andre lesebrettet jeg tester. Jeg fikk låne det over helgen, og jeg må innrømme at jeg er litt forelska.

Kindle 3 er et lite og lett lesebrett, og med sin e-ink, eller e-blekk, er det svært godt å lese på. Det er som å lese på papir, med like gode kontraster. I tillegg kan man stille inn i forskjellige skriftstørrelser, noe som er svært hendig spesielt for PDF-dokumenter.

Jeg likte også veldig godt hvor enkelt det var å bruke. Man kunne bla frem og tilbake med knapper på brettets side, og det var generelt enkelt å navigere seg rundt. Å markere teksten var også enkelt, og man kunne legge inn egne notater til tekstbiten man markerte.

Nedlastning til lesebrettet var også kjempeenkelt. Jeg lastet ned et par PDF-dokument, samt gratis e-bøker fra nettet, og jeg bare lastet det ned rett til brettet via PCen. Jeg hadde faktisk ikke trodd det skulle gå så lett! Jeg hadde Kindle 3 koblet til PCen, og lastet det ned som om jeg skulle ha lastet ned til hvilken som helst annen mappe på PCen.

Det er også mulig å koble seg opp mot web med Kindle 3, og det er også relativt enkelt. Men siden lesebrettet bruker e-blekk, blir alle sidene svart-hvitt. Med andre ord er det ikke optimalt til webbruk, men det funker på et vis. Og uansett, Kindle er ikke utviklet for å brukes først og fremst til web, men som et lesebrett. Og til det fungerer det utmerket!

Fylkesbibliotekets avdeling i Hammerfest tester for tiden ut forskjellige lesebrett. Selv om jeg ikke jobber der, så har det sine fordeler at de er samlokalisert med oss: Jeg har fått æren til å være med på å teste, og denne gangen er det iPad jeg tar en nærmere kikk på.

Jeg har allerede blogget om mitt aller første møte med iPad. Det var dog en smule begrenset, så jeg fikk den med hjem for å teste ut med nett.

iPad som lesebrett.

Å skulle starte å bruke iPad som lesebrett var neimen ikke enkelt. For å kunne lese e-bøker må man ha en «app» som heter iBooks, og tro det eller ei: Denne kommer ikke med som en standard-app. Dette overrasket meg mildt sagt! Men problemet stanset ikke der: For å kunne laste ned iBooks (som i og for seg er gratis), må man ha en iTunes-konto. Og for å kunne opprette en iTunes-konto må man legge inn sine kredittkortdetaljer. Ja, du leste riktig: Man må legge inn disse opplsningene selv om man ikke skal betale for noe. Logisk? Nei, det synes ikke jeg heller. Jeg er definitivt ikke begeistret for å skulle legge igjen slike opplysninger ten videre… Men for å skulle kunne teste dette som lesebrett, så må man altså ha iBooks. Så da var det ikke annet å gjøre enn å skaffe seg en konto og få lastet ned iBooks. Når man først hadde fått lastet ned denne var det duket for lesing.

Når man er vel inne i iBooks kan man få listet bøkene man har lastet ned enten ved et bokhyllebilde, eller ganske greit ei liste. Man har også en søkefunksjon, som gjør at man lett kan søke for å finne den boka man er ute etter, så fremt man eier den. Ved å klikke på boka man ønsker å lese, så åpnes den, og skulle du ha lest den tidligere, vil den åpne seg der du slapp. Du har også mulighet til å sette i et «bokmerke», slik at du evt. lett finner tilbake senere. Det finnes også andre eboksapplikasjoner for iPad, som man nok bør laste ned, spesielt for å få et bedre utvalg av bøker.

Å bla i eboka var også ganske greit, et lite «tapp» med fingeren, så vendte sida seg. Det eneste kunne være hvis man var i bevegelse el. l., og kom borti skjermen ved et uhell, og så plutselig bladde den flere sider du egentlig ikke hadde tenkt… Ellers var det enkelt å navigere seg fram og tilbake. Dessuten kan man søke i selve boka, og på kapitteloversikten er det bare å klikke på det kapittelet man ønsker å lese.

Å lese på skjermen var som å lese på en PC-skjerm. Kan nok bli slitsomt i lengden, så det er viktig å legge den vekk med jevne mellomrom for å hvile øynene.

Helhetsinntrykk.

Da jeg testet iPad først og fremst som et lesebrett, skal jeg ikke gå i detalj rundt det andre. Det finnes en mengde ulike «apps» man kan installere, og man kommer seg lett på web med Safari. Som en nett-dings ville jeg dog heller ha gått for en mini-PC, da iPad har sine begrensninger. Blant annet har den ikke et tastatur, men man kan skrive ved å få opp et tastatur på skjermen. Så vidt jeg kunne se var det ikke mulig å få norsk tegnsetting på dette, men det kan være jeg ikke kikket godt nok på instillingene. «Tastaturet» var OK, men ikke noe mer. Det var også en del andre funksjoner jeg er vant med fra PC jeg savnet.

Som jeg nevnte i det forrige innlegget mitt, er iPaden litt i største laget etter min mening. Jeg har små hender, og å skulle holde med den ene og navigere med den andre kunne til tider bli tungvint. Den er dessuten litt tung, så etter en stund kjente jeg at jeg ble sliten i nakke og skuldre. Å skulle lese på senga, som så mange liker, var også upraktisk på grunn av tyngde og størrelse.

Alt-i-alt er iPad etter min mening et middelmådig lesebrett, og størrelse og tyngde trekker helt klart ned. Det er også en del småting jeg ikke har tatt med her som gjør at det absolutt ikke er noen favoritt. Etter å ha testet dette er jeg sikker på at dette ikke er en «duppeditt» jeg ønsker å eie – da går jeg heller for en mini-PC!