Forfattere som ikke har skjønt det?

I fredagens utgave av A-magasinet har forfatter Vetle Lid Larssen et innlegg om hva en bibliotekar skal være, og hva vi skal drive med. Han prøver, ved hjelp av ironi i følge noen, å få fram et budskap, og han skriver blant annet:

Vi har ikke bibliotekarer for at de skal følge med i tiden. Bibliotekarer skal følge med på det som er bortenfor tiden; den lille oasen som er igjen hvor det ikke handler om cash, fart og siste oppdatering. Bibliotekarer har én oppgave: holde kjeft og se interessante ut. Og så, nesten så vi ikke merker det, skal de snike den lille boken frem til oss – den vi nesten hadde tenkt på selv, men liksom bare ikke helt greide å komme på, for bibliotekarer er intelligente, klartskuende, belest på en diskret måte, vennlige og underbetalte.

Slik jeg ser det, forsøker han, tross sin eventuelt ironiske penn, å si at mange bibliotekarer i dag fokuserer på alt annet enn hva han selv ønsker at et bibliotek skal være. Det er kanskje ikke unaturlig for en forfatter å ønske seg et bibliotek hvor hovedvekten er på bøker?

Men det er én ting jeg ikke helt skjønner: Hvorfor skal det alltid være så svart/hvitt? Jeg er veldig klar over at mennesker i stor grad har det med å ha en veldig dual tankegang: Vi tyr ofte til enten/eller, og strekker oss kanskje til både/og. Kanskje. Selv synes jeg vi bør rive av oss skylappene og se framover i tid, for om vi synes virkeligheten kan framstå noe kaotisk nå, blir den neppe mindre kaotisk.

Jeg har helt sikkert mange kjepphester når det kommer til bibliotek, og en av dem er at biblioteket gjenspeiler samfunnet. Biblioteket er et mangfoldig sted, og det er viktig at det er romslig og høyt under taket. Vi skal ha plass til dataspill, e-bøker, arrangementer, spillkvelder og annet nytt og uvant. Det betyr ikke at vi utelukker bøkene. Som Liv Sæteren, biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek (folkebiblioteket i Oslo), sier: «Bøkene skal ikke oppta all plass, men være tilgjengelige og spille sammen med de andre informasjonsverktøyene.» (Dagsavisens nettutgave, 10. februar 2009). Bøkene skal med andre ord ikke forsvinne ut av biblioteket, men må innfinne seg med å også gi plass til andre medier, deriblant dataspill.

Med andre ord: Jeg er strekt uenig i at bibliotekarer ikke skal følge med i tiden. Samfunnet står ikke stille, og det kan ikke vi bibliotekarer gjøre heller. Da vil vi etterhvert utspille vår rolle og forsvinne. Og det ønsker vi vel ikke?

«The future is now!»

Bringsværd og det eventyrlige.

Lørdag 4. desember 2010 hadde Hammerfest bibliotek besøk av Tor Åge Bringsværd som holdt foredraget «Det eventyrlige». Det var et veldig flott foredrag, og Bringsværd fortalte mange kloke ting om fantasi, om det å skrive, møtet mellom forfatterens tekst og leseren og en masse annet. Jeg nikket enig til det han sa om god science fiction, og hvordan denne speiler vår egen samtid og ofte er samfunnskritikk, og jeg humret godhjertet til hans minne fra Kina, hvor han i et møte med et annet folkeslag sang av full hals Thorbjørn Egnes versjon av sangen «Her kommer Ole Brumm…»

Her er et lite klipp fra foredraget, med tillatelse fra forfatteren selv:

Musikkavdelingen på Deichman er pusset opp.

Sist jeg var i Oslo la jeg turen om Hovedutlånet, Deichmanske bibliotek. Jeg skjønte at det var lenge siden sist jeg hadde vært der, når jeg kom inn på musikkavdelingen og så at de hadde pusset opp! Det hadde blitt luftig og fint, og de hadde åpnet opp til et rom bak, hvor man blant annet kan låne PC og høre på streamet musikk helt gratis. Jeg synes det hadde blitt riktig fint.

Marsh’s Library: Irlands første offentlige biblotek.

Rett bak katedralen St Patrick’s i Dublin kan man finne en aldri så liten skatt! Gjemt bak en port og opp en trapp finner vi en perle som godt som aldri nevnes i guidebøkene: Marsh’s Library. Marsh’s Library ble bygget i 1701 av erkebiskop Narcissus March, og var det første offentlige biblioteket i Irland.

Foto © 2010 Elin Bekkebråten Sjølie

Jeg besøkte biblioteket da jeg var i Dublin i sommer, og ble slått av hvor vakkert det er. Intriøret er fortsatt slik det var for 300 år siden, med høye bokskap i mørk eik.Bokskapenes gavler er utskåret med bokstaver, samt en utskåret bispelue. Det finnes også tre «bur», hvor lesere ble låst inne for å kunne lese sjeldne bøker. Det hele har altså stått uforandret siden det ble bygget for over trehundre år siden.

Bibliotekets boksamling består av over 25 000 bind, og består i hovedsak av fire boksamlinger. Disse bøkene er fra det 16., det 17., og begynnelsen av det 18. århundrede. Men, den mest betydningsfulle samlingen i biblioteket er Edward Stillingfleet-samlingen. Stillingfleet var biskop i Worcester, og døde i 1699. I 1705 kjøpte erkepiskop Marsch samlingen, som bestod av nesten 10 000 bind, for 2500 irske pund. Siden testamenterte Marsh hele sin private boksamling til biblioteket, bortsett fra hans samling av orientalske håndskrifter, som gikk til Bodleian Library.

Jeg oppdaget biblioteket, da en av mine irske venner kunne fortelle om det. Han brukte biblioteket for å studere skrifter fra middelalderen for sin masteroppgave, og fortsetter nå med doktoravhendling om samme tema. Hans forlovede er min irske veninne gjennom flere år, og de er begge brennende interesserte i litteratur. De fant derfor ut at et besøk til dette vakre biblioteket ville være midt i blinken for meg under mitt besøk. De kunne ikke truffet bedre. Mens min venninne bedyret «I could live here!» ville jeg vært fornøyd med å kunne jobbe på et slikt sted.

Skulle du noen sinne befinne deg i Dublin vil jeg anbefale et besøk på det varmeste, spsielt hvis du har en anelse interesse for gamle bibliotek. Dette er unikt! Adressen er St. Patrick’s Close, Dublin 8.

Foto © 2010 Elin Bekkebråten Sjølie

Min arbeidsplass – med bilder!

De fleste bør vel ha fått med seg at jeg er bibliotekar, og de som ikke har det vet det altså nå. Og det er ingen hemlighet at jeg elsker jobben min. Her en dag tok jeg med fotoapparatet mitt på jobb og tok noen bilder, siden jeg hadde lest Stjernesøkerens innlegg om sin arbeidsplass. På Twitter utfordret hun oss sågar om å poste bilde av vårt kontor! Men å skulle ta bilde av kun kontoret mitt ville kanskje blitt kjedelig, så jeg tenkte jeg kunne ta bilder fra forskjellige steder i biblioteket.

Jeg starter med kontoret mitt. Etter å ha jobbet i skolebibliotek med kun en skranke nesten midt i biblioteket, var det deilig å komme til et sted med et eget kontor, hvor jeg kunne få fred og ro til katalogisering og annet indre arbeid. Å til stadighet bli avbrutt i det man jobber med kan være ganske slitsomt! Mitt nåværende kontor bærer preg av at det er barne- og ungdomsavdelingen jeg er «sjef» for:

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Bak skranken tilbringer man også noen timer. Jeg trives veldig godt der også, man treffer så mange hyggelige mennesker!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Inne på biblioteket har vi et galleri hvor det blant annet er hengt opp noen kasser med grønne planter. Det er ikke uten grunn biblioteket kalles for byens oase:

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Og her er inngangen barne- og ungdomsavdelingen:

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Vi forsøker dessuten å fronte flest mulig bøker:

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Jeg trives veldig godt på arbeidsplassen min. Det er et godt sted å være. Ikke rart dagene går fort!

Jay Walkers private bibliotek.

Jeg vil med dette anbefale alle å ta en kikk på nerden Jay Walkers private bibliotek. Du finner bilder og omtale i nettutgaven til Wired Magazine. De skriver blant annet:

Nothing quite prepares you for the culture shock of Jay Walker’s library. You exit the austere parlor of his New England home and pass through a hallway into the bibliographic equivalent of a Disney ride. Stuffed with landmark tomes and eye-grabbing historical objects—on the walls, on tables, standing on the floor—the room occupies about 3,600 square feet on three mazelike levels.

Det første som slår meg er hvor nydelig det er. Min andre tenke er «Er dette privat?! Fyren må være steinrik!» Vi vanlige dødlige må nok bare drømme om noe slikt…

Frivillig deltid må ikke forveksles med ufrivillig deltid!

For litt siden gikk det ut en melding på BibliotekNorge-lista om ledig stilling ved et bibliotek på 70%. Svarene lot ikke vente på seg, og debatten gikk. Som en reaksjon på debatten som gikk på lista skrev vår eminente nestleder i Bibliotekarforbundet følgende innlegg:

Det er all grunn til å gratulere Tysfjord bibliotek med denne 70%-bibliotekarstillingen. Men debatten har reist noen prinsipielle spørsmål om deltid som det kan være grunn til å kommentere. For det første så bør en skille mellom ufrivillig og frivillig deltidsarbeid. At noen av ulike grunner ØNSKER å jobbe deltid skal en respektere, og det finnes regler i arbeidsmiljølov og tariffavtaler som gir rett til å ta slike valg uten at det hindrer dem i å inneha en hel/større stilling i utgangspunktet. Ufrivillig deltid er noe annet. Det er bl.a. et strukturelt problem fordi det tradisjonelt har vært utlyst deltidsstillinger i kvinnedominerte yrker, ofte i kombinasjon med ubekvem arbeidstid/vaktordninger. Dette gjør det enklere for arbeidsgiver å sette sammen vaktplaner samtidig som det kan kamuflere et større permanent arbeidskraftsbehov. Summen av dette er at de som ønsker større stilling enn de har i dag, ikke får brukt sin arbeidskapasitet til nytte for samfunnet eller de må jobbe flere forskjellige steder. Uansett så taper de lønn, pensjon og andre rettigheter.

Dette er årsaken til at partene i arbeidslivet har fokus på å få bukt med UFRIVILLIG deltid. Likelønnskommisjonen v/Anne Enger pekte også på dette som et likestillingstiltak i sin rapport(2008). I hovedtariffavtalen til kommunal sektor heter det i §2.3.1. at ”Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak drøftes med de tillitsvalgte med mindre det er åpenbart unødvendig.” Og de som allerede er ansatt på ufrivillig deltid har fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling framfor at det foretas ny tilsetting jfr aml §14-3. Mye mer kan sies om dette, men budskapet for den som befinner seg i en slik situasjon må være:

Bruk fortrinnsretten! Meld fra til arbeidsgiver og personalavdeling om at du ønsker større stilling, uansett om noe er ledig eller ikke. Og følg med på ledige stillinger og gjør krav på dem.

Er du søker til en deltidsstilling som du gjerne vil ha, så søk den med forutsetning om at du tilbys større/hel stilling, men da må du være innstilt på å ta andre oppgaver i den ”økte” delen av stillingen enn den du søker på.

BF er opptatt av denne problemstillingen fordi vi vet at det er mange deltidsstillinger i bibliotek og at mange ønsker større stilling eller muligheten til å jobbe på ett sted. Samtidig vil vi forsvare den enkeltes rett til å velge å jobbe deltid der det er basert på den enkeltes eget valg og behov og kan begrunnes i lov- og avtaleverk.

Jeg ønsker alle debattanter og listemedlemmer en god sommer!

Mvh

Hanne Brunborg
nestleder Bibliotekarforbundet

Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg hadde uønsket deltidsstilling. Men det var enten det, eller ingen jobb. Valget var ikke vanskelig å ta. For å få endene til å møtes måtte jeg bruke av mine sparepenger, samt at jeg hadde to ekstrajobber. Det er neppe nødvendig å si at dette ikke gikk i lengden, man kan rett og slett bli utbrent.

At noen ønsker å jobbe deltid er én ting, men som Hanne Brunborg sier over her, «det finnes regler i arbeidsmiljølov og tariffavtaler som gir rett til å ta slike valg uten at det hindrer dem i å inneha en hel/større stilling i utgangspunktet». Stillinger bør, så langt det lar seg gjøre, lyses ut hele!

Drømmen om New York.

New York CityJeg må bare innrømme det: Jeg drømmer om å reise til New York.

Jeg drømmer om å bo minst én natt på The Library Hotel. Svinedyrt hotell, men bare tanken gjør meg litt ør. Å bo på et hotell hvor hver etasje med hotellets gjesterom er dedikert til de ti hovedkategoriene i Deweys desimalklasifikasjon må vel være enhver bibliotekars våte drøm…

Jeg drømmer om å besøke New York Public Library, nærmere bestemt Stephen A. Schwarzman Building. «Hovedbiblioteket» som ligger på Fifth Avenue og 42nd Street. Du husker kanskje biblioteket Carrie skulle gifte seg i i den første Sex and the City-filmen? Dét biblioteket, ja…

Jeg drømmer om å snuser rundt i flere av byens bokhandler. Om å sitte på en av byens mange kaféer med ei bok og drikke kaffe.

Med andre ord: Jeg sparer til New York-tur! Så, kanskje om et par-tre år?