Fra nyhetsbrev som kom på e-post fra Tronsmo:
Onsdag 17. juni kl. 15.00 åpnes en ny utstilling i trappa på Tronsmo med Norges kommende tegneseriestjerner.
Børge Lund med serien LUNCH (Dagbladet).
Nils Axle Kanten med ruteserien FIREKANTA (VG).
Ida Larmo med ruteserien SPESIELT (VG) og stripeserien FLOKKEN (Dagbladet).
Tror jeg skal turen innom mens jeg er sørpå…
Tronsmo, som ligger i Kristian Augustsgt. 19, har følgende åpningstider:
mandag – onsdag 9-17
torsdag og fredag 9-18
lørdag 10-16
Som jentunge var jeg såkalt «hestegal». Jeg dro stadig i stallen og måket, stelte hester, red og koste meg. Med dette fulgte at bøker med hester som tema stod høyt i kurs. Både venninna mi og jeg var medlem av Pennyklubben, en bokklubb for «sånne som oss», samt at jeg elsket Linda-serien skrevet av Ann Sheldon. Linda løste mysterier, og var en slags Nancy Drew på hesteryggen. Midt i blinken! Ellers gikk det meste av hesteserier og andre hestebøker ned på høykant.
Også i Hammerfest er det mange «hestegale». Dermed kjøper jeg inn ymse hestebokserier. Dette kan jeg gjøre i trygg forvissing om at de blir utlånt.
Her er noen serier som kan passe for de hestegale:
– D-gjengen (Pia Hagmar)
– Hestegal (Kathy Helidoniotis)
– Hvitnos (Marie Louise Rudolfsson)
– Katriona-serien (Lene Kaaberbøl)
– Min magiske ponni (Jenny Oldfield)
– Ponni & gjengen (Kirsten Sonne Harild)
– Sara (Pia Hagmar)
– Sigge (Lin Hallberg)
– Stallfeber (Eva Andersen)
– Stallgjengen (Bonnie Bryant)
– Stall Nova (Ingrid Wiese)
– Sølvhingsten-bøkene (Mary Elwyn Patchett)
Det finnes flere lengre eller kortere serier som ikke er nevnt her, naturlig nok.
Var/er du hestegal? Hadde du noen favoritthestebøker/-serier?
Jeg har blitt voksen og kjøpt meg egen leilighet. Deler av helgen ble derfor brukt til å flytte. Jeg har ikke eget nett hjemme enda, derfor blir det til at jeg enten sitter på lånt nett eller på nett på jobb framover.
For tiden leses blant annet The Man in the High Castle av Philip K. Dick, en fin oppvarming til Norcon, som jeg har blogget om tidligere.
Bøker som må leses i nær framtid er:
1. The Island av Victoria Hislop
2. White Noise av Don DeLillo
3. Sapfos dikt (innen Skeive dager, siden den da skal slippes fri)
4. Song for Eirabu av Kristine Tofte
Det er under ei uke igjen til jeg har ferie, og 16. juni reiser jeg sørover. 19. juni tar jeg turen til Oslo, og starter da altså mitt opphold med å delta på Norcon 23. Programmet ser spennende ut, og jeg har blant annet planer om å få med meg Eirik Newth: Norge i 2050, Knut Nærum: Skumle scener fra nær fremtid og P.C. Jørgensen: Fans og fanziner – blogger og nettfora før blogger og nettfora for å nevne noe. Er det noen andre bloggere som skal på kongressen?
Helt til slutt må jeg kommentere noe jeg har undret meg over. Jeg har sett at blant noen yngre bloggere er det visst vanlig å svare på kommentarer i bloggen til den som kommenterer. Altså, en blogger X legger igjen kommentarer i blogg A. Eieren av blogg A svarer deretter på denne kommentarer i X sin blogg. Dette synes jeg er en litt underlig praksis, og jeg godkjenner selv ikke slike kommentarer, da jeg mener at svar på kommentarer bør komme som kommentar til samme innlegg det opprinnelig er kommentert til. Mye av grunnen til dette er for at andre da skal slippe å lete rundt i andres blogger etter eventuelle svar. Jeg vet jeg selv ofte er interessert i å vite svaret på andres kommentarer, men å skulle lete det opp i andre blogger er uaktuelt. Jeg vil derfor oppfordre alle bloggere til å svare på kommentarer til sine innlegg i selve innleggene! Dette gjør bloggelivet til mange av oss litt enklere. (Jeg følger selv rundt 100 blogger, det sier seg selv jeg har begrenset med tid… ;))
16. – 17. september i år arrangeres konferansen Trollkrittet i Tønsberg. På konferansens hjemmesider finner vi programmet, som kan love blant annet postene «Moderne barndom og barns mediebruk», «Barnehage + bibliotek = leselyst», «Det næsten bogløse bibliotek», «Hva er barnelitteratur?» og en masse annet interessant. Arrangørene sier en e-post jeg mottok på BibliotekNorge-lista:
Det er et klart mål for oss at konferansen skal inspirere til å styrke og videreutvikle tilbudet til barn i både bibliotek og i andre kulturinstitusjoner, og vi tror dette kan skje blant annet gjennom å løfte fram relevante arbeider og prosjekter innen området.
Jeg skulle gjerne ha vært der, men jeg må nok bare sitte her og være misunnelig på alle som skal dit.
The Host skrevet av Stephenie Meyer har virkelig vært en fornøyelse å lese! Og for de av dere som måtte lure: Nei, denne boka hadde ingenting med Twilight-sagaen å gjøre, selv om det er samme forfatter.
Jorda har blitt overtatt av en utenomjodisk rase som kalles «souls». Disse er små, forsvarsløse vesen i sin egen skikkelse, men når de får en «host», eller en «vert», er de svært intelligente vesner. Det er med list de begynner å ta over jorda, og det varer ikke lenge før de har kontroll over menneskerasen, som på det tidspunkt hvor vi kommer inn i handlingen er nærmest utdødd.
Wandrer er det man kaller en «soul». Hun har fått sitt navn fra å ha levd på en rekke forskjellige planeter, noe som er uvanlig for «souls». Hun er uvanlig og rastløs for sin rase, og det er ikke tilfeldig at det er hun som får en vert som tidligere har vært en av de få menneskene som har motstått «the souls», en av motstandsbevegelsen. Wandrers vert heter Melanie, og til tross for at Wandrer nå har overtatt hennes kropp nekter hun å gi slipp. Dermed er det duket for en noe uvalig konflikt: Konflikten mellom Melanie og Wandrer. Det er Wandrer som har kontroll over kroppen, noe Melanie er svært misfornøyd med. Wandrer forsøker også å finne ut så mye som mulig av Melanies tanker og minner, selv om Melanie stritter imot – hun forsøker å beskytte sin bror og den mannen hun elsker.
Menneket er helt ulikt noen annen vert Wandrer har hatt. Hun er overveldet av de sterke følelsene menneskene har. Aldri før har hun vært borti noe liknende.
The Host er ei spennende bok, og for å være ærlig likte jeg faktisk denne enda bedre enn Twilight-sagaen. Denne boka er mindre preget av tenåringsdrama, og er nok antakelig ment for et mer voksent publikum, selv om den helt fint kan leses av unge voksne/ungdom.
Boka kommer ut på norsk til høsten, og har da fått navnet Verten. I følge Haugenbok forventes den i salg 5. august i år.
MELLOM
fuglen flyr i mørket
fuglen syr lyset fast med
sorte sting
fuglen setter spor i vinden
legg hånden i en grop
av ingenting
Fra Falleferdig himmel av Lars Saabye Christensen.
FrPs avholdt sitt landmøte for litt siden, så jeg klikket meg inn på Fremskrittspartiets hjemmesider for å finne fram partiprogrammet. Det første som slår meg er hvor lite brukervennlige disse sidene er. De er «flashy & fancy», men man finner lite nyttig informasjon på forsiden. Allerede her må jeg nesten gi dem en tommel ned, for jeg liker ikke å lete meg fram til informasjonen jeg er ute etter. Og man skulle tro at mange var interessert i å se hva de står for når de er innom.
Etter litt leting, finner jeg omsider fram til både partiets «Prinsipprogram 2009-2013» og «Handlingsprogram 2009-2013». Jeg starter med det siste, og klikker meg fram til fanen «Arkiv, bibliotek og museer». Her står det å lese blant annet følgende:
Arkiv, bibliotek og museer er viktige kilder til kunnskap. I et kunnskapssamfunn som vårt er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og offentlige samlinger har gjennom mange år vært viktige bidragsytere. I dagens samfunn hvor Internett er i ferd med å bli den dominerende kunnskapsbase, er det viktig at samlingene evner å omstille seg.
(…)
Offentlige samlinger bør i større grad rette seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange.
Vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktivitet med hensyn til rene underholdningstilbud, som konkurrerer med privat næringsliv, med fordel kan reduseres. Dette gjelder blant annet utlån av dataspill, cd, dvd osv.
Her må jeg riste på hodet. Hvordan mener de at man skal «rette seg mot publikum» ved å ta bort det publikum vil ha? Og ikke er det utbredt utlån av dataspill heller, de fleste bibliotek som satse på spill gjør det for bruk i biblioteket. Se på Drammensbiblioteket, som arrangerer spillkveld hver tirsdag. Jeg synes FrP viser en lite moderne, om enn en kanskje bakstreversk holdning til biblioteket.
Nei, jeg er definitivt ikke imponert.
Så måtte jeg ta en titt i prinsipprogrammet og se hva det stod under overskriften «Kultur og idrett». Der skriver de blant annet:
Fremskrittspartiet ønsker et levende kulturliv, fritt for politisk styring basert på personlig engasjement og frivillighet. Kulturpolitikken bygger på prinsippene om ytringsfrihet og toleranse. Kulturlivet fungerer best uten politisk styring og kontroll. FrP vil derfor at kulturutvikling skal skje mest mulig uavhengig av offentlig finansiering og inngripen.
(…)
Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den norske kulturen er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, åndelige og materielle. Det er en viktig oppgave å verne om vår norske kulturarv.
Det er en forutsetning for vekst innenfor kultursektoren at det satses på samhandling mellom frivillig sektor og profesjonelle aktører. Dette vil på sikt gi de beste varige ringvirkningene både for kulturen og for samfunnet for øvrig.
Her nevnes ikke bibliotek med et ord. Les mer HER.
Les også:
«- Biblioteker må kutte ut film, spill og musikk»
Dagbladet.no, 22. mai 2009
Her forleden kunne man observere følgende på e-postlista BibliotekNorge…
Følgende forespørsel ble postet:
Sendt: 29. mai 2009 13:08
Emne: Forespørsel: lydløse tastaturVi forsøker å få ned lydnivået på vår lesesal, og vil gjerne ha tips om lydløse eller lydsvake tastatur (utrolig hvor mye lyd det kan være i et vanlig plasttastatur når man går hardt tilverks).
Ikke lenge etter kom svaret:
Sendt: 29. mai 2009 14:26
Emne: SV: Forespørsel: lydløse tastaturDu er fyllesjuk når du hører linerla trampe i tunet…
God pinse! 🙂
Jeg har aldri lest noe skrevet av Philip Roth, og da det i siste liten ble bestemt at filmklubben måtte bytte filmer i går, og skulle vise Elegy, basert på Roths bok The Dying Animal, hadde jeg egentlig ingen forventninger. Nå må jeg innrømme at jeg er glad jeg fikk sjangsen til å se denne filmen, som jeg antakelig ikke hadde kommet til å se ellers.
Ordet «elegy», eller på norsk «elegi», stammer fra gresk «elegeia» (ἐλεγεία), og blir brukt for et dikt eller musikkstykke av sørgmodig eller vemodig natur. Og som en av de andre filmklubbmedlemmene (hun er utdannet musiker) observerte, nesten all musikken i filmen gikk i moll.
Elegy, som faktisk var den 9. mest sette filmen under årets filmfestival i Tromsø, handler om en eldre professor i litteratur David Kepesh (spilt av Ben Kingsley). Han er også en hyllet og kjent kulturkritiker, og underviser på universitetet. En dag dukker den vakre Consuela Castillo (Penélope Cruz) opp på en av hans forelesninger, og han legger straks merke til ham. Han bestemmer seg for å gjøre på et forsøk på å forføre henne, men ender opp med å bli forelsket, og de innleder et kompleks forhold.
Denne filmen handler ikke bare om redselen for å bli gammel, men berører også temaer som far-sønn-forhold, sjalusi og sorg. Det er en vakker film, og jeg hadde veldig sansen for måten den var regissert på. Den har mange scener som rett og slett er estetisk vakre.
Jeg må innrømme at jeg fikk lyst til å lese boka, kanskje jeg gjør det en dag?
Ani DiFranco er en amerikansk singer&songwriter som jeg oppdaget via en kompis på 90-tallet. Hun ble født i Buffalo, New York, 23. september 1970. I 1989 startet hun sitt eget plateselskap, Righteous Records, som fikk sitt nye navn Righteous Babe Records i 1994. DiFranco sier selv hun er bifil, og hun er også helt klart feminist.
Ani DiFranco skriver ikke kun sangtekster, men også poesi, og har gitt ut to diktsamlinger: Self-evident: poesie e disegni (2994) og Verses (2007).
Jeg har vært så heldig å se henne live én gang, i 1999 i Oslo. Det var en relativt liten og intom konsert, og jeg husker jeg stortrivdes.
Think I’m going for a walk now
I feel a little unsteady
I don’t want nobody to follow me
‘Cept maybe you
I could make you happy you know
If you weren’t already
I could do a lot of things
And I do
Tell you the truth I prefer
The worst of you
Too bad you had to have a better half
She’s not really my type
But I think you two are forever
And I hate to say it but
You’re perfect together
So fuck you
And your untouchable face
And fuck you
For existing in the first place
And who am I
That I should be vying for your touch
And who am I
Bet you can’t even tell me that much
Two-thirty in the morning
And my gas tank will be empty soon
Neon sign on the horizon
Rubbing elbows with the moon
A safe haven of sleepless
Where the deep fryer’s always on
Radio is counting down
The top 20 country songs
And out on the porch the fly strip is
Waving like a flag in the wind
Y’know, I don’t look forward
To seeing you again soon
You’ll look like a photograph of yourself
Taken from far far away
And I won’t know what to do
And I won’t know what to say
Except fuck you…
I see you and i’m so perplexed
What was I thinking
What will I think of next
Where can I hide
In the back room there’s a lamp
That hangs over the pool table
And when the fan is on it swings
Gently side to side
There’s a changing constellation of balls as we are playing
I see orion and say nothing
The only thing I can think of saying is fuck you…
