For litt siden ble jeg spurt om å stille til et intervju av elever fra Vågen videregående skole her i Sandnes. Jeg snakket en del om både bøker og e-bøker. Dessverre har de klippet bort en del av det lure jeg sa om e-bøker, men det ble vel ikke så verst uansett?
(Bomma på navnet mitt gjorde de også, med det er jo strengt tatt ikke første gangen noen gjør… ;))
Jeg tror våren må være en av mine favorittårstider. Det er så deilig å endelig kjenne sola som varmer, og se jorda komme til liv. Nesten overalt spretter det fram snøklokker og krokus. Man kan bli glad av mindre! Derfor synes jeg det i dag er på plass å dele dette flotte diktet av en av mine favorittdiktere, Olav H. Hauge. Diktet finner du i diktsamlingen Det er den draumen (s. 44).
I NATT HAR GRASET VORTE GRØNT
I natt har graset vorte grønt.
Ein fugl freistar å syngja,
skodda ris,
og soli kjem yver snøfjelli.
Frå morgonar for lenge sidan
slær gleda veikt på sitt koparskjold.
Her maler Hauge fine vårbilder, jeg kan nærmest føle snøen som smelter i det sola står opp bak fjellet, og jeg kjenner lukten av fuktig jord som dukker fram…
Det er forøvrig mange andre fine dikt i Det er den Draumen, og jeg anbefaler alle å plukke den med seg neste gang de er på biblioteket en tur!
Filmen The Host kommer på norske kinoer 27. mars. Jeg likte boka, og er veldig spent på filmen. Boka ble skrevet av Stephenie Meyer, men har på ingen måte noe å gjøre med Twilight-serien å gjøre. Her er ingen glitrende vampyrer, og boka er langt mer voksen. Skal du se filmen?
Jeg har hatt en aldri så liten giveaway, eller lotteri, på bloggen min, og fristen var i går. Det er 14 styker som har meldt sin interesse, og jeg har brukt Random.org for å trekke vinneren. Jeg ga deltakerne nummer for når de sendte e-post, slik at den første som sendte e-post ble nummer 1, den andre nummer 2, osv. Nummeret jeg fikk i generaturen var 4:
Og nummer 4 på lista var Camilla! Gratulerer! Send meg adressen din, så kommer det bok i posten!
Noen ganger liker jeg å ligge i senga om kvelden og lese lyrikk høyt for meg selv. Jeg er generelt lite glad i å lese dikt for andre, men å lese enkelte for meg selv blir noe annet, og til tider gir de diktene mer dybde enn ellers, uten at jeg helt kan forklare dét. Helt vanlige mirakler av Mona Høvring er ei bok jeg innimellom har lest høyt fra til meg selv, noe jeg synes den funket veldig godt til.
Boka kom til meg via bookcrossing, og jeg har lest den innimellom andre ting jeg har lest. Jeg visste ingenting om Høvring da jeg plukket med meg boka, men har seinere funnet ut at hun i debuterte i 1998 med diktsamlingen IIK!! Ein dialog. Senere har hun gitt ut flere bøker (både dikt og romaner), og Helt vanlige mirakler kom ut i 2006. Fra denne diktsamlingen har diktet «Fersken, Plomme, Pære» blitt nominert til årets dikt av programmet Ordfront på NRK P2.
En av grunnene til at jeg liker denne diktsamlingen så godt, er at den er så «fresk». Den har et skikkelig fraspark, og er uredd. Språket er til tider (eller ganske ofte) på kanten, og forfatteren virker uredd.
Det er også en del dikt i boka jeg tolker på min helt personlige måte. Jeg aner ikke om det er det samme som forfatteren hadde i baktankene da hun skrev boka, men det er ikke viktig. Det er mine bilder, selv om det på sett og vis er hun som skaper dem. Nermere vil jeg ikke gå inn på det, du får heller lese boka og se hvilke bilder du lager deg selv.
Et av diktene jeg likte godt i boka er «Jenter med papirfly», som befinner seg på side 51, og jeg velger å avslutte denne bokomtalen med dette som smakebit:
Vinden, den roa seg, og vi var salt
på saltplantasjene,
vi mista trua
på framtida som hadde vært,
og på fortida som skulle komme.Men glimtvis befant vi oss høyt oppe,
og vi forestilte oss andre verdner
der drømmen var retrospektiv og intakt,
i slike stunder var vi
syndere som holdt sammen.
Siden jeg fortsatt holder på med Beautiful Darkness, kommer dagens smakebit fra ei helt annen bok! Jeg vil heller gi dere en smakebit fra boka jeg skal gi bort, og vil i samme slengen oppfordre dere til å melde dere på konkurransen (eller utlodningen, som vel er et mer riktig begrep i denne sammenhengen). Det kan du gjøre HER. Og hvis du skulle være svensk eller dansk, frykt ikke, det er åpent for å vinne for dere også, sjekk bare listen på innlegget.
Smakebiten er altså hentet fra Dead, undead or somewhere inbetween av J. A. Saare, og finnes på side 23:
His eyeball was missing, the ravaged socket empty. Half the side of his face was gone, leaving behind muscle, shredded tissue and cartilage. His top lip was missing, displaying teeth that dangled from strands of gummy root.
I looked down.
His leg were all kinds of fucked up too. If he wasn’t a spirit, there was no way he’d be standing.
Hvis du har lyst til å smake på flere bøker, så finner du flere smakebiter på Maris blogg.
Kunne du tenke deg å vinne et splitter nytt eksemplar av boka Dead, undead or somewhere in between av J. A. Saare? Jeg skrev nylig bokomtale om boka, og du kunne lese et intervju med henne her på bloggen på mandag. Jeg kommer til å la det være åpent for deltakelse fram til og med fredag 1. mars, og jeg satser på å annonsere vinneren her på bloggen lørdag 2. mars.
Konkurransen er åpen for deltakere i Danmark, Sverige og andre land som er listet opp på DENNE siden.
Alt du trenger å gjøre er å fylle inn skjema under, klikke på «send», og vips, du er med! Enklere kan det vel knappest bli? Spre gjerne ordet til alle du kjenner! Del på Facebook, Twitter eller bloggen din, så blir jeg hoppende glad!
[contact-form-7 id=»4724″ title=»Giveaway!»]
Jeg har vært så heldig å få lov til å intervjue forfatter J. A. Saare, som har gitt ut en rekke bøker, samt vært publisert i antologier og magasiner. Historiene hennes faller i stor grad inn under genren «urban fantasy», og har en mørk undertone. Boka hennes Dead, undead or somewhere in between har jeg skrevet bokomtale på her i bloggen.
– Leste du mye som barn? Hvis så, hva slags bøker likte du best å lese?
Det gjorde jeg! Jeg virkelig elsket Walter Farley. Jeg husker at jeg slukte serien om Den Sorte Hingsten. Choose Your Own Adventures-historier (en serie rollespillbøker (red.adm.)) hadde jeg også glede av. Det var ikke før jeg var tretten at jeg ble introdusert for skrekk (Stephen King) og romance (en type kjærlighetsromaner, minner om våre serieromaner (red.adm.)) (Kathleen Woodiwiss). Alt endret seg etter det.
– Har du ei favorittbok eller -forfatter i dag? Hvem?
Min favorittroman er Never let me go (Norsk tittel er «Gå aldri fra meg» (red.adm.)) av Kazuo Ishigur. Favorittforfatter avhenger av genre: Innen skrekk er det Stephen King, og innen romance er det Joey W. Hill.
– Hva inspirerte deg til å starte å skrive?
Jeg hadde behov for å flykte fra virkeligheten. På det tidspunktet hadde jeg akkurat født mitt fjerde barn, og jeg trengte noe som var bare mitt. Skrivingen ga meg det. Det tillot meg også å legge vekk stresset i hverdagen. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli gitt ut, eller at noen andre skulle lese historiene mine.
– Rihannon er på alle måten en sterk, kvinnelig karakter, en av tingene jeg liker med boka di. Finnes det noen sterke kvinner, døde eller levende, som inspirerer deg?
Det er et vanskelig spørsmål. Jeg må si at det er flere av kvinnene i livet mitt som inspirerer meg: min mor, min søster, min svigermor. De slåss ikke mot monstre, men de møter hver dag med besluttsomhet og nåde. Det er de enkle tingene som ofte kan være de vanskeligste å overvinne.
– De som kjenner til arbeidet ditt vet at du også skriver under navnet Aline Hunter. Hvorfor et pseudonym?
Da jeg startet å skrive romance antok jeg at alle syntes det var greit. Dessverre er det slik at et navn er som en merkevare, og jeg fant ut at det var best å skille min urban fantasy- og skrekkpersona fra den jeg hadde for erotisk romance. På den måten fornærmer jeg ikke folkene som elsker romance, men som misliker vold og skrekk, eller de som elsker mørk urban fantasy, men som foretrekker å ikke lese erotisk materiale.
– Hvilke erfaringer har du med piratkopiering og ulovlig spredning på nettet?
Hvis det er noe jeg har lært, er det at folk vil piratkopiere historiene mine, til tross for at jeg ber dem om å ikke gjøre det. Det er synd, for når alt kommer til alt, er det slik at hvis man ikke tjener penger på en serie, kan jeg ikke krysse av en dato for når den neste boka i serien skal skrives. Slik er det med Rhiannon’s Law-serien. Jeg har bedt folk om å kjøpe historiene, og ikke piratkopiere dem, men så snart The Ripple Effect (bok tre) kom ut, begynte folk på torrent-sider å spørre etter opplastinger av boka. Jeg hadde advart lesere om at seriens skjebne var avhengig av salg. Akkurat nå er jeg ikke sikker på hva som vil skje.
– Hvis du skulle gi noen kommende forfattere råd, hva skulle det være?
Fortsett med det. Skriv hver eneste dag. Og pass på å lese bøker. De to tingene er avgjørende. 🙂
– Tusen takk for at jeg fikk intervjue deg, og lykke til videre!
Foto med tillatelse fra J.A. Saare.
Jeg føler jeg repeterer meg selv i det uendelige for tiden. Jeg har hatt travle dager, og har lest lite. Holder med andre ord fortsatt på med Beautiful Darkness av Kami Garcia og Margaret Stohl. Liker den godt så langt, men jeg har rett og slett hatt lite tid til lesing. Smakebiten får komme fra relativt tidlig i boka, siden jeg ikke ønsker å avsløre for mye…
But there was no stopping now. This was payback for the Guardian Angels and the Disciplinary Committee meeting, for every token casserole left at the gates of Ravenwood and every pitying look, for every insincere sentiment offered by the folks of Gatlin. Lena was handing it right back as if she’d saved every bit, storing it all up until it exploded in their faces. I guess this was her way of saying good-bye.
Som vanlig finner du flere smakebiter hos Mari.
Jeg har faktisk skrevet bokomtale om boka Dead, undead or somewhere in between av J. A. Saare tidligere. I august i fjor leste jeg boka omigjen, etter at forfatteren inndro den forrige utgaven og omarbeidet den.
Aller først må jeg si at jeg er bekjent med forfatteren av boka på nettet. Dette påvirker dog ikke min boka, og jeg er rimelig sikker på at jeg ville ha ment det samme om jeg ikke visste hvem hun egentlig er. Forfatteren er amerikansk, og snakker ikke norsk, så jeg regner ikke med at hun vil lese dette blogginnlegget.
Dead, undead or somewhere in between er første bok i serien om Rhiannon Murpgy, ei ung kvinne som ikke helt som alle andre: Hun kan se avdøde mennekser. Og ikke nok med at hun kan se dem, men hun ser dem slik de framstod i det øyeblikket de døde. Og hva kan vel ikke ødelegge en dag som et grusomt lik?
Til daglig jobber Rhiannon som bartender i New York City, og er tøff i trynet og stor i kjeften. Hun gjør det beste hun kan får å skjule sitt uvanlige talent, og har klart det, så langt. Det er dog én som har fått teften i hemmeligheten hennes: Den vakre vampyren Disco. En dag ber han om hennes hjelp: Noen eller noe dreper vampyrer for å stjele hjertene deres, og han vet at Rhiannons unike gave kan være med på å løse gåten. Disco er ikke den som tar et nei for et nei, og snart føler Rhiannon seg tvunget til å ta på seg oppgaven.
Det er mye jeg liker med denne boka. Vampyrer blir ikke framstilt som verken glitrende eller ufarlige, og J. A. Saare skriver drivende spennende. Det er tydelig at dette er en genre hun kjenner, for selv om hun bruker en del av det typiske for «urban fantasy», unngår hun de store klisjéene. Hun finner sin egen stemme, for å si det kort.
Jeg gleder meg til å lese bok nummer to i serien, som jeg allerede har liggende på lesebrettet mitt. Håper jeg får tid til å komme meg så langt om ikke lenge…
