Om hun var min
Om hun var min, ville jeg
kysset arrene på sjelen hennes,
og svøpt henne med
mine usynlige vinger.
Elin Bekkebråten Sjølie © 2012
Smakebit på en søndag
Etter at jeg kjøpte meg en Asus Pad har det åpnet seg en ny verden av tegneserier for meg. Jeg har nemlig begynt å kjøpe digitale tegneserier, og leser for tiden The New Avengers : The Breakout. Det fryder meg at bildet er så skarpt, og at jeg kan forstørre opp bildene og se flere detaljer. Derfor blir dagens smakebit deler av en samtale melom Iron Man og Captain America. Rutene finnes relativt tidlig i boka.
Hvis du vil lese flere smakebiter, så finner du dem i bloggen Flukten fra virkeligheten.
Beatrice av Noëlle Harrison
Jeg skal ikke nekte for at det var med stor skepsis at jeg startet å lese denne boka på norsk. Faktisk hadde jeg luftet det forforfatteren da jeg fikk henne til å signere den på Juritzen forlags forlagsmøte. Hun forsikret meg om at hun mente oversettelsen skulle være god, så jeg tok sjangsen og satte i gang. Heldigvis ble jeg ikke skuffet – den er godt oversatt. Noen ganger kan jeg riktignok tenke meg til hvilke ord og uttrykk som er brukt i orginalen, uten at dette egentlig gjør noe med selve leseropplevelsen.
Når sant skal sies, så liker jeg faktisk språket i boka. Det er fargerikt og enkelt på samme tid. Jeg opplever det på ingen måte som klisjéaktig. Ordvalgene virker gjennomtenkte, og er med på å få det hele til å flyte.
Boka handler i hovedsak om én person: Beatrice. Hun forsvant for nesten tjue år siden, og selv om hun aldri ble funnet, regner de med at hun er død. Gjennom øynene til bokas mest sendtrale karakterer, bretter en familiehistorie seg ut for oss. Vi blir kjent med deres historie, deres kjærlighet, sinne, svik, bitterhet og ikke minst sorg. De framstår som ekte og troverdige: Ingen av dem er perfekte, de har alle sine små eller store feil. Det er kanskje nettopp dette som gjør at boka virkelig griper en?
Noen vil kanskje hevde at boka ikke har en orginal historie, og den har kanskje ikke det. Men finnes det en historie som ikke egentlig allerede er fortalt? Ikke engang Shakespeares Hamlet var orginal. Det er ikke viktig – det er at historien er godt fortalt som er det sentrale. Og Beatrice er definitivt ei godt fortalt historie.
Boka fikk jeg i «goodiebagen» som ble med hjem etter forlagsmøtet til Juritzen forlag for ei drøy uke siden.
Dikt på en fredag
Dagens fredagsdikt har jeg hentet fra diktsamlinga Gartnerløs skrevet av Cecilie Løveid. Boka er nok en gang ei jeg plukket med meg tilfeldig fra biblioteket.
Cecilie Løveid debuterte med romanen Most i 1972, og hun har skrevet litteratur innen mange genre, som prosa, lyrikk, drama og bøker for barn og unge.
AMASONE A K Dolven Amasonedronningen har tegnet et perfekt øyenbryn. Hvordan skal hun få tegnet det andre like perfekt, det skal jo tegnes i en helt annen retning men med samme hånd? I mange dager går hun fortvilet omkring. Himmelen er blå igjen. Den skal fylles med buelinjer. Hun tar en bue og skyter. Pilen skal ramme i hjerteroten hvor det en gang var et hjerte hvor hun trodde det var et hjerte hvor hjertet satt. Amasonedronningen kårer sin etterfølgerske samme natt. Så tegner hun det andre øyenbrynet dirkete på sin etterfølgerske. |
Boken som former – Tabula rasa
Onsdag 12. september 2012 ble utstillingen Boken som former – Tabula rasa åpnet av varaordfører Pål Morten Borgli i Sandnes biblioteks foajé. Her finner man flotte bokskulpturene laget av elever fra Vågen videregående skole i Sandnes. Elevene fikk utfordringen med å bruke bøker utgått fra bibliotekets samling til å vise med krativitet hvordan man kunne gi bøkene nytt liv.
Jeg anbefaler alle som befinner seg i området til å ta turen innom for en kikk. Det er kanskje noen av dere som skal til Kapittel i Stavanger? Det er bare en togtur på 15 minutter fra Stavanger til Sandnes! (Åpningstider på Sandnes bibliotek finner du HER.)
Noen av de flotte skulpturene:
Bøkenes verden
Bokdragen
Tankeeksplosjon
Kunnskapens tre
Bokbloggtreff i Oslo, 15. september 2012
Først vil jeg takke arrangørene for et flott treff. Jeg storkoste meg! Det var veldig moro å treffe andre bloggere jeg på en måte føler jeg kjenner, selv om jeg bare har lest tankene deres rundt bøker på nettet. Ja, bortsett fra dem jeg har kommunisert med ellers på nett, de kjenner man kanskje litt ekstra?
Jeg kunne sikkert ha navnt flere jeg syntes det var ekstra gøy å møte, selv om det var kjempegøy å møte alle sammen! Bare synd det ble så lite tid til å snakke med alle på! Skulle gjerne ha snakket mye med med Frøken B, som har bloggen Bokvrimmel, som jeg har kjent på nett i noen år nå…
En av bloggerene jeg har fulgt siden hun startet bloggen sin er Lise, som står bak bloggen Knirk. Å treffe Elida IRL for første gang i Oslo var egentlig litt festlig, siden vi bor i samme distrikt, og ferdes på flere av de samme stedene. Som alltid koselig å treffe Lesekaninen, som er en av mine beste venner.
Etter at vi hadde løpt litt rundt og hilst på hverandre, var det tid for litteratur-quiz. Siden Lesekaninen og jeg hadde havnet på et bord for oss selv, endte vi opp som et minilag. Vi visste vel på forhånd at vi ville tape med glans, men pytt. Etter quizen fikk vinnerlaget forsyne seg først av bokbuffeten. Den virkelig bugnet av bøker! Jeg hadde egentlig ingen planer om å ta med meg noen bøker hjem, men slik ble det ikke. I tillegg til bøkene jeg fikk med fra buffeten, fikk jeg en bookcrossing-bok fra Lesekaninen, andre bok i Song for Eirabu (personlig oberlevert av Kristine Tofte, forfatteren selv) og et par bøker nedarvet fra en kompis. Sånn kan det gå…
Det var absolutt fint med forlagsbesøk, hvor de gjorde rede for sitt forhold til oss bokbloggere. Det var tydelig at de forskjellige forlagene hadde forskjellige innfalsvinkler, og det var virkelig interessant å høre at de mente at vi satt med makt. Når jeg selv skriver mine innlegg, føler jeg at jeg ikke har spesielt stor makt, selv om jeg vet at jeg har en relativt godt besøkt blogg. Kanskje fordi jeg ofte tenker at jeg skriver til folk jeg kjenner, heller enn til «den store massen»? Uansett, flott med innblikk!
Treffet ble avsluttet med et paneldebatt (les referatet hos Bokmerker.org). Debatten ble nok av mange oppfattet som litt temperaturløs, spesielt i starten. Den tok seg heldigvis opp mot slutten, men som nevnt av flere i forskjellige bokblogger, var det nok mange som gjerne skulle ønske de kunne ha kommet med kommentarer underveis. Noen av oss twitret dog kommentarer underveis, og benyttet oss av hashtagen #bokbloggtreff.
Så var plutselig treffet over, og vi gikk hver vår vei. Selv vil jeg avslutte oppsummeringen med å dele noen av bildene mine fra treffet:
Praten satt løst, selv i starten.
Arrangørene presenterte seg og ønsket velkommen.
Bokbuffetten granskes.
Dagens fangst nytes.
Vi koser oss!
Redaktør for oversatt barne- og ungdomslitteratur i Gyldendal, Ingvild Greaker Myhren.
Torbjørn var eneste hane i kurven.
Debattpanelet (fra venstre): Bernhard Ellefsen (journalist i Morgenbladet og Vagant), Merete Granlund (litteraturkritiker i Dag og Tid), Rose-Marie Christiansen (bokblogger), Line Tidemann (bokblogger), Anne Iversen (informasjonssjef i Schibsted forlag), Janicke Heldal Stray (bokblogger), Kristine Tofte (forfatter og blogger) og debattleder Elin Brend Bjørhei (bokblogger).
Smakebit på en søndag
Det er lenge siden sist jeg deltok i smakebit på en søndag. Jeg regner egentlig med at sosiologibøkene ikke er av den største interesse for de fleste, selv om faget er interessant. Nå er det dog slik at selv om jeg forsøker å hode meg til faglitteratur, må jeg koble av med noe annet innimellom. For tiden leser jeg boka Beatrice av Noëlle Harrison, ei av bøkene som ble med hjem etter et forlagsmøte. Smakebiten finner dere på side 27.
Det var ett rom med verker av noen som Jonathan kalte prerafaelitter. Hun spurte ikke hva det ordet kunne bety – hun bare nikket og så på dem. Jonathan pratet og pratet om kunstnerne. Det var det meste han noen gang hadde sagt til henne – hun var hans publikum. De stanset foran et maleri av en vakker ung kvinne badet i himmelsk lys. Øynene hennes var lukket.Sarah syntes hun såut som om hun ba, nei, mer enn bare en bønn – hun tryglet. En due leverte en blomst i hendene hennes. Sarah leste på skiltet ved maleriet: «Dante Gabriel Rossetti – Beata Beatrix.»
«Hvem var hun?» spurte hun.
«Dantes elskerinne.»
Da jeg tok toget til Oslo på fredag, var planen å lese fag. Istedet ble tiden brukt på enten sove eller lese roman. Så får vi håpe jeg får lest litt mer sosiologi på toget hjem i dag…
Flere smakebiter finner dere i Maris blogg, Flukten fra virkeligheten.
Snikkikk fra bokbloggtreff
Noëlle Harrison og Cecilia Samartin på Kulturbanken
Jeg tror alle som jobber med bøker synes høsten er en av de mest hektiske tidene på året. Bøker står i kø for å lanseres, forlagene inviterer til forlagsmøter og flere festivaler arrangeres. I går var jeg på folagsmøte for Juritzen forlag etterfulgt av intervju med to av forlagets forfattere: Noëlle Harrison og Cecilia Samartin.
Sistnevnte er en forfatter jeg er kjent med. Tidligere har jeg lest Mofongo, Drømmehjerte og Salvadoreña. Av disse var det nok Drømmehjerte jeg likte best, hvor handlingen er lagt til Cuba. Samartins nye bok, Doña Maria, er igjen lagt til Cuba. Mange mener at dette nok er hennes mest politiske bok, men Samartin selv understreket at den først og fremst handlet om menneskerettigheter og forhold mellom mennesker. Jeg må innrømme at jeg er nysgjerrig på boka, og gleder meg til å lese den.
For meg er Noëlle Harrions et nytt bekjentskap. Hennes bok Beatrice kommer i høst ut som hennes første bok oversatt til norsk. Harris er født og oppvokst i England, men i 1991 flyttet hun tilbake til morens hjemland, Irland, og det er nettopp Irland som har inspirert helle til å skrive boka Beatrice.
Intervjuet ble ledet av Kapittel-sjef Espen Røsbak, og det var en varm samtale med de to forfatterene. Det ble en varm dialog med mye humor. Og best av alt? Jeg fikk med meg både Doña Maria og Beatrice hjem – i signert stand!