Forfatter: Elin

Publisert

Dikt på en fredag

Dagens dikt er hentet fra Six Centuries of English Poetry, en antologi redigert av James Baldwin. Verket kan lastes ned som gratis e-bok på Project Gutenberg. Diktet er skrevet av William Wordsworth.

THE TWO APRIL MORNINGS

We walked along, while bright and red
Uprose the morning sun;
And Matthew stopped, he looked, and said,
'The will of God be done!'

A village schoolmaster was he,
With hair of glittering gray;
As blithe a man as you could see
On a spring holiday.

And on that morning, through the grass,
And by the steaming rills,
We travelled merrily, to pass
A day among the hills.

'Our work,' said I, 'was well begun:
Then, from thy breast what thought,
Beneath so beautiful a sun,
So sad a sigh has brought?'

A second time did Matthew stop,
And fixing still his eye
Upon the eastern mountain-top,
To me he made reply:

'Yon cloud with that long purple cleft
Brings fresh into my mind
A day like this which I have left
Full thirty years behind.

And just above yon slope of corn
Such colors, and no other,
Were in the sky, that April morn,
Of this the very brother.

With rod and line I sued the sport
Which that sweet season gave,
And, to the church-yard come, stopped short
Beside my daughter's grave.

Nine summers had she scarcely seen,
The pride of all the vale:
And then she sang;—she would have been
A very nightingale.

Six feet in earth my Emma lay;
And yet I loved her more,
For so it seemed, than till that day
I e'er had loved before.

And, turning from her grave, I met,
Beside the churchyard yew,
A blooming girl, whose hair was wet
With points of morning dew.

A basket on her head she bare;
Her brow was smooth and white:
To see a child so very fair,
It was a pure delight!

No fountain from its rocky cave
E'er tripped with foot so free;
She seemed as happy as a wave
That dances on the sea.

There came from me a sigh of pain
Which I could ill confine;
I looked at her, and looked again:
And did not wish her mine!'

Matthew is in his grave, yet now,
Methinks, I see him stand,
As at that moment, with a bough
Of wilding in his hand.
Publisert

Glass Houses av Rachel Caine

Hurra! Jeg har endelig lest ut ei bok! Jeg har ferie, og jeg tillater meg å senke skuldrene og ikke tenke jobb. Mmmm… Deilig! Og i dag ble jeg feridg med Glass Houses av Rachel Cain, første bok i serien The Morganville Vampires. Jeg hørte om boka i fjor sommer, og ble nysgjerrig, og kjøpte den som e-bok da jeg var i Skottland på sommerferie. Det tok litt tid før jeg fikk somlet meg til å plukke den opp, og det har tatt meg tid å lese den, og når jeg nå omsider fikk fokuset på lesing og ble ferdig, så merker jeg at jeg bare MÅ få fatt på bok to! Jeg skal ikke si noe mer enn følgende: Ei bok kan da ikke slutte sånn!

Vi møter Claire, ei skoleflink jente som på grunn av nettopp dette, har fått lov til å begynne et år tidligere på college. Aller helst skulle hun nok ha gått på en av de mer prestisjetunge skolene, men det ønsker ikke foreldrene. Som ung og skoleflink faller det seg naturlig for de eldre jentene å hakke på henne, og da hun i tillegg retter på et utsagn skolens primadonna kommer med, og setter henne i dårlig lys, får hun seg en fiende. Hun skjønner snart at Monica på ingen måte har til hensikt å la henne slippe billig fra, og etter å ha blitt dyttet ned trappa på skolens internat, flyktter hun og finner seg et nytt sted å bo. Etter en del diskusjon på grunn av hennes alder, får hun lov til å flytte inn et stort hus sammen med tre andre ungdommer: Michael, Shane og Eve. Lite vet hun om hvilke hemmeligheter Morganville virkelig skjuler, og snart har hun havnet oppi en situasjon hun aldri i sin villeste fantasi hadde trodd gikk ann…

Jeg vil tippe at målgruppa for serien er ungdom, men for oss som liker å lese urban fantasy/vampyrbøker, kan den virkelig anbefales. Selv om jeg brukte «år og dag» på å lese boka, så var det ikke fordi den var kjedelig, for det var den overhodet ikke. Den har flere spenningstopper, og språklig sett er den helt grei. Dessuten: Vi har en intelligent heltinne og vampyrene er på ingen måte gode! Bare det i seg selv er jo verdt å juble for!

Nå setter jeg kursen mot London, sitter på flyplassen og skriver dette. Ønsker dere derfor flotte fridager, og håper dere får lest masse. Det har jeg planer om å gjøre!

Glass Houses, av Rachel Caine

Publisert

Kompani Orheim

Forrige lørdag så jeg filmen Kompani Orheim, som er basert på boka med samme navn av Tore Renberg. Jeg leste boka før jeg flyttet sørover, og likte den kjempegodt, og var spent på hvordan jeg ville like filmen. Det er alltid en utfordring å se filmer av bøker man føler sterkt for, og etter skuffelsen med The Hunger Games, var jeg nok mer enn litt skeptisk.

Selv om Kompani Orheim kom ut etter Mannen som elsket Yngve, er handlingen lagt før i tid. Vi møter Jarle, sønn av Sara og Terje Orheim, som barn. Det er Jarles barndom og oppvekst boka, og filmen, handler om. Det handler om Jarles familie, som utad ser så flott ut. Faren er godt likt av alle, og de er et aldri så lite «kompani». Under overflaten er dog ikke ting så rosenrødt man får inntrykk av, og vi får se en helt anne side av familielivet til Jarle.

Jeg synes filmskaperne har gjort en god jobb med Kompani Orheim. De har fanget ånden i boka, og selv om jeg nok kanskje kunne ha tenkt å få med meg et par småting fra boka, var ikke dette så elementært at det virket forstyrrende for opplevelsen. Filmen er helhetlig, og skuespilleprestasjonene er gode. Kristoffer Joner, som spiller Terje Orheim, er etter min mening en av Norges beste skuespillere, og også her viser han hvilken stødig skuespiller han er. Han gir karakteren sin dybde og troverdighet. Også Cecilie Mosli er en strålende skuespiller, og leverer det hun skal.

Kompani Orheim er en sterk film. Den er sår og ekte, og jeg tviler ikke på at det finnes familier som har det på denne måten. Filmen kan dessuten fint sees uten verken å ha lest noen av Renbergs bøker, ei heller trenger du å ha sett de andre filmene først. Filmen står sterkt alene, og kan anbefales på det varmeste.

Publisert

Smakebit på en søndag

Inn i elden, av Aina BassoMars var en ganske begredelig lesemåned. I likhet med februar klarte jeg ikke å avslutte ei eneste bok. Håper april blir bedre! Uansett – det er søndag, og tid for smakebit. Iniativet kommer som vanlig fra Mari, og denne gangen har jeg såvidt begynt å lese på ei ny bok. Ja, jeg veit, jeg veit… Burde avslutte noe av det jeg holder på med før jeg setter i gang med noe nytt, men jeg klarer bare ikke la være. Jeg har nemlig endelig fått Aina Bassos nye bok Inn i elden, og det er ei slik bok jeg ikke klarer å la være å plukke opp. Jeg har tross alt lest de to andre bøkene hun har skrevet, Ingen må vite og Fange 59. Taterpige, og de likte jeg supergodt.

Smakebiten denne søndagen kommer med andre ord fra Inn i elden, og er hentet fra første kapittel:

Den alvorlege mannen er her igjen. Han kjem som ein
skugge i vogna, far står i døra og ventar når han kjem.
Han ser slik på meg. Ser på meg så blikket mitt må vike,
så hendene mine må byrje fikle med noko, eg må gjere
meg ærend for å sleppe unna.

Nå gleder jeg meg til å lese resten av boka, jeg er på kapittel to!

Publisert

Dikt på en fredag

Dagens dikt er skrevet av Annie Riis, og finnes blant annet i Den store lysrikkboken : norske dikt gjennom tidene.

SPOR

Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese.
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.
Publisert

Tegneserieelsk: The Sandman av Neil Gaiman

Jeg elsker tegneserien The Sandman skrevet av Neil Gaiman. Første gang jeg leste serien slukte jeg den, og fikk låne den av en kompis. Jeg eier kun ett av albumene selv, men har planer om å invistere i alle på ett eller annet tidspunkt. Gaiman leker med myter, religioner og eventyr, og skaper en fantastisk verden. Her er et eksempel på en samtale mellom Lucifer, den falne engelen, og Morpheus (the Sandman/the Dreamking), som alltid for meg til å trekke på smilebåndet, og kanskje humre litt:

The Sandman

Publisert

Smakebit på en søndag

Jeg holder fortsatt på med å lese det jeg har lest de siste par månedene, ser det ut til. Føler at det går veldig sakte framover. Men, men. Her er en liten smakebit, hentet fra Neil Gaimans Sandman : season of mists, det fjerde albumet i serien:

Flere smakebiter finner dere hos Mari.