En av de nye filmene jeg har vært mest spent på i 2012 har vært filmatiseringen av boka The Hunger Games av Suzanne Collins, ei bok som var et svært godt eksempel på slukebok for min del. Nå har jeg vært og sett førpremieren i Stavanger, og jeg skal gjøre et forsøk på å dele noen av tankene mine rundt filmen uten å avsløre for mye for de av dere som ikke har sett den enda.
Det er ikke til å stikke under en stol at jeg hadde høye forventninger til filmen, siden jeg er svært begeistret for boka. Og når forventningene er skyheøye, kan fallet bli tilsvarende hardt hvis de ikke innfris. Dette til tross, jeg er like hel. Men imponert er jeg heller ikke.
Selv jeg jevnt over synes skuespiller prestasjonene var greie, så mangler karakterene dybde. I boka kommer vi under huden på flere av karakterene, i filmen ble de langt mer overflatiske. Og dette kan man nok dessverre si om hele filmen: Den mangler dybde. Og dette er nok det jeg er aller mest skuffet over. At de endrer ting for å finne løsninger som funker bedre på film enn i bok, det kan jeg leve med, men når de fjerner elementer som gir karakterene og handlingen dybde, da gjør de noe feil.
Skaperne av filmen har på mange måter holdt seg til store deler av boka, og jeg er blant annet glad for de hadde med Katniss’ farvell med Rue. De har dog fjernet en god del annet som var med på å vise hvor grusomme «Dødslekene» egentlig var, og Capitols usmakelige behandling av distriktene. En hel rekke virkemidler og bilder eksisterer bare ikke i filmen. Jeg må innrømme at jeg var redd for at dette kunne skje, da jeg fant ut at det skulle lages som ungdomsfilm. Man har blitt nødt til å tone det hele ned, og jeg synes ikke at utfallet har vært heldig. Noe av det som gir boka dybde, og som gjør den til en sterk leseopplevelse er rett og slett ikke med i filmen. I tillegg tror jeg nok enkelte ting kan virke forvirrende for de som ikke har lest boka, noe jeg er veldig spent å høre om fra de av dere som ikke har lest boka, men som allikevel velger å se filmen.
Selv om det er mye jeg savner i filmen, så var det ikke en ensbetydende negativ opplevelse. Enkelte scener er flotte, hovedhandlingen finnes der, og jeg tror man nok kan bli glade i karakterene. For meg var det en helt OK filmopplevelse, og jeg gleder meg faktisk til å se den igjen i morgen (i en langt bedre kinosal enn i dag).
Har du sett filmen? Er veldig spent på hvilke tanker andre gjør seg om den, så fortell meg det gjerne i en kommentar til dette innlegget.
Jeg forsøker å komme tilbake til lesemodus, men kjenner jeg fortsatt sliter. Målet er å bli ferdig med noen av de bøkene jeg holder på med, og jeg har faktisk fått lest litt i vampyr-boka Glass Houses, som jeg har hatt smakebit fra tidligere.
De som har vært innom her i løpet av uka, burde