Fram mot valget 2009: Senterpartiet.

Så var det siste parti i den sittende regjering sin tur. Senterpartiet (Sp) ble stiftet i 1920, og fram til 1959 het partiet Bondepartiet. Partiet har egne sider for valget 2009, og her kan man finne partiprogrammet. I programmet har de viet en egen del til det vi kaller «ABM»:

12.11. Bibliotek, museum og arkiv

Bibliotek, arkiv og museum er kilder til kunnskap og opplevelser, historie og ny kultur. Det er hjørnesteiner i samfunnet vårt som forvaltere av uerstattelige fellesverdier, og bidrar til å fremme og formidle fellesskap, mangfold, kunnskap, demokrati og ytringsfrihet. Samtidig fungerer disse institusjonene som møteplasser for nasjon, region og lokalsamfunn. Senterpartiet vil bygge ut tilbudene, gjøre dem tilgjengelige for flere og sikre gratis tilgang til alle i enda større grad enn i dag.

Senterpartiet vil:
• Sikre bibliotekene som gratis tilbud.
• Sikre økonomisk oppfølging av Bibliotekrefom 2014.
• Arbeide for å sikre fagpersonell ved de lokale bibliotekene.
• Opprette ”Bibliotek i butikk” med jevnlig utskifting av utlånsmaterialet i bygder og bydelsutkanter, der det er langt til bibliotek og ikke bokbusstilbud.
• Opprette en innkjøpsordning for musikk, film og dataspill knyttet til folkebibliotekene. Bedre tilgjengelighet av dette i alle lokalsamfunn vil også ha en utjevnende effekt mellom ulike sosiale og geografiske grupper.
• Støtte tiltak for å fremme leselyst hos barn, bl.a. ved å bedre skolebibliotektilbudene, og bedre samarbeidet mellom skole og de kommunale bibliotekene og styrke de nasjonale leseprosjektene.
• Sikre kommunene økonomi til å kjøpe inn bedre IKT-utstyr og gi god bredbåndstilgang ved alle landets bibliotek.
• Øke bevilgningene til sikring av samlingene til landets arkiv, bibliotek og museum.
• Gi arkiv, bibliotek og museum økte driftsmidler og dermed større selvstendighet i prosjektarbeid.
• Sikre de nasjonale institusjonene økte ressurser til lokalt og regionalt formidlingsarbeid.
• Styrke Riksarkivets og statsarkivenes formidlingsarbeid og øke bevilgningene til digitalisering og tilgjengeliggjøring av historisk kildemateriale.
• Tilføre flere bøker til den kulturelle skolesekken med vektlegging av litteratur på den målformen skolen benytter.
• Øke støtte til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek for å sikre at en større bredde innen nyere og eldre litteratur gjøres tilgjengelig for synshemmede.
• Utvide innkjøpsordninga for faglitteratur.
• Opprette statlige stipend for oversettere av faglitteratur.
• Sikre lik og rik tilgang til litteratur over hele landet gjennom å etablere en varig støtteordning for distriktsbokhandelen gjennom Merkur-bok.
• At e-bøker likestilles med trykte bøker.
• At opphavsretten sikres framover gjennom en oppdatert åndsverklovgivning tilpasset nye plattformer og kanaler for formidling av kunst og kultur.
• Arbeide internasjonalt for at det blir opprettet et bokfond i regi av FN. Fondet skal sikre bibliotek med innhold som ledd i demokratiseringsprosesser i den tredje verden.
• Øke driftsstøtten til Norsk Folkemuseum slik at museets samlinger blir forsvarlig konservert og tilgjengelig for et nasjonalt og internasjonalt publikum.
• Hindre nedlegging og sentralisering av de konsoliderte museene ved å sikre de nødvendige drifts- og investeringsmidler.

Også Sp har mye bra om bibliotek i sitt program: De vil sikre gratisprinsippet, de understreker fagpersonell ved lokale bibliotek, de ønsker også film og dataspill i innkjøpsordningen, de ønsker å bedre skolebibliotektilbudene, satsing på IKT i alle bibliotek, de ønsker å øke støtte til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og en rekke andre punkter.

Dette var siste parti ut fra meg. Jeg regner med å komme med en oppsumeringspost nærmere selve valgdagen.

Dikt på en fredag.

Hun kommer inn i rommet
der jeg ligger. Det drypper
av den røde paraplyen
Hun folder den sammen
og setter den i en krok

Jeg har ikke bedt om
en slik gave, jeg vet ikke
om jeg vil ha den. Likevel
settes noe i gang

Ikke engang skyene
bruker en slik farge, ikke
engang tulipanene

Fra Gehør av Ingvill Solberg.

Fram mot valget 2009: Rødt.

Rødt er et relativt lite parti, men de er etter min mening store nok til å fortjene en omtale. Deres arbeidsprogram (som de kaller det) fant jeg på deres hjemmesider. Fra dette vil jeg trekke fram følgende:

Kapittel 31: Informasjonsteknologi

(…)

Rødt arbeider for:

– å ruste opp lokalbibliotekene med statlige bevilgninger som garanterer lik kvalitet i alle kommuner
– å støtte Nasjonalbibliotekets arbeid for å gjøre alle sider av kulturarven fritt tilgjengelig på Internett: aviser, bøker, radio, tv-programmer, film osv.
– å lage kompensasjonsordninger til forfattere, oversettere og forlag for å legge ut bøker, film, musikk osv. som ikke er i salg, fritt tilgjengelig på Internett

(…)

Rødt ser ytringsfrihet som et gode, ikke en fare. Lover som rammer rasisme, barneporno osv. finnes allerede, det trengs ingen nye.

Rødt arbeider for:

– ingen særlover som begrenser ytringsfriheten på Internett
– nei til private organisasjoners «nettfiltre» i biblioteker og skoler
– rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten begrensninger

Kapittel 32: Kultur, kulturarv og medier

(…)

Kultursatsing i kommunene

Offentlige innstramminger fører til dårligere bibliotektilbud, nedlegging av kulturskoler, økt sponsing fra næringslivet og høyere priser på kulturtilbud. Da tilskuddet til kulturskolene gikk inn i «sekkebevilgningen» til kommunene og maksprisen ble oppheva, førte det til nedleggelse av mange kulturskoler. Tilbudet som har blitt igjen, har blitt for dyrt for mange foreldre. Rødt vil også ha ei styrking og videreutvikling av folkebibliotekene. I dag har de en sentral rolle som møtested, der informasjonsteknologi kan stilles til rådighet og er gratis for alle.

Rødt arbeider for:

– styrking av bibliotekene med økte og øremerka bevilgninger
– kommunale kulturskoler og internasjonale kultursentra over hele landet
– at kulturskolene bygges ut med flere fag og at undervisning tilbys også til eldre
– økte bevilgninger til idrettsorganisasjoner, musikk, korps og andre som tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge

Her synes jeg det er mye bra. Blat annet jubler jeg for deres punkt om nettfiltre. Jeg synes nettfiltre er en uting! Det er også bra at de har skjønt at biblioteket ikke bare er en lagringsplass for bøker, men også et møtested.

Neste, og siste, parti ut blir Senderpartiet.

Fram mot valget 2009: Kristelig Folkeparti.

Kristelig Folkeparti (KrF) er det eneste religiøse partiet av størrelse i Norge. De skriver følgende om blibliotek i sitt partiprogram:

Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet og opplevelse for den enkelte. KrF vil styrke og videreutvikle biblioteksektoren, og mener bibliotekene skal tilby et bredt spekter av tjenester. Bibliotekenes digitale verktøy og tilbud må videreutvikles.

Som vi ser er det ikke så mye de sier om bibliotek. Jeg vil ikke si at det de faktisk sier er bak mål, men det er svært mangelfullt i mine øyne. De sier ingenting om biblioteket som møteplass, ei heller noe om skolebibliotek. Gratisprinsippet er heller ikke berørt. Strengt tatt er det kanskje litt intetsigende. Det ser ved første øyekast bra ut, men mangler dybde og er egentlig ganske intetsigende.

Fram mot valget 2009: Sosialistisk Venstreparti.

Jeg har nå sett nærmere på Sosialistisk Venstreparti (SV) sitt arbeidsprogram for kommende periode. SV er som kjent parti nummer to av tre av de sittende regjeringspartiene. SV sier følgende om bibliotek i sitt program:

Skolebibliotekene er en viktig kunnskapsarena og en kulturell arena. SV mener at skolebibliotekene må utvikles som sentre for læring. Kvalitativt gode skolebibliotek er et viktig verktøy for å skape leselyst, kreativitet, forståelse av tekst og kritisk tenkning blant barn og unge. SV vil styrke skolebiblioteksatsingen som den rødgrønne regjeringen
har igangsatt.

(…)

Et hovedmål med kulturpolitikken må være å sikre alle tilgang til et mangfoldig kulturtilbud. SV vil bekjempe en utvikling der kommersialisering på kulturfeltet innsnevrer dette mangfoldet. Vi vil øke kulturbudsjettet til én prosent av statsbudsjettet, og føre Kulturløftet over i en ny og enda mer offensiv fase. I denne stortingsperioden vil SV særlig prioritere folkebibliotekene, kulturskolene og Den kulturelle skolesekken, og iverksette tiltak som forbedrer kunstnernes levekår.

(…)

Den kulturelle infrastrukturen er avgjørende for at alle kan delta i kulturlivet. SV vil arbeide for et løft for folkebibliotek, kulturskoler og lokale kulturbygg, og slik legge til rette for at kunst og kultur blir skapt over hele landet. Vi vil øke overføringene til kommunene for å styrke
det lokale kulturlivet, men også arbeide for at statlige kulturmidler blir jevnere geografisk fordelt.

(…)

Folkebibliotekene er en av de mest brukte offentlige institusjonene, og er svært viktig for å styrke og opprettholde fortsatt sosial og kulturell utjevning. Bibliotekene retter seg mot alle grupper i samfunnet som det er viktig å inkludere i informasjons– og kunnskapssamfunnet. Biblioteket er møtested for alle, blant annet fordi det gir et mangfoldig tilbud til publikum som aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale. SV mener at folkebibliotekene bidrar til å fremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet. SV vil fortsatt arbeide for prinsippet om bibliotek i alle norske kommuner, og for at alle bibliotektjenestene skal være gratis. Målet er å gjøre bibliotekene til oppdaterte møteplasser for kultur, kunnskap og informasjon for hele befolkningen. SV ser biblioteksbusser/båter som et viktig supplement til biblioteket.

(…)

Kulturpolitikken må bedre reflektere at Norge er et flerkulturelt samfunn. Offentlige kulturinstitusjoner, arkiver, bibliotek og museer skal ha tilbud som avspeiler den flerkulturelle virkeligheten. SV vil skape møteplasser mellom majoritets– og minoritetskulturer, og øke støtten til aktører på det flerkulturelle feltet. Vi ønsker å bedre rekrutteringen av kunstnere med minoritetsbakgrunn til blant annet de nasjonale kulturinstitusjonene, og er positive til kvoteringsordninger for å nå dette målet.

(…)

Å beherske språk og tekst, skriftlig og muntlig, blir stadig viktigere i arbeidslivet og demokratiet. SV vil styrke norsk språk og litteratur blant annet gjennom å opprettholde fastprissystemet på bøker og ved å utvide antall titler i innkjøpsordningen for sakprosa til 150 titler per år. Innkjøpsordningene må videreutvikles slik at de bidrar til å gjøre folkebibliotekene attraktive. Tilskuddsordningen til norskspråklige lærebøker for høyere utdanning må utvides kraftig.

Jeg synes det er veldig bra at SV trekker fram skolebibliotek og sier at de ønsker å styrke disse. De får også pluss for å si at bibliotek må satses på lokalt, over hele landet. De trekker også fram biblioteket som et sosialt møtested, samt dets demokratiske rolle. Også SV ønsker å beholde gratisprinsippet vi har i dag.

Så langt er SV det eneste partiet som understreker viktigheten av bokbusser og -båter, noe vi bibliotekarer vet er viktig i forhold til tilgjengelighet i distriktene.

På torsdag skal jeg ta for meg partiet Rødt sitt program.

Gammel kjærlighet ruster ikke?

Det er rart hvordan man kan glemme enkelte følelser… Hvordan man tror at de nok ikke er like sterke lenger, og så plutselig skjer det noe som tenner en gnist. Denne gnisten får det til å ulme, og man kjenner varmen som sprer seg før den tar overhånd og siden sprer det seg i full ild.

Min første møte med min gamle flamme var i Polen sommeren 1995. Jeg og min daværende kjæreste var på reise i Øst-Europa, og i tre uker hadde vi tøffet rundt med tog. Flere byer og noen mindre steder hadde vi lagt bak oss, og nå befant vi oss altså i Warsawa, etter å ha vært i Krakow med Auschwitz som obligatorisk besøk. Å komme inn i denne tidligere fangeleiren hadde vært en svært psykisk slitsom påkjennelse, og jeg trengte noe annet. Jeg husker ikke hvor den lå, eller hvordan vi ramlet over den, men i Warsawa kom vi over en liten bokhandel med engelske bøker. Jeg kikket lenge i hyllene, og så fant jeg den: Pride and Prejudice av Jane Austen. Fra Warsawa gikk reisen hjemover, rake veien til Oslo, og jeg satt med nesa i min nye bok. Det var da det ble gjort: Jeg ble stormforelsket i Jane Austens verker.

Her om kvelden så jeg BBC-versjonen av Mansfield Park fra 2007 på DVD, og igjen kjente jeg hvor stor pis jeg setter på Jane Austen. Jeg er faktisk fortsatt like begeistret, og sluker filmer og bøker med stor appetitt. Selv BBC-versjonen av Northanger Abbey fra 1986, som strengt tatt er ganske dårlig sammenliket med boka, liker jeg. Faktisk liker jeg disse filmene og tv-produksjonene så godt at jeg har planer om å skaffe meg alle på DVD etter hvert.

Jeg velger å avslutte dette innlegget med en passende videosnutt fra YouTube: Mr Darcys berømte badescene fra BBC-serien fra 1995.

Vidunderbarn i vinden.

Jeg er rimelig sikker på at Roy Jacobsens nye bok Vidunderbarn, som kommer ut på torsdag, kommer til å bli en av høstens store bøker. (Det tror blant annet Dagbladet.no også). Den har allerede fått gode kritikker, og folk har satt seg opp på venteliste på bibliotekene.

Jeg må innrømme at jeg aldri har lest ei eneste bok av denne forfatteren, og lurer selvsagt på om jeg burde lese denne. Og burde jeg eventuelt lese noe av de andre bøkene han har skrevet først? Dagbladet sier, slik jeg forstår det, at den er enkeltstående:

«Vidunderbarn» er ikke en oppfølger til «Seierherrene», ingen fortsettelse av den historien. Men det går heller ikke an å se den som løsrevet fra «Seierherrene». Vi er på Årvoll i oppgangen ved siden av Roger’n i «Seierherrene»; tidsperioden er den samme og flere av bipersonene er med denne gang også. Slagordet må være «én verden og to bøker», jeg har ingen skrupler med å servere boka som «broren til «Seierherrene»» eller kanskje «søstera til «Seierherrene»».

Hos Dagbladet kan man også lese utdrag.

Andre aktuelle artikler/anmeldelser:
* Roy Jacobsen med nydelig roman – Aftenposten.no
* Spår supersalg – Aftenposten.no
* Store forventninger til «Vidunderbarn» – Telemarksavisa – TA.no
* Vidunderlig vanskelig – ABC Nyheter
* Jacobsen tilbake på gamle trakter – Groruddalen.no

Hvis jeg blir av Gayle Forman.

6. juli 2008 er brent fast i minnet mitt. Jeg husker det forskrekkede ansiktsuttrykket til kompisen min da bilen gjorde en piruett, og at jeg tekte «Nå dør vi!» før vi smalt inn i fjellveggen inne i tunellen. Vi var på vei hjem til Oslo fra Sandefjord, hvor vi hadde vært i bryllup dagen før, i det vi frontkolliderer med en annen bil. Det var en traumatisk opplevelse, og jeg tror aldri jeg har vært så nær ved å dø som den gang.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg skulle lese en oversatt ungdomsroman. Egentlig er jeg ikke så glad i å lese bøker som orginalt er skrevet på engelsk i norsk oversettelse, men denne gangen hadde jeg igrunnen ikke et valg: Er man med på leken, og så videre. I begynnelsen var jeg definitivt ikke begeistret. Jeg likte ikke språket, jeg syntes egentlig handlingen virket platt, og jeg var generelt misfornøyd. Dette, bortsett fra det med dårlig språk, skulle heldigvis snart endre seg.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie

Hvis jeg blir av Gayle Forman handler om Mia. Mia spiller cello, og er svært dyktig. Hun er 17 år og har prøvespilt for det prestisjetunge colleget Julliard, noe som gikk bra. Det er stor sjangs for at hun kommer inn. Kjæresten til Mia, Adam, spiller i et relativt nytt og fremadstormende band, Shooting Star. Det er musikken som førte dem sammen, men det er også snart musikken som gjør at de står ovenfor nye valg i livet. Så brått skjer noe uventet, noe som også er et vendepunkt relativt tidlig i boka: Mia og familien utsettes for en bilulykke, og Mia befinner seg mellom liv og død. Ulykken i boka satte meg først ut. Jeg hadde faktisk ikke forventet meg at denne relativt korte sekvensen i boka skulle kaste meg et drøyt år tilbake i tid. At bilder skulle dukke opp på netthinnen slik at jeg måtte legge boka vekk et øyeblikk, var en langt sterkere reaksjon enn hva jeg hadde trodd den skulle gi. Nok en gang ble jeg minnet om hvor heldige vi var som kom fra det med relativt små skader i forhold.

Historien fortelles fra Mias synsvinkel gjennom hele boka. Mens kroppen hennes ligger i koma, følger hun med på alt «utenfra». Venner og familie kan ikke se henne, men hun kan følge med på dem. I hvert fall de som befinner seg på sykehuset. Vi følger Mia i et døgn, og vi skifter mellom nåtid og tilbakeblikk. Det er lett å følge med på hva som er hva, da forfatteren bruker det å skrive i ulik tid som et virkemiddel for å gjøre dette synlig. Dette er en av tingene jeg synes fungerer fint i boka.

Mia er mørk og digger klassisk musikk, og på den måten skiller hun seg fra resten av familien. Selv om hun føler seg «annerledes» er det ingen tvil om at hun er veldig glad i familien sin, de står hverandre nær. Etter hvert ser man kanskje at hele familien er noe for seg selv, og man blir faktisk ganske glad i disse snodige menneskene. Historien forteller om et unikt og varmt familieforhold – og da snakker man ikke kun om biologisk familie. Også Adam regnes som en naturlig del av familien.

Man skulle kanskje tro at med et så trist tema som døden kunne dette bli depresiv lesing, men det er det absolutt ikke. Boka er full av humor, og har en del replikker som fikk meg til om ikke le høyt, så i hvert fall humre. Et eksempel på dette er da Mia forteller bestevenninnen Kim at hun har fått seg kjæreste. Hun har kvidd seg litt for å fortelle det, men bestevenninna har allerede snappet det opp, og er egentlig mest skuffet over at Mia ikke har sagt noe tidligere:

««Jeg skjønner bare ikke hvorfor du ikke har sagt noe før,» sa hun lavt.
Jeg skulle akkurat til å gi henne min et-kyss-er-ikke-noe-forhold-tale og forklare at jeg ikke ville gjøre mer ut av det enn det var, men jeg tidde. «Jeg var redd du ville bli sint på meg,» innrømmet jeg.
«Jeg er ikke det,» sa Kim. «Men det blir jeg hvis du lyver for meg igjen.»
«OK,» sa jeg.
«Eller hvis du blir en sånn kjæreste som alltid tasser rundt bak kjæresten sin og snakker i første person flertall. ‘
Vi elsker vinteren. Vi synes Velvet Underground er nyskapende.’»
«Du vet at jeg ikke vet at jeg ikke ville rockesnakke med deg. Første person entall eller flertall. Jeg lover.»
«Fint,» svarer Kim. «For hvis du blir sånn, så kommer jeg til å skyte deg.»
«Hvis jeg blir sånn, så skal jeg gi deg rifla.»»

Fra Hvis jeg blir av Gayle Forman, s. 93-94.

Som nevnt tidligere ble jeg veldig skuffet over språket i boka. Jeg vet ikke om dette skyldes at oversettelsen ikke er god, eller om forfatteren ikke har godt språk selv, men jeg velger å tro det er det første. Grunnen til dette er at det i oversettelsen brukes ord som på norsk rett og slett høres merkelig ut. Som, for eksempel, at hun har valgt å si «mellomstadiet» (s. 23) om noe som fint kunne ha blitt oversatt med «ungdomsskolen». Strengt tatt er ikke «mellomstadiet» et norsk ord. Og dette er bare ett av flere eksempler på det jeg ser på som underlige ordvalg. For meg er dessverre språket av stor betydning, og dårlig språk kan virke veldig forstyrrende. I denne boka føler jeg at språket trekker den ned. Ei bok som har potensialet til å bli ei flott ungdomsbok blir, med sin platte begynnelse og sitt dårlige språk, det jeg vil kalle ei middels bra ungdomsbok. Jeg synes det er trist, siden jeg så gjerne skulle ha snakket varmt om den. Dessverre er det slik at hvis jeg ikke selv føler entusiasmen, kan jeg heller ikke fortelle om den på en entusiastisk måte.

Boka er lest i forbindelse med en bokbloggturné. Forrige bokomtale, som ble postet i går, finner du i Boklesebloggen min, skrevet av Bai. Dette er siste anmeldelse av boka.