Sang for mørkredd jente
Når blomma er folde i skumringa
– Ungjente, itte var mørkredd –
har natta samle dom innåt seg
– Nattblomma er itte knupperNår blomma er folde i skumringa
– Ungjente, itte var mørkredd –
er huda di som en helligdom
– Nattblomma er itte knupperDagen ska røre ved demringa
– Ungjente, itte var mørkredd –
og natta sleppe små blommer fram
– Nattblomma er itte knuppermen kronblar som verne om sola si
– Ungjente, itte var mørkredd
Fra Nå dreg du nattgardina frå av Ove Røsbak.
For ti dager siden bestilte jeg ei kokebok fra The Book Depository. I dag ankom den, og jeg satt og kikket på den og tenkte at jeg skulle se om jeg kunne inspireres av en oppskrift. Etter å ha kikket i registeret fant jeg en jeg tenkte jeg skulle se nærmere på. Jeg bladde og bladde, men hvor var sidetallet? Jo, det viste seg at det var en feil med boka, den manglet en god del sider. Istedet var det dobbelt opp av en tilsvarende megde sider fra lenger ut i boka. Jeg sendte fluksens en e-post til The Book Depository for å klage min nød. Under en time etter at jeg hadde sendt e-posten fikk jeg svar!
Dear Madam,
I’m very sorry about this. We are happy to send you a free replacement or refund you in full, whichever you’d prefer?
Kind regards,
[Navn på kundebehandler]
Customer Advisor
www.bookdepository.co.uk
Jeg var snar med å svare at jeg foretrakk et nytt eksemplar, siden det virkelig er ei kokebok jeg vil ha. Og ikke lenge etter fikk jeg beskjed om at de hadde ordnet «a free replacement to be sent to you, this will be with you shortly.»
Det kaller jeg service!
Jeg har tidligere snakket om at jeg ikke er så begeistret for Amazon, og at jeg helst unngår å handle hos dem. Nå er det nok en stygg sak fra deres kant. Sakset fra Aftenposten:
Amazon.com ga sine kunder et aldri så lite sjokk i forrige uke. Nettportalen gikk inn på kundenes personlige lesebrett og slettet bøker kundene allerede hadde betalt for.
(…)
Ironisk nok var det nettopp 1984 som ble slettet da Amazon.com nylig var ute med sine fjernstyrte fingre. Samme skjebne led Orwells Animal Farm. Årsakene til at romanene ble slettet, var at bøkene var lagt ut på Amazon.com av et firma som ikke hadde rettigheter til bøkene.
(…)
–Jeg ante ikke at Amazon hadde hverken rett eller myndighet, eller mulighet, til å gjøre dette, sier Kindle-kunde Charles Slater, som kjøpte Orwells 1984 i forrige måned, for så å miste den igjen noen uker etterpå.
–Dette illustrerer hvor få rettigheter du har når du kjøper en e-bok fra Amazon, sier Bruce Schneier, som jobber med sikkerhet hos British Telecom.
(Forøvrig et eksempel som underbygger min sterke skepsis til DRM).
Aftenposten sammenlikner det hele med at du kjøper bøker i en bokhandel, og så at noen fra bokhandelen låser seg inn hos deg i løpet av natta og tar bøkene fra bokhylla di. Egentlig en ganske god sammenlikning. Dette er hårreisende!
Ei av bøkene jeg leste i sommerferien min var The Island skrevet av Victoria Hislop. Dette var ei lettlest bok, og midt i blinken til late sommerdager i sola med bok.
The Island handler om Alex Fielding som reiser til Kreta på ferietur sammen med kjæresten, og hun er fast bestemt på å finne ut mer om sin mors historie på denne turen. Moren, Sofia, har tidligere holdt sin fortid hemmelig, og alt hun har villet fortelle er at hun vokste opp i en liten landsby på Kreta. Da Alex bestemmer seg for å reise til Kreta gir Sifia henne et brev som hun skal ta med til en gammel venn, og hun lover at via denne vennen skal Alex finne ut om morens fortid.
Alex ankommer Plaka, byen moren har vokst opp i, og finner til sin overraskelse ut at rett utenfor kysten ligger øya Spinalonga, Hellas’ tidligere koloni for spedalske. Hun oppsøker så Fotini, morens gamle venninne, og ra henne får hun høre sin families tragiske skjebne.
Boka har kanskje ingen egentlig dybde, men jeg synes alikevel den er litt annerledes enn mange andre lettleste bøker. Vi får innblikk om daglilivet på Spinalonga, og jeg følte at jeg faktisk lærte litt om spedalskhet, en sykdom jeg visste lite om fra tidligere.
Jeg leste i utgangspunktet boka i forbindelse med at jeg gjorde min gamle lesesirket i Oslo en visitt, og flere i lesesirkelen kritiserte boka for å inneholde endimensjonale karakterer. Dette er jeg tildels enig i. De var i stor grad delt inn i karakterer karakterer med enten kun «gode» eller kun «dårlige» egenskaper. Alikevel var det noe som gjorde dem litt mindre endimensjonale etter min mening: Anna følte hun ikke passet i den tradisjonelle rollen som var ment for henne, dette var i stor grad med på å gjøre henne til den hun var. Jeg er enig i at hun kunne ha vært litt mer komplisert, og på den måte ville hun nok blitt et hakk mer troverdig. Maria kan fremstå som en ren engel, men er hun egentlig bare god? På ett sted i boka viser blant annet sjalusi, noe som jeg ser på som en svakhet. Med andre ord er hun ikke helt perfekt, men langt unna er det slett ikke.
Til tross for disse sidene synes jeg boka var ei god sommerlektyre. Den er ikke ment å være tung litteratur, og som det står på forsiden, den er «a beach book with a heart».
På norsk har boka fått tittelen Øya.
Islelin B. Alvestad debuterte i 2007 med fantasy-romanen Alanya: veien følger hjertet, og for denne ble hun belønnet med Aschehougs debutantstipend. Dette var første bok i serien om Alanya som kommer fra landsbyen Mumbyville.
Ble du lest for som barn?
Ja, foreldrene mine leste masse for meg, og det tror jeg er veldig viktig. Jeg leser mye for min egen datter selv.
Er det noen bøker du husker spesielt godt fra din barndom?
Momo : eller kampen om tiden skrevet av Michael Ende gjorde sterkt inntrykk på meg, husker jeg. Og ei bok som heter Alene på den andre siden av Katherine Paterson.
Da du foreleste på Norcon 23 uttalte du at du alltid har vært glad i å lese science fiction. Har du noen favoritter innen denne genren?
Ja og nei. 1984 av George Orwell og tilsvarende klassikere liker jeg veldg godt. Og så er jeg veldig begeistret for Arthur C. Clarke sine bøker. The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Douglas Adams er også en favotritt.
Er et noen spesiell grunn til at du skriver fantasy, eler er dette tilfeldig?
Jeg er i utgangspunktet veldig glad i fantasy selv, og synes det er et spennende medium. Med fantasy kan man skrive om ting som kunne blitt for dramatiske og voldsomme hvis de hadde blitt skrevet i en realistisk setting. Jeg føler dessuten at jeg kan skape mye spenning ved å skrive fantasy som jeg ikke kunne skapt ellers – her tenker jeg på alt fra å ri på ryggen til drager til å kjempe mot trollkvinner og å forhandle med opprørsledere.
Føler du at du blir tatt seriøst som forfatter, eller føler du at fantasyforfattere blir sett litt ned på?
Faktisk hadde jeg ikke forventet å bli tatt seriøst, men det føler jeg at jeg blir. Barne- og ungdomslitteratur er jo noe det blir skrevet lite om. Jeg tror dog at dette er noe som er i ferd med å endre seg, og at det kanskje er et genrasjonsskifte. Jeg føler at jeg blir tatt vel imot av forlag og andre forfattere.
Bøkene dine blir i stor grad lest av barn og ungdom. Tenker du over målgruppe når du skriver?
Ja, jeg tenker veldig bevisst på at jeg skriver for barn og ungdom. Jeg skriver på en annen måte med leserne i tankene, og legger blant annet vekt på at språket skal være leselig. Det ligger føringer i det. Når jeg jobber med andre prosjekter skriver jeg på en helt annen måte.
Har du noen litterære favoritter i dag?
Jeg er veldig glad i Vår mann i Havana av Graham Greene. Albert Camus liker jeg også godt, spesielt Opprøreren. Egentlig er det veldig vanskelig å skulle plukke ut noen favoritter, for det er så mange! Jeg tror bøker kan prege en veldig sterkt. Momo er forøvrig fortsatt en favoritt.
Bøkene dine har en kvinnelig helt, er dette et bevisst valg?
Ja, selvfølgelig! Jeg har jo mange sterke kvinner i bøkene mine, men også sterke menn. Jeg har nok en forkjærlighet for noen av mine mannlige karakterer. Men jeg må innrømme at jeg kanskje identifiserer meg vel så mye med Ylva som med Alanya.
Er det noe mer du har lyst til å si til leserne av bloggen?
Det aller viktigste er ikke hva man leser, men at det man leser skaper glede. Man må finne den litteraturen som passer for en selv. Personlig leser jeg alt fra Tolstoj til Manga. Akkurat nå holder jeg på med Mesteren og Margarita av Bulgakov, og American Pastoral av Philip Roth, men jeg har like stor glede av Nemi, og løper til butikken hver gang det kommer ut.
Dagbladet.no kjører for tiden en avstemming på hvilken du mener er Norges beste krimbok. Du kan avlegge din stemme ved å gå inn på deres hjemmesider:
Fra i dag får du derfor muligheten til å være med på å kåre folkets favoritt gjennom en avstemming på Dagbladet.no.
(…)
Likevel var det først og fremst kjente og nyere krimnavn som Jo Nesbø, Tom Egeland og Roar Sørensen som gikk igjen i kommentarfeltet under artikkelen på Dagbladet.no, der leserne ramset opp sine favoritter.
Ofte er det de siste leseropplevelsene vi husker best. Men du kan også stemme på krimbøker skrevet så tidlig som i første halvdel av 1800-tallet. Kanskje er du fan av Mauritz Hansen, av mange regnet som verdens første ordentlige krimforfatter?
Du får muligheten til å stemme på tre forfattere av gangen. Velg forfatter først, og deretter bok (dersom vedkommende har skrevet mer enn én krimbok).
Folkets favoritt blir offentliggjort samme dag som fagjuryens favoritt, lørdag 25. juli.
Når du kommer hjem, ligger duken på bordet. Når du
kommer hjem, er lysene tent. Og når du kommer
hjem, er middagen ferdig. Når du kommer hjem er
døren høy og porten vid. Til og med speilet står klart
til å ta på seg ansiktet ditt.
Fra Hundre tusen timer av Gro Dahle.
OK, jeg innrømmer det: Jeg har aldri hørt om Lauren Conrad. I dag har jeg lært at denne unge kvinnen på 23 har vært med i et reality-program som heter «The Hills», men at hun nå gjerne vil bli kjent for noe annet. Hun har derfor skrevet bok, forteller Dagbladet.no:
Boka hennes «L.A. Candy» har toppet The New York Times´ bestselgerliste over bøker for barn.
Boka er skrevet for tenåringer, og handler om en ung kvinne som lever i Los Angeles, og som blir oppdaget til sitt eget realityshow.
Romanen har toppet bestselgerlista i to uker, melder AP.
– Boka er veldig lik min livsstil. Men alt som skjer i boka, er funnet opp, sier Conrad.
Det står ingenting i artikkelen om boka selger fordi den virkelig er ei god ungdomsbok, eller om det er fordi hun har et kjent navn. Fordommene mine sier at det kanskje kan være på grunn av det siste…
Da jeg var på ferie i sommer var jeg blant annet på Gjøvik. Der fant jeg markjordbær, som jeg tredde på et strå mens jeg sang på denne sangen:
Oppå Lauvåsen veks det jordbær
fine jordbær, raue jordbær
hele væla er bære jordbær,
finn et strå og træ dom på.Ett er for gammalt, det ska få stå.
Ett er for grønt, det går vi ifrå,
men aille andre ska vi ta med hemmat
og leve lykkelig med sukker på.
Fra «Vise for gærne jinter» av Alf Prøysen.
I går døde nok en av våre kjære forfattere. Dagbladet.no skriver følgende:
Forfatteren og dramatikeren Ebba Haslund sovnet i går kveld stille inn i sitt hjem på Ullern, 91 år gammel.
(…)
Haslund har i tillegg til sitt forfatterskap vært radiokåsør i NRK, litteraturkritiker i Aftenposten og skribent i Klassekampen. Spalten hennes i Klassekampen hadde hun helt fram til sin død.
(…)
Haslund hadde like før hun døde fullført en ny bok, «Ingen frøkensport. Erfaringer».
– Det er den tredje boka i erindringsserien hennes og vil komme ut etter hennes død nå i høst, opplyser Nygaard.
Og på VGnett kan vi lese følgende:
– Ebba Haslund framstår i dag som norsk litteraturs grand old lady. Hennes betydning både litterært og samfunnsmessig, ikke minst kvinnepolitisk, er uvurderlig, sier forlagssjef William Nygaard i Aschehoug til NTB.
Selv husker jeg henne best for Barskinger på Brånåsen. Og selv om 91 er en meget anstendig alder, synes jeg dette var en trist nyhet.
