Folkets krimfavoritt.

Folket har talt: Det er Jo Nesbøs Harry Hole som har gått av med seieren som folkets krimfavoritt. Tre av Nesbøs Harry Hole-bøker troner Dagbladet.nos liste over krimfavoritter som folket har stemt på. Jo Nesbø var faktisk blant min stemme, men så savnet jeg muligheten til å stemme på noen bøker som faktisk ikke fantes blant valgmulighetene, som Enhjørningen av André Bjerke, som definitivt er min norske krimfavoritt.

Jeg må innrømme at jeg er noe lettet over at ikke Unni Lindell klarte å karre til seg en topplass. De av dere som kjenner meg godt eller har fulgt bloggen min ei stund vet jo hva jeg mener om hennes krimbøker…

Så, en hjertlig gratulasjon til Nesbø som karret til seg 1. – 3., delt 4., 6., 8., 9. og 13. plass.

Tidenes beste norske krim?

Dagbladet.no har kåret tidenes beste norske krim, og det var Karin Fossums Elskede Poon som gikk av med seieren. Jeg er enig i at dette er ei god bok, jeg synes sågar den er spennende, men er den egentlig en krim? Jo, den er kanskje det, men den er ikke skrevet i tradisjonell krimstil. Kanskje er det nettopp dette som gjør den så god?

I dag vant hun Dagbladets krimkåring, i forrige uke signerte hun kontrakt om filmatisering av «Elskede Poona» på italiensk, og 11. august kommer «Varsleren», den tiende romanen om Konrad Sejer. Og hun tror bestemt at det blir flere bøker med denne ordknappe, kloke politioverbetjenten.

(…)

– Jeg er opptatt av sorgen og tragedien som kan ramme et lite samfunn, stigmaet som kan prege generasjoner etter en forbrytelse. Jeg kan si det nå, at «Elskede Poona» bygger på en virkelig hendelse.

Så forteller Karin Fossum en historie fra 30 år tilbake, om et nygift par som dro fra England til Sør-Frankrike på ferie — i en rød bil. Hun ville gjøre slutt på ekteskapet. Da angrep mannen en ukjent kvinne, slepte henne ut i en blomstereng, slo henne i hodet med en treningsmanual og rømte. Kvinnen ligger blødende tilbake. Mannen begynner å tvile — kanskje er hun ikke døde likevel? Han vender tilbake, og dreper henne.

(Dagbladet.no, 27.07.2009)

Nevnte jeg at jeg ikke handler hos Amazon?

Jeg har tidligere snakket om at jeg ikke er så begeistret for Amazon, og at jeg helst unngår å handle hos dem. Nå er det nok en stygg sak fra deres kant. Sakset fra Aftenposten:

Amazon.com ga sine kunder et aldri så lite sjokk i forrige uke. Nettportalen gikk inn på kundenes personlige lesebrett og slettet bøker kundene allerede hadde betalt for.

(…)

Ironisk nok var det nettopp 1984 som ble slettet da Amazon.com nylig var ute med sine fjernstyrte fingre. Samme skjebne led Orwells Animal Farm. Årsakene til at romanene ble slettet, var at bøkene var lagt ut på Amazon.com av et firma som ikke hadde rettigheter til bøkene.

(…)

–Jeg ante ikke at Amazon hadde hverken rett eller myndighet, eller mulighet, til å gjøre dette, sier Kindle-kunde Charles Slater, som kjøpte Orwells 1984 i forrige måned, for så å miste den igjen noen uker etterpå.

–Dette illustrerer hvor få rettigheter du har når du kjøper en e-bok fra Amazon, sier Bruce Schneier, som jobber med sikkerhet hos British Telecom.

(Forøvrig et eksempel som underbygger min sterke skepsis til DRM).

Aftenposten sammenlikner det hele med at du kjøper bøker i en bokhandel, og så at noen fra bokhandelen låser seg inn hos deg i løpet av natta og tar bøkene fra bokhylla di. Egentlig en ganske god sammenlikning. Dette er hårreisende!

Hvilken er din krimfavoritt?

Dagbladet.no kjører for tiden en avstemming på hvilken du mener er Norges beste krimbok. Du kan avlegge din stemme ved å gå inn på deres hjemmesider:

Fra i dag får du derfor muligheten til å være med på å kåre folkets favoritt gjennom en avstemming på Dagbladet.no.

(…)

Likevel var det først og fremst kjente og nyere krimnavn som Jo Nesbø, Tom Egeland og Roar Sørensen som gikk igjen i kommentarfeltet under artikkelen på Dagbladet.no, der leserne ramset opp sine favoritter.

Ofte er det de siste leseropplevelsene vi husker best. Men du kan også stemme på krimbøker skrevet så tidlig som i første halvdel av 1800-tallet. Kanskje er du fan av Mauritz Hansen, av mange regnet som verdens første ordentlige krimforfatter?

Du får muligheten til å stemme på tre forfattere av gangen. Velg forfatter først, og deretter bok (dersom vedkommende har skrevet mer enn én krimbok).

Folkets favoritt blir offentliggjort samme dag som fagjuryens favoritt, lørdag 25. juli.

Reality-stjerne topper boklister.

OK, jeg innrømmer det: Jeg har aldri hørt om Lauren Conrad. I dag har jeg lært at denne unge kvinnen på 23 har vært med i et reality-program som heter «The Hills», men at hun nå gjerne vil bli kjent for noe annet. Hun har derfor skrevet bok, forteller Dagbladet.no:

Boka hennes «L.A. Candy» har toppet The New York Times´ bestselgerliste over bøker for barn.

Boka er skrevet for tenåringer, og handler om en ung kvinne som lever i Los Angeles, og som blir oppdaget til sitt eget realityshow.

Romanen har toppet bestselgerlista i to uker, melder AP.

– Boka er veldig lik min livsstil. Men alt som skjer i boka, er funnet opp, sier Conrad.

Det står ingenting i artikkelen om boka selger fordi den virkelig er ei god ungdomsbok, eller om det er fordi hun har et kjent navn. Fordommene mine sier at det kanskje kan være på grunn av det siste…

Hvil i fred, Ebba.

I går døde nok en av våre kjære forfattere. Dagbladet.no skriver følgende:

Forfatteren og dramatikeren Ebba Haslund sovnet i går kveld stille inn i sitt hjem på Ullern, 91 år gammel.

(…)

Haslund har i tillegg til sitt forfatterskap vært radiokåsør i NRK, litteraturkritiker i Aftenposten og skribent i Klassekampen. Spalten hennes i Klassekampen hadde hun helt fram til sin død.

(…)

Haslund hadde like før hun døde fullført en ny bok, «Ingen frøkensport. Erfaringer».

– Det er den tredje boka i erindringsserien hennes og vil komme ut etter hennes død nå i høst, opplyser Nygaard.

Og på VGnett kan vi lese følgende:

– Ebba Haslund framstår i dag som norsk litteraturs grand old lady. Hennes betydning både litterært og samfunnsmessig, ikke minst kvinnepolitisk, er uvurderlig, sier forlagssjef William Nygaard i Aschehoug til NTB.

Selv husker jeg henne best for Barskinger på Brånåsen. Og selv om 91 er en meget anstendig alder, synes jeg dette var en trist nyhet.

Money, honney?

I Dagbladet.no kan vi lese følgende:

Først da Unni Lindell hintet om millionfortjeneste, gikk Fredrik Skavlan med på et møte. Nå vil de erobre verden med barnebokspøkelset Nifse Nella.

Jeg undres: Hvorfor skal det «millionfortjeneste» til for at noen skal synes det er greit å skrive barnebøker? Jeg merker jeg blir litt provosert… Nå tilbake til ny programpost på Norcon.

Plagiat, du liksom…

Det er ikke første gang det skjer, og neppe heller siste, men nå har det altså skjedd vår kjære J. K. Rowling, Harry Potters «mor»: Hun beskyldes for å ha plagiert ei lita bok på 36 sider.

«Adrian Jacobs skrev en bok i 1987 titulert «The Adventures of Willy the Wizard No 1 Livid Land», som også omtaler om en ung trollmann.

Jacobs selv døde ti år etter utgivelsen, men hans etterlatte har gått til sak mot Rowling, som de mener har kopiert «substansielle deler»av boka hans, og dermed brutt opphavsretten.

Ifølge søksmålet er det særlig bok nummer fire i serien, «Harry Potter og ildbegeret», som skal være i overkant inspirert av boka om Willy:

– Både Willy og Harry blir nødt til å finne ut hva for en oppgave de skal løse, noe de begge gjør på et baderom med hjelp fra andre, i håp om å redde menneskelige gisler fra et samfunn bestående av halvt menneskelige fantasivesener, heter det i søksmålet.»
Dagbladet.no

Tøys og tull, sier jeg bare. Man har da virkelig ikke rettigheter på idéer. Jeg vet jeg har sitert vår kjære Tor Åge Bringsværd tidligere, men jeg gjør det gjerne igjen:

“Jeg leker at alt hva mennesker gjennom årtusner har frembragt av musikk, kunst og litteratur, alle tanker og ideer … at alt dette finnes på et stort, imaginært roteloft. Døren står åpen for alle. Hadde den vært låst, ville jeg brutt meg inn. For her oppe går jeg omkring så ofte jeg kan. Uten dette loftet kunne jeg aldri ha skrevet. Jeg lytter. Jeg fotograferer og tar avstøpninger, noterer, skriver av. Snur og vender. Leter etter fragmenter jeg har brukt for – biter som passer sammen med de bitene jeg har i mitt eget hode. Og jeg føler ikke at jeg verken låner eller stjeler. Jeg betrakter alt som mitt eget. Eller rettere sagt: som vårt. For hva er kreativitet? Det finnes mange forsøk på definisjoner. Mitt er slik: Kreativitet – det er den evnen vi har til å mestre våre egne assosiasjoner.”
– fra London av Tor Åge Bringsværd, Spartacus 2003, s. 153-154

Mer har jeg egentlig ikke å si om saken. Jeg tror dette er nok for å få fram akkurat hva jeg mener.

Ellers vil jeg bare peke til et innlegg min favorittforfatter Neil Gaiman har i sin «journal»:
Where do you get your ideas?

Arkivdykk hos the Times.

Jeg blir stadig fascinert over hvor mye kult man kan finne på nettet. Som bibliotekar er jeg selvsagt fullstendig klar over kildekritikk og sånne morsomme ting, men den britiske avisa the Times setter jeg en viss lit til. I hvert fall når det gjelder å gjengi gamle artikler fra egen avis.

DraculaHer forleden kom jeg over the Times’ bokanmeldelse av Bram Stokers Dracula fra 1897. Jeg ble sittende og humre litt for meg selv, for dette var riktig morsom lesning.

Anmelderen sier blant annet om vampyrer at det eneste som kan holde dem unna er hvitløk, og at det er kanskje derfor dette er så populært i enkelte land? Og kanskje det var Draculas ankomst som gjorde at hvitløk spredte seg i London, undrer anmelderen seg. Akkurat dét fikk jeg ikke til å henge helt på greip, siden vi jo vet at Dracula ikke kom til England via London, men at hans skip seilte inn og la ann i Whitby i nord. Whitby er forøvrig en fantastisk fin by.

Uansett, jeg synes det hele er ganske sjarmerende, og jeg fikk lyst til å lese flere anmeldelser av kjente bøker fra den gang de kom ut. Den gang hadde man tross alt et litt annet utgangspunkt. Dette kan bli spennende å finne ut av!

Anne Holt skriver om hatkriminalitet.

I følge Dagbladet.no skriver Anne Holt nå ei ny krimbok hvor hun tar for seg hatkriminalitet. Hun skal være inspirert av Fritt ord-prisen, som nylig ble utdelt til Nina Karin Simonsen, samt en artikkel på Dagbladet.no i 2007.

Artikkelen fortalte om Satender (26) fra Fiji, som ble drept mens han var på ferie i USA. Han ble slått ned av en gruppe russisktalende ungdommer, som gikk til angrep på ham fordi de oppfattet ham som homofil. Hendelsen har blitt satt i sammenheng med en voksende hatbevegelse i Sacramento-området i USA, som har sitt utspring i flere kristenfundamentalistiske russiske menigheter.

(…)

Bokas tema er kriminalitet begrunnet i hat mot minoritetsgrupper. Handlingen finner sted i Norge ved årsskiftet 2008 og 2009.

– I Norge finnes det mye av det man kan kalle lovlig hat og forakt, men heldigvis lite av den klart definerbare hatkriminaliteten. Men den finnes, sier forfatteren.

Hun har blant annet benyttet seg av en rapport fra politidirektoratet om temaet, som kom i januar i år. Men hun har også fått mye inspirasjon i løpet av de siste ukene.

– De siste tre ukers offentlige debatt har gitt meg enorm inspirasjon i innspurten, skriver hun i e-posten, men henvisning til homofili-debatten i forbindelse med tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen.

Jeg må innrømme at eg aldri har lest noe Anne Holt har skrevet, men denne boka kunne jeg faktisk tenke meg å lese. Det er et aktuelt tema, som det er viktig at det settes lys på.

Boka forventes utgitt i september 2009.