Bokbransjen ble hørt…

I følge Aftenposten sendte en samlet bokbransje en bønn til Moderniseringsdepartementet om å kutte ut frislippet på fag- og skolebøker som regjeringen i utgangspunktet hadde planlagt. Nå kan det se ut som om regjeringen skrinlegger fri pris. Elevorganisasjonene er veldig misfornøyde og skuffede, mens bokbransjen mener et frislipp vil true faglitteratur på høyere nivå.

Personlig savner jeg flere fakta og tall fra alle hold (med tanke på denne artikkelen). Det er veldig mye synsing rundt dette, kan det virke som. Kanskje noen andre kan henvise til andre artikler om samme tema. Eirik, for eksempel?

Volvo Lastvagnar av Erlend Loe

I høst leste jeg Doppler av Erlend Loe. En sær, men veldig fornøyelig bok, som jeg likte særdeles godt, og som jeg mer enn gjerne anbefaler videre. Gleden var derfor stor da jeg fant ut at han skulle gi ut en oppfølger til boka. I november kunne jeg dermed hente Volvo Lastvagnar på biblioteket, og med spenning gikk jeg løs på en ny periode med den underlige fyren ved navn Doppler.

Jeg syntes boka startet greit. Passe sært og passe morsomt. Desverre syntes jeg boka tapte seg etterhvert. Den har riktignok sine lysglimt, hvor jeg både humret og lo, men jeg er usikker på hvor mye disse veier opp for at jeg faktisk syntes den ble litt kjedelig og rett og slett irrieterende etterhvert.

Boka har veldig mange digresjoner. Ikke det at jeg synes digresjoner i seg selv er en dårlig ting, men jeg føler kanskje ikke at Loe helt har mestret kunsten å bruke disse i akkurat denne boka. Dessuten synes jeg kanskje historien kommer i skyggen for alle digresjonene, og handlingen blir på den måte noe tynn. Det kan nesten virke som om Loe har måtte fylle inn ekstra sider for å få boka tykk nok til å kunne kalles en roman?

En annen ting er hvordan forfatteren til stadighet henviser til seg selv. Jeg mistet veldig kjapt oversikten over hvor mange ganger han skrev «jeg (altså jeg som skriver dette)», «jeg (som skriver dette)» eller liknende. Han henviser på liknende måte seg til leseren som «du (som leser dette)». Dette er i seg selv ikke en dårlig måte å henvende seg til leseren på, men Loe burde nok ha begrenset bruken av dette. Ved å bruke det så ofte som han har gjort her, blir det heller et irritasjonsmoment.

Til tross for disse helt klare svakhetene vil jeg alikevel ikke fraråde noen å lese boka. Ikke minst vil jeg anbefale de som har lest Doppler å lese boka, om ikke annet så for å finne ut av Dopplers videre ferd på veien. Skulle du dog lure på om du skal lese enten Doppler eller Volvo Lastvagnar, velg da førstnevnte. Den er et gullkorn av ei bok som anbefales på det varmeste.

Bok i sentrum

27. til 30. oktober ble det arrangert «Bok i sentrum» for niende gang. Dette årlige bokarrangementet finner sted midt i Oslos navle, nemlig i selveste Spikersuppa. Av en eller annen merkelig grunn har jeg så langt ikke fått med meg en eneste «Bok i sentrum», jeg har faktisk ikke vært på noe tilsvarende siden den store bokmessen som tidligere ble arrangert i messehallene som fantes på Sjølyst. Det var derfor med stor glede at jeg klarte å i hvert fall få med meg en liten del i år.

Ikke før søndag ettermiddag kom jeg meg på «Bok i sentrum», men jeg vil tørre å påstå at jeg kom godt, for min venninne, som jeg var med, og jeg kom akkurat i tide til å få med oss «Norsk humor», presentert av Are Kalvø og Christine Hope. De hadde plukket ut humoristiske perler fra en ny bok utgitt på Samlaget, og dermed var det duket for mye latter fra publikum.

Personlig er jeg meget begeistret for Kalvøs arbeide, spesielt synes jeg han er genial på lydbok. En sommer var min eks. og jeg på en liten biltur, og jeg hadde lånt Syden som lydbok på biblioteket. Jeg trenger neppe fortelle at det ble mang en latter på den bilturen. Nok om det, jeg skulle jo skrive om «Bok i sentrum».

Siden jeg fikk med meg så lite, kun denne ene presentasjonen, kan jeg desverre ikke si så mye. Vi hadde ønsket at vi kunne gå litt rundt å kikke på bøker etter å ha hørt på Kalvø og Hope, men desverre stengte hele arrangementet klokken 17, så vi var pent nødt til å vende nesen ut i den kalde kveldslufta igjen.

Neste år håper jeg at jeg endelig kan få med meg mer av «Bok i sentrum». Jeg må innrømme at jeg sier dette hvert år, men jeg kan ikke gi opp håpet om å endelig komme meg avgårde neste år…

BibliotekReform

Norsk bibliotekforening (NBF) inviterer medlemmer og interesserte til å være med i debatten om bibliotekenes fremtid. Dette skjer i form av noe de kaller en «biblioteks-wiki», nemlig BibliotekReform.

1. mai neste år skal ABM-utvikling levere et strategidokument til Kulturdepartementet som handler om prinsippene for en fremtidig norsk bibliotekspolitikk. NBF er med i utredningens referansegruppe, men siden de kun er en rådgivende part oppfordrer de selv bibliotekene til å delta i debatten og bli synlige.

Jeg synes dette er et virkelig flott tiltak av NBF, og ikke minst viktig. Bibliotekene har en tendens til å bli litt borte i debatten, og det er jo gjerne de som roper høyest som blir hørt. Jeg vil derfor oppfordre alle medbibliotekarer og andre biblioteksvenner til å delta i debatten, og være med på å gjøre bibliotekene synlige!

Mer om BookCrossing.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette for en god stund siden, men så har tiden bare flydd fra meg i det siste. Det har overhodet ikke vært meningen å ignorere bloggen, men hver gang jeg tenker at «nå må jeg skrive», så kommer det ett eller annet i veien… Over til saken!

For kort tid tilbake fant jeg ut at jeg skulle frigjøre bøker for book crossing igjen. Jeg valgte å gjøre dette på to måter: «i det fri» og «kontrollert». For å ta det siste først, så hadde jeg med meg en bunke bøker til en venninne, hvor vi var flere som skulle møtes. Der fortalte jeg kort om hva book crossing var for noe, og delte så ut bøker til de som ville ha. Det blir spennende å se om noen av dem også blir hektet på book crossing.

Jeg valgte å slippe én bok ut i det fri. Det gjorde jeg ved å legge igjen en bok på en benk på Carl Berner t-banestasjon. Jeg er fullstendig klar over at bøker som slippes fri på denne måten kan forsvinne, siden det ikke er alle som registrerer bøkene de plukker opp, men dette er jo også noe av spenningen, synes jeg. På kvelden samme dag som jeg slapp boka fri, sjekket jeg min bokliste på Bookcrossing.com, og til min overraskelse så jeg at noen hadde plukket opp boka og registrert den som funnet! Vedkommende viste seg å være en australieren, og han eller hun hadde til og med registrert seg på sidene etter å ha funnet boka.

Jeg synes det er kjempegøy å se at book crossing faktisk vokser, og at flere og flere finner ut av hva det er. Kanskje det om noen år har blitt ganske vanlig?

Du kan lese hva jeg tidligere har skrevet om book crossing her.

Nattsøsteren av Unni Lindell

For en tid tilbake leste jeg Nattsøsteren av Unni Lindell. Jeg leser egentlig ikke så mye krim, men etter å ha hørt både positiv og negativ kritikk av boka, bestemte jeg meg for å lese den, bare for å se hva jeg synes selv.

Jeg har ingen planer om å krype rundt grøten. Boka var rett og slett elendig. For det første har ikke forfatteren gjort skikkelige undersøkelser rundt enkelte ting hun skriver om. I boka skriver hun blant annet om livemiljøet. Dessverre beskriver hun et livemiljø som ikke stemmer overens med livemiljøene som faktisk finnes. For noen få år siden var jeg selv en del av livemiljøet i Oslo, men jeg kan ikke si at jeg så noen som helst likheter mellom Lindells livemiljø og det miljøet jeg kjenner selv. Isteden for å ha undersøkt miljøet og funnet ut hvordan det faktisk er, vil jeg påstå at hun heller er med på å fyre opp under fordommene som allerede finnes der ute. Lindell er en av Norges veldig populære forfattere, derfor synes jeg det er ekstra trist at hennes beskrivelse av et miljø hun tydelig ikke vet noe som helst om, kanskje kan være med på å skape vanskeligheter for unge mennesker som kan hende sliter med skeptiske foreldre fra før. Jeg kan forestille meg en mor som blir skremt av Lindells beskrivelse av miljøet, og samtidig vet at hennes sønn eller datter holder på med live. Ikke usannsynlig vil hun tro at man faktisk løper rundt i skogen og ofrer høner og smører seg inn med blod, selv om dette er så langt fra virkeligheten man kan komme.

At boka bærer preg av slett research er én ting, en annen ting er at jeg faktisk synes hun skriver dårlig. Ofte synes jeg hun lar ting henge igjen litt i løse lufta, slik at boka på en måte får tråder som blir hengende igjen i løse lufta. Generelt hadde jeg inntrykk av at det rett og slett var dårlig flyt i språket, noe som gjør boka litt slitsom å lese.

Kort sagt er dette en bok jeg vil anbefale venner og kjente å holde seg unna.

Bøker på Play.com.

For noen dager siden oppdaget jeg plutselig at Play.com faktisk ikke bare selger musikk og filmer, men nå har de utvidet og selger bøker også! Selv om utvalget ikke er like bra som hos for eksempel Amazon, så er det slettes ikke ille. Dessuten har de rimelige priser, og i motsetning til Amazon, sender de fraktfritt (det vil si – frakt er inkludert i prisen). Om jeg ikke var fan av Play.com fra før (noe jeg i og for seg var), så ble jeg det i hvert fall nå!

Minner om at bøker er untatt fra moms og toll, så her er det bare å bestille!

Artig bok-memeting.

Midt i eksamensmaset fikk jeg en oppfordring av Eirik. Jeg tar med dette oppfordringen, og skal prøve og svare så godt jeg kan.

1) Hvor mange bøker eier du?
Vet ikke. Ikke orker jeg å telle heller. Har akkurat vært på ferie, og kom hjem med 10 nye bøker. Ellers låner jeg en god del bøker på biblioteket. Skulle nesten bare mangle, er jo bibliotekar.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Kjøpte ni nye bøker i går, og jeg tar meg den frihet å ikke ramse opp alle titlene. De var alle bøker i en serie for tenåringer skrevet av Cate Tiernan. Rene underholdningsbøker. Synes det er deilig å kunne slappe av med bøker.

3) Hvilken bok var den siste du leste?
Jeg ble for noen dager siden ferdig med boka A Friend of the Family av Lisa Jewell. Morsom, underholdende og avslappende bok. Handlingen foregår i London, og kan nok puttes i kategorien «chick flick». Den har et lett og ledig språk.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Det er ikke så ofte jeg leser bøker mer enn én gang, er jeg redd. Det er for mange bøker som skal leses! Har rett og slett ikke tid til å lese bøker så mange ganger. Finnes noen unntak, riktignok.

* The Outsiders av Susan E. Hinton. Denne leste jeg først på norsk som føljetong i ett eller annet ungdomsukeblad. Siden leste jeg den med jevne mellomrom på engelsk som tenåring. Den har betydd mye da den for det første presenterte meg for poeten Robert Frost og for det andre for det var en av de først bøkene jeg leste på engelsk.

*Letters from Father Christmas av J. R. R. Tolkien. Leses med en kopp varm te eller kakao etter at jeg har pyntet treet på lille julaften. En kjempekoselig tradisjon jeg setter stor pris på. En av mine helt egne juletradisjoner.

*Roboten er løs! av Philip Newth. Ah… Barndomsminner! Roboter, fremtid, og proppfull av humor! En god Sci-Fi-bok for barn.

*Ole Brumm av A. A. Milne. Jeg digger Ole Brumm. Nasse Nøff er min helt.

*Huset som fikk ben av Jo Lie. En av mine favorittbøker da jeg var barn. Var også min mors favorittbok da hun var barn. Det er noe spesielt å bringe bøker fra genrasjon til ganrasjon.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Nå vet jeg vel bare om én som leser blogen min fast, og vedkommende ga meg denne utfordringen, så her må jeg nok melde pass…

Å skrive bøker kan få konsekvenser…

Svenske Denise Rudberg har skrevet romanen Vänninnan, og i følge Aftenposten fikk hun hard medfart da denne kom ut i Sverige. Den fikk dårlige anmeldelser, ble kalt kiosklitteratur, og hun mistet til og med venner. Nå kommer boken ut på norsk. Etter å ha lest beskrivelsen av boken, er jeg ikke sikker på om dette er en bok jeg har lyst til å lese…

Idrett og lesing.

Foreningen !les har startet et prosjekt hvor de har satt ned en gruppe kjenteidrettsutøvere som skal være med på utvinklingen av dette. Det hele går ut på at idrettsutøverene skal være med på å fremme lesing, spesielt blant unge gutter, så vidt jeg har forstått.

Jeg synes dette minner om fotballspillerene i Premier League som gjør noe tilsvarende, som jeg jo skrev om for en måneds tid siden. Vet ikke om det er noen sammenheng mellom disse, men det er jo interesant at begge skjer på omtrent samme tidspunkt…