Myren av Arnaldur Indriðason

Myren er en kriminalroman skrevet av den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason. Boka starter med at en gammel mann blir funnet drept i sin leilighet. Politiet finner et bilde av en barnegrav i en skrivbordsskuff, samt en lapp på offeret med en mystisk beskjed.

Hovedpersonen i boka er politietterforskeren Erlendur. Han er på mange måter en typisk krimhelt: En einstøing med dårlig helse, som bruker endel ukonvensjonelle metoder. Myren er strengt tatt en ganske typisk krimbok, men den er godt skrevet og med et spennende plott. Personene i boka fremstår også som troverdige, noe som også er et pluss for denne typen litteratur.

En annen ting jeg liker ved boka er hvordan den beskriver det islandske samfunnet, folket og klimaet. Jeg har alltid hatt lyst til å reise til Island, men etter å ha lest denne boka fikk jeg bare enda mer lyst…

Alrnaldur Indriðason fikk Glassnøkkelprisen, en høytstående krimbokpris, for denne romanen i 2002.

Nobelprisen i litteratur – en hjemmeside.

Nobelprisen i litteratur har en egen hjemmeside. Det bør strengt tatt kanskje være en selvfølgelighet, men personlig hadde jeg faktisk ikke forventet meg det, av en eller annen grunn jeg ikke helt kan forklare.

På hjemmesiden, som er på engelsk, kan man lese om de forskjellige forfatteren som har fått denne jeve litteraturprisen, artikler skrevet både av litteraturnobelprisvinnere og andre inviterte forfattere, og man finner også en pedagogisk del, med spill og liknende.

Siden er pent designet, og jeg synes det er forholdsvis enkelt å navigere seg rundt. Ved å gå inn på den pedagogiske delen finner man en side hvor man skal kunne høre på deres «Nobel litteraturradio», men denne krever Shockwave Player 8, noe jeg synes er en stor bakdel. De burde heller ha satset på et mer standarisert format, slik at også de av oss som ikke har Shockwave Player 8 kan høre på denne radioen. Ellers finner man spill, som «finn forfatteren», som jeg syntes var morsomt. Et annet morsomt spill på siden er et spill basert på boka Lord of the Flies.

Alt i alt en lærerik og morsom litteraturside.

The Encyclopedia of Arda

Denne er kanskje mest for oss Tolkien-fans, men det finnes en god referansekilde for Tolkiens verden der ute, nemlig The Encyclopedia of Arda. Det er en privatperson som står bak prosjektet, og jeg må si jeg er imponert over all jobben vedkommende har lagt i å lage dette «oppslagsverket».

Jeg husker ikke helt når jeg ramlet over The Encyclopedia of Arda, men jeg husker hvor glad jeg ble! Joda, jeg har apendikset som følger med The Lord of the Rings (jeg har fått meg en del Tolkienbøker etterhvert), men å kunne kjøre et kjapt søk på web er så mye enklere! For ikke å snakke om kjappere! Absolutt en side som bør inn blant bokmerkene til en hver som liker Tolkiens bøker!

Huset som fikk ben, del 2

Etter å ha skrevet det forrige innlegget mitt snakket jeg med min mor på telefonen. Det viste seg at hun hadde boka! Vi var siden på besøk hos henne, og nå sitter jeg her med et noe slitt eksemplar av ei bok som også var min mors favoritt da hun var barn.

Huset som fikk ben

Da jeg var barn leste foreldrene til min bror og meg mye for oss. Her om dagen kom jeg til å tenke på en bok med navn Huset som fikk ben og etter et raskt søk på Deickmanske bibliotek sine hjemmesider fant jeg ut at de faktisk hadde noen eksemplarer av boka, og at forfatteren heter Jo Lie. Nå ligger den og venter på at jeg skal komme på Stovner filial og plukke den opp.

Boka handler om et hus som en morgen våkner opp og har fått bein. Disse må testes ut, og det legger ut på vandring ut i verden. Dette medfører en rekke komiske situasjoner, og jeg kan huske vi lo godt og masse av denne boka.

Jeg har ikke selv et ekseplar, siden det enten er min mor eller bror som sitter på ekseplaret vi leste som barn, men det skulle jeg gjerne ha hatt. Desverre fant jeg den ikke da jeg søkte på antikvariat.net, men jeg la den til på «ønsker» der, så kan man alltids håpe at det dukker opp et eksemplar.

BookCrossing

Har du ikke hørt om BookCrossing, sier du? Da vil jeg anbefale deg å klikke deg inn på hjemmesidene, BookCrossing.com med det samme! BookCrossing er nemlig, etter min mening, et genialt konsept, i hvert fall for de som føler de har for mange bøker, eller for de som i likhet med meg elsker å dele bokgleder med andre. Eller, man kan rett og slett hente inspirasjon for hva man kan lese neste gang…

Definisjonen på bookcrossing er, på engelsk, «the practice of leaving a book in a public place to be picked up and read by others, who then do likewise.» Det sier nok det meste om hva det går ut p&aring. Man finner en bok man føler man vil dele med andre, og registrerer denne på hjemmesidene. Så fyller man ut etiketter med registreringsnummeret man får utdelt, og som deretter limes inn i boka. Boka er nå klar for å «frigjøres». Dette skjer ved at man legger boka på et offentlig sted, og så legger man inn informasjon om hvor boka har blitt lagt på hjemmesidene.

Mange lurer kanskje på om dette funker i et lite land som Norge, og til det kan jeg si at, ja, det gjør det. I hvert fall i Oslo. Så får man håpe at boklesende nordmenn flest snart får øynene opp for dette og slenger seg med.

Til odel og eie – Jørgen Gunnerud

I går ble jeg ferdig med boka Til odel og eie, ei norsk krimbok skrevet av Jørgen Gunnerud.

Boka handler om KRIPOS-etterforskeren Knut Moen som i en sak blir sendt til hjembygda på Hadeland flere år etter at han hadde forlatt den lille bygda. Han blir, sammen med en gruppe etterforskere fra KRIPOS i Oslo, sendt til den lille bygda ved Randsfjorden for å etterforske et tilsynelatende selvmord på gården Vik, søndre…

Gunneruds krim beskriver et bygdesamfunn slik det er i dag på en ujålete og rettfrem måte, og jeg tror at mange som selv har bodd på et lite sted som beskrevet i boka kan kjenne seg igjen. Som krim synes jeg nok personlig ikke at den er så veldig spennende, den har ikke de helt høye spenningskurvene som jeg forventer av en krimbok, men Gunnerud har et godt språk og en god fremdrift, så jeg synes alikevel den var verdt å lese.

Tolkien-inspirerte kostymer

De norske jentene bak TwoTowers.no har laget egen kostymeside! Den har jeg virkelig sansen for! Den heter Aniron og er forholdsvis ny. Skal bli spennende å se hvordan den utvikler seg.

Vår


hvitveisbilde
Hvitveis, Anemone nemorosa
Bildet er tatt av Elin, 2004

O vidn da, Anemone, som jeg fyrigen har knælet for!
Vidner, foragtede Løvetand og Leerfivel,
at jeg har agtet eder meer end Guld, fordi I ere Foraarets Børn!
— fra «Til Foraaret» av Henrik Wergeland