Glimmerdalens vesle dunder!

Da jeg var i Oslo nå sist, passet jeg på å få med meg teaterstykket Tonje GlimmerdalDet Norske Teateret. Teaterstykket er basert på Maria Parrs bok med samme navn (som jeg har skrevet om tidligere). Stykket hadde premiere 26. oktober, og er satt opp til å gå fram til 8. februar 2014.

Tonje (Heidi Ruud Ellingsen) bor i den lille vestlandsbygda Glimmerdal, og er ni (snart ti) år. Hun er kanskje den eneste ungen i Glimmerdal, men hun er kanskje en av de tøffeste innbyggerene i den lille dalen! «Fart og sjølvtillit!» er mottoet, der hun setter utfor de bratteste bakkene på kjelke. Og de kule rattkjelkene hun fyker avgårde på er laget av ingen ringere enn hennes beste venn, Gunnvald (Nils Sletta), som kanskje er den eldste, og staeste, i hele Glimmerdalen. Tonje er så glad i Gunnvald at det knaker i hjertet, og ingen kjenner ham så godt som henne. Det er i hvert fall det hun tror, helt til en dag, da Gunnvald plutselig får et uventet brev, og hun forstår at det finnes ting Gunnvald ikke har fortalt henne… Og når Gunnvald havner på sykehus og snakker om at han skal dø, blir Tonje virkelig redd!

Tonje Glimmerdal
Tonje Glimmerdal spilles på Det Norske Teateret høsten 2013. (Foto: Erik Aavatsmark, Det Norske Teatret)

Selv om dette i utgangspunktet er en barneforestilling, tror jeg voksne gjerne får med seg flere av lagene i historien. Det aller mest sentrale tema i historien er forholdet mellom barn og voksne: Uansett hva de voksne måtte ha av gale valg og handlinger, så er det ikke barnas feil. Det er alltid de voksne som bærer ansvaret for egne valg og handlinger.

Tonje Glimmerdal har blitt beskrevet som en moderne Pippi – noe jeg er hjertens enig i! Hun er en skikkelig tøffing, med egne meninger og som ikke er redd for å sette utfor de bratteste bakkene, verken på kjelke eller ski! Her brytes det med de tradisjonelle rollemønstrene, ikke bare gjennom Tonje, men også med at det er faren som er igjen hjemme og tar seg av familien, mens moren jobber som forsker på Grønnland. Også vanlige tradisjoner får vi møte i stykket, blant annet gjennom musikken. Gunvald er en mester på fele! Og Tonje synger Blåmann, Blåmann, bukken min med klar, fin stemme.

Selv om skuespiller Heidi Ruud Ellingsen selv nærmer seg 30 år, gjør hun en troverdig og god tolkning av Tonje. Om jeg tenkte «skal en voksen spille Tonje?» da jeg så plakaten, var dette fort glemt – hun framstår virkelig som jenta på ni (snart ti). Også de andre skuespillerne presterer godt, og jeg syntes de alle passet godt til sin rollefigur. Jeg vet ikke alle skuespillerne (bortsett fra Ole og Bror, som er bygutter) faktisk snakker sunnmørsk, men rollefigurene gjorde i hvert fall det, og det likte jeg veldig godt! Langt bedre enn østlandsfolk som snakker kunstig nynorsk, i hvert fall.

Tonje Glimmerdal er definitivt et teaterstykke jeg kan anbefale på det varmeste, om det er for familier med barn, eller om man er en voksen som ønsker å se en god historie – dette passer for alle!

8 kommentarer til «Glimmerdalens vesle dunder!»

  1. Takk for en vakker skildring. Jeg likte både historien du gjenforteller og hvordan du gir den farge og kontraster. Du skildrer liv, du skildrer død, og ordene spirer hele veien. Det er nakent og det er påkledd på samme tid. Takk for teateropplevelsen!

  2. Hei

    Takk for hygglig kommentar hos meg. Takk i like måte. Kjekt å besøke dere. Det var utrolig gøy og vi ble så godt mottatt;) Og så var det kjekt å møte deg, du var jo blant de første bloggene jeg oppdaget. Har fått mange gode boktips her;))

    Tonje

  3. Jeg ble så glad for å lese at du like forestillingen, Elin. Selv om jeg er voksen må jeg si at Tonje Glimmerdal rager høyt på min liste over favorittbøker. Neste uke reiser vi åtte små og store innover til Oslo for å se Tonje på teater. Jeg gleder meg VELDIG, minst like mye som eldstemann som faktisk er i den uttalte målgruppen.

  4. Var og så dette stykket med mine to på 10 og 11 for en ukes tid siden, og det ble en stor teateropplevelse for både barn og voksne. Vekselvis lettbent og alvorstungt opplevde jeg at lattertårer trillet i det ene øyeblikket mens jeg fikk en klump i halsen i det neste. Anbefales på det aller, aller varmeste – jeg har lyst til å se det en gang til.

Legg igjen en kommentar til Stian T Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.