Harry Potter and the Deathly Hallows: film-trailer

Jeg vet fortsatt ikke om jeg er så begeistret for at de bestemte seg for å lage to filmer av den siste boka om Harry Potter. Uansett, jeg gleder meg til høsten og til å se den første av de to. Her er en railer for både første og andre del:

The Graveyard Book av Neil Gaiman blir film!

The Graveyard BookThe Graveyard Book av Neil Gaiman skal visstnok bli til film. (Lenken ble postet på Twitter av Neil Gaiman selv). Det er Neil Jordan, som blant annet har skrevet manus til Breakfast on Pluto, The End of the Affair, og Michael Collins, står for manus. Selskapene 1492 Pictures og CJ Entertainment er med på produksjon av filmen.

Spennende!

Eclipse på kino!

Eclipse, filmen basert på boka skrevet av Stephenie Meyer, har verdenspremiere på kino 30. juni. Jeg liker bøkene kjempegodt, men må innrømme at jeg ble dypt skuffet av de to foregående filmene. Allikevel vet jeg at jeg «må» se denne også. Jeg vet jeg kommer til å bli skuffet og synes filmen er dum og teit, men allikevel er det noe i meg som sier at dette vil jeg ikke gå glipp av. Det henger kanskje ikke på greip, men sånn er det nå en gang…

The Reader

Jeg har lenge hatt lyst til å se The Reader, filmen basert på boka Høytleseren, som jeg har omtalt tidligere. Helt siden jeg så plakatene i London. I kveld fikk jeg endelig se den, da vi viste den i filmklubben. Jeg likte filmen kjempegodt, og følte at den fanget opp essensen i boka. Jeg skjønner godt at Kate Winslet fikk en Oscar for sin rolle i filmen – den var virkelig fortjent! Jeg tror rett og slett dette er en film jeg må kjøpe til meg selv på et tidspunkt, evt. ønske meg til bursdag eller jul…

En annen gammel favoritt…

Jeg husker ikke helt når det var, men jeg husker at jeg leste Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett. Og det var da det var gjort for min del, jeg falt pladask. Siden har Neil Gaiman vært en av mine favorittforfattere. Jeg kan nevne bøker som Neverwhere (min definitive favorittbok, som dere jo burde vite nå), American Gods, Stardust, og for ikke å glemme tegneserieromanene om Sandman. Fantastiske historier skrevet med fantastisk språk. Ganske enkelt.

CoralineI sommer så jeg filmatiseringen av Coraline i 3D på kino i Oslo, og det var rett og slett en flott opplevelse. På norsk hadde filmen fått tittelen Coraline og den hemmelige dør, og jeg synes den virkelig var i ånd med boka. Den var dessuten akkurat passe skummel, og ungene hvinte i skrekkblandet fryd under enkelte scener.

Like fullt begeistret var jeg ikke for filmatiseringen av Stardust, selv om den i og for seg er søt nok. Jeg kjenner også mange som har den som favorittbok blant bøkene til Neil Gaiman. Jeg liker boka, men den vil for min del ikke kunne slå Neverwhere. Faktisk liker jeg både Coraline og American Gods bedre. Smaken er som kjent som baken…

Uansett, Neil Gaiman er en forfatter jeg ikke har noen skrupler med å anbefale til andre som forfatter. Han stiller definitivt i en klasse for seg!

Gammel kjærlighet ruster ikke?

Det er rart hvordan man kan glemme enkelte følelser… Hvordan man tror at de nok ikke er like sterke lenger, og så plutselig skjer det noe som tenner en gnist. Denne gnisten får det til å ulme, og man kjenner varmen som sprer seg før den tar overhånd og siden sprer det seg i full ild.

Min første møte med min gamle flamme var i Polen sommeren 1995. Jeg og min daværende kjæreste var på reise i Øst-Europa, og i tre uker hadde vi tøffet rundt med tog. Flere byer og noen mindre steder hadde vi lagt bak oss, og nå befant vi oss altså i Warsawa, etter å ha vært i Krakow med Auschwitz som obligatorisk besøk. Å komme inn i denne tidligere fangeleiren hadde vært en svært psykisk slitsom påkjennelse, og jeg trengte noe annet. Jeg husker ikke hvor den lå, eller hvordan vi ramlet over den, men i Warsawa kom vi over en liten bokhandel med engelske bøker. Jeg kikket lenge i hyllene, og så fant jeg den: Pride and Prejudice av Jane Austen. Fra Warsawa gikk reisen hjemover, rake veien til Oslo, og jeg satt med nesa i min nye bok. Det var da det ble gjort: Jeg ble stormforelsket i Jane Austens verker.

Her om kvelden så jeg BBC-versjonen av Mansfield Park fra 2007 på DVD, og igjen kjente jeg hvor stor pis jeg setter på Jane Austen. Jeg er faktisk fortsatt like begeistret, og sluker filmer og bøker med stor appetitt. Selv BBC-versjonen av Northanger Abbey fra 1986, som strengt tatt er ganske dårlig sammenliket med boka, liker jeg. Faktisk liker jeg disse filmene og tv-produksjonene så godt at jeg har planer om å skaffe meg alle på DVD etter hvert.

Jeg velger å avslutte dette innlegget med en passende videosnutt fra YouTube: Mr Darcys berømte badescene fra BBC-serien fra 1995.

Harry Potter-film nr. 6.

Noen har sikkert lurt på hvorfor jeg ikke har skrevet om den nyeste Harry Potter-filmen. Jeg har egentlig ikke noe godt svar, jeg tror det eneste er mangel på inspirasjon. Selve filmen har jeg jo tross alt sett – hele tre ganger!

Første gang jeg så Harry Potter and the Half-Blood Prince (eller Harry Potter og Halvblodsprinsen, som den heter på norsk) var fredag 17. juli 2009 kl. 17.30. Det var med mange sommerfugler i magen jeg satte meg ned i den gode stolen på kinoen her i Hammerfest, og jeg gledet meg som en liten unge til julaften!

Allerede fra første tone strømmet ut i kinosalen fikk jeg gåsehud av den herlige filmmusikken. Jeg var med andre ord fjetret fra første sekund, og da filmen var over kunne jeg knapt tro at det hadde gått to og en halv time fra jeg satte meg ned. Filmen var spennende, mørk og herlig! Jeg har også stor sans for fargene i filmen, og kostymene var bare rett og slett fantastiske. Dette var virkelig bra saker!

Hadde det ikke vært for at jeg har ca. tusen bøker jeg må få lest først, hadde jeg nok satt i gang med å lese bøkene på nytt. Nå gleder jeg meg veldig til neste film!


YouTube-link