En annen gammel favoritt…

Jeg husker ikke helt når det var, men jeg husker at jeg leste Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett. Og det var da det var gjort for min del, jeg falt pladask. Siden har Neil Gaiman vært en av mine favorittforfattere. Jeg kan nevne bøker som Neverwhere (min definitive favorittbok, som dere jo burde vite nå), American Gods, Stardust, og for ikke å glemme tegneserieromanene om Sandman. Fantastiske historier skrevet med fantastisk språk. Ganske enkelt.

CoralineI sommer så jeg filmatiseringen av Coraline i 3D på kino i Oslo, og det var rett og slett en flott opplevelse. På norsk hadde filmen fått tittelen Coraline og den hemmelige dør, og jeg synes den virkelig var i ånd med boka. Den var dessuten akkurat passe skummel, og ungene hvinte i skrekkblandet fryd under enkelte scener.

Like fullt begeistret var jeg ikke for filmatiseringen av Stardust, selv om den i og for seg er søt nok. Jeg kjenner også mange som har den som favorittbok blant bøkene til Neil Gaiman. Jeg liker boka, men den vil for min del ikke kunne slå Neverwhere. Faktisk liker jeg både Coraline og American Gods bedre. Smaken er som kjent som baken…

Uansett, Neil Gaiman er en forfatter jeg ikke har noen skrupler med å anbefale til andre som forfatter. Han stiller definitivt i en klasse for seg!

Fantasy på lydbok.

Denne uka fikk jeg følgende e-post i innboksen min (navnet er skjult):

hei 🙂

mit navn er *** og jeg er dystletiker.
jeg er veldig glad i å lese bøker. men foretreker en lydbok da 🙂 pga mine lesevansker.

jeg er veldi ophengt i fantasy serier. å 3 gode jeg har lest er phenomena, harry potter og ringenest here

å jeg vil gjerne lese flere lignende serier :). men jeg er elendig til å finne dem 🙁

så derfor spør jeg en expert om noen brae tips 🙂

venlig hilsen *** 🙂

Her er noen fantasyserier man kan finne på lydbok:

– Serien om Septimus Heap skrevet av Angie Sage
– Alanya av Iselin B. Alvestad
– Skammarserien av Lene Kaaberbøl
– Spiderwick-krønikene av Tony DiTerlizzi
– Alvetegnet av Sigbjørn Mostue
– Narnia av C. S. Lewis

Enkeltstående bøker som finnes på lydbok:

Momo : eller kampen om tiden av Michael Ende
Eigil Bonde fra Heim av J. R. R. Tolkien
Volund Smed fra Store Skauby av J. R. R. Tolkien
Silmarillion av J. R. R. Tolkien
Hobbiten av J. R. R. Tolkien
Mio, min Mio av Astrid Lindgren

Her er noe å velge mellom. Ikke alle er avsluttet enda, men da har man kanskje noe å glede seg til?

Harry Potter-film nr. 6.

Noen har sikkert lurt på hvorfor jeg ikke har skrevet om den nyeste Harry Potter-filmen. Jeg har egentlig ikke noe godt svar, jeg tror det eneste er mangel på inspirasjon. Selve filmen har jeg jo tross alt sett – hele tre ganger!

Første gang jeg så Harry Potter and the Half-Blood Prince (eller Harry Potter og Halvblodsprinsen, som den heter på norsk) var fredag 17. juli 2009 kl. 17.30. Det var med mange sommerfugler i magen jeg satte meg ned i den gode stolen på kinoen her i Hammerfest, og jeg gledet meg som en liten unge til julaften!

Allerede fra første tone strømmet ut i kinosalen fikk jeg gåsehud av den herlige filmmusikken. Jeg var med andre ord fjetret fra første sekund, og da filmen var over kunne jeg knapt tro at det hadde gått to og en halv time fra jeg satte meg ned. Filmen var spennende, mørk og herlig! Jeg har også stor sans for fargene i filmen, og kostymene var bare rett og slett fantastiske. Dette var virkelig bra saker!

Hadde det ikke vært for at jeg har ca. tusen bøker jeg må få lest først, hadde jeg nok satt i gang med å lese bøkene på nytt. Nå gleder jeg meg veldig til neste film!


YouTube-link

Phenomena 6, Trollmannen, kommer til høsten!

Jeg vet det er mange som har gått og ventet på sjette bok i Ruben Eliassens serie Phenomena, og nå er snart ventetiden over! Boka, som har fått tittelen Trollmannen, forventes i følge forfatteren selv å komme ut i oktober. Jeg gleder meg til å finne ut hvordan det går videre med Alk og Ilke, gjør du?

Song for Eirabu : slaget på Vigrid. Bok 1. av Kristine Tofte.

Aller først vil jeg komme med en liten advarsel: Har du ikke lest denne boka enda, vent! Misforstå meg rett, les den, men vent til andre, og siste bok, har kommet, ellers blir du kanskje som meg, frustrert over at fortsettelsen av historien ikke har kommet enda.

Har du fortsatt ikke fattet det får jeg si det rett ut: Denne boka var knakende bra. Jovisst har det tatt meg evig lang tid å lese den, men det er virkelig ikke Kristine Toftes feil. Kristine Tofte skriver nemlig bra. Språket er kanskje til tider litt tungt for oss som ikke er nynorskbrukere til daglig, og det har vært setninger underveis som har fått meg til å stoppe opp og undre «kan man virkelig skrive dét?» Allikevel må jeg ta den lange lesetiden på min egen kappe, for i sommer har jeg vært noe ufokusert og hatt problemer med å samle meg nok til å sette meg ned og konsentrere meg om lesingen. Når man da er en snegleleser i utgangspunktet sier det seg selv at det tar mye tid å lese drøye 550 sider.

Song for Eirabu : slaget på Vigrid

Song for Eirabu : slaget på Vigrid er første av to bøker som handler om «tre kongerike, to unge søstrer og ein spådom om verdas ende.» (Fra baksiden av boka). Vi følger søstrene Ragna og Berghitte og deres skjebner. De er døtre av smeden Sakse og redde og usikre Kjellaug. Til tross for at mora framstår som ei spak kvinne, ser vi fort at disse to jentene langt ifra er kuede og uselvstendige. Vi merker fort at dette er to sterke jenter – hver på sitt vis. Faren har lært dem opp i sverdkamp, og spesielt Ragna er god med sverdet.

Det er mye ved denne boka som gjør den til en typisk fantasy-bok, den gir nok mer eller mindre det man venter av genren. Vi har spådommen, heltene, overgangen fra barn til voksen… Generelt sett er det kanskje mye ved denne boka som «er sagt før», mye er ikke spesielt unikt, men så er heller ikke dét poenget med ei sånn historie. De fleste historier kan man ofte kjenne igjen, selv om de kommer i ulik drakt. Er historien god, som denne, så er det ikke først og fremst dens unikhet som spiller noen rolle, men hvordan den er fortalt. Og Kristine Tofte forteller godt. Vi blir revet med, og den har en jevnt stigende spenningskurve som topper seg på slutten av boka. Det er veldig mye som blir hengende i lufta til slutt, derfor er det nesten trist at vi må være tålmodige og vente på fortsettelsen.

En annen ting jeg liker ved boka er at personene ikke er endimensjonale, som mange personer i slike fortellinger lett kan bli. De er ikke bare gode eller kun onde. De kan være usikre, redde, sinte, glade… De har et vidt følelsesspekter og viser mange menneskelige sider. Til tross for sin styrke kan de også vise sårbarhet.

Nå venter jeg bare i spenning på neste bok, og håper det ikke blir alt for lenge til den kommer ut.

Hun er ingen tidstyv!

Islelin B. Alvestad debuterte i 2007 med fantasy-romanen Alanya: veien følger hjertet, og for denne ble hun belønnet med Aschehougs debutantstipend. Dette var første bok i serien om Alanya som kommer fra landsbyen Mumbyville.

Ble du lest for som barn?

Ja, foreldrene mine leste masse for meg, og det tror jeg er veldig viktig. Jeg leser mye for min egen datter selv.

Er det noen bøker du husker spesielt godt fra din barndom?

Momo : eller kampen om tiden skrevet av Michael Ende gjorde sterkt inntrykk på meg, husker jeg. Og ei bok som heter Alene på den andre siden av Katherine Paterson.

Da du foreleste på Norcon 23 uttalte du at du alltid har vært glad i å lese science fiction. Har du noen favoritter innen denne genren?

Ja og nei. 1984 av George Orwell og tilsvarende klassikere liker jeg veldg godt. Og så er jeg veldig begeistret for Arthur C. Clarke sine bøker. The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Douglas Adams er også en favotritt.

Er et noen spesiell grunn til at du skriver fantasy, eler er dette tilfeldig?

Jeg er i utgangspunktet veldig glad i fantasy selv, og synes det er et spennende medium. Med fantasy kan man skrive om ting som kunne blitt for dramatiske og voldsomme hvis de hadde blitt skrevet i en realistisk setting. Jeg føler dessuten at jeg kan skape mye spenning ved å skrive fantasy som jeg ikke kunne skapt ellers – her tenker jeg på alt fra å ri på ryggen til drager til å kjempe mot trollkvinner og å forhandle med opprørsledere.

Føler du at du blir tatt seriøst som forfatter, eller føler du at fantasyforfattere blir sett litt ned på?

Faktisk hadde jeg ikke forventet å bli tatt seriøst, men det føler jeg at jeg blir. Barne- og ungdomslitteratur er jo noe det blir skrevet lite om. Jeg tror dog at dette er noe som er i ferd med å endre seg, og at det kanskje er et genrasjonsskifte. Jeg føler at jeg blir tatt vel imot av forlag og andre forfattere.

Bøkene dine blir i stor grad lest av barn og ungdom. Tenker du over målgruppe når du skriver?

Ja, jeg tenker veldig bevisst på at jeg skriver for barn og ungdom. Jeg skriver på en annen måte med leserne i tankene, og legger blant annet vekt på at språket skal være leselig. Det ligger føringer i det. Når jeg jobber med andre prosjekter skriver jeg på en helt annen måte.

Har du noen litterære favoritter i dag?

Jeg er veldig glad i Vår mann i Havana av Graham Greene. Albert Camus liker jeg også godt, spesielt Opprøreren. Egentlig er det veldig vanskelig å skulle plukke ut noen favoritter, for det er så mange! Jeg tror bøker kan prege en veldig sterkt. Momo er forøvrig fortsatt en favoritt.

Bøkene dine har en kvinnelig helt, er dette et bevisst valg?

Ja, selvfølgelig! Jeg har jo mange sterke kvinner i bøkene mine, men også sterke menn. Jeg har nok en forkjærlighet for noen av mine mannlige karakterer. Men jeg må innrømme at jeg kanskje identifiserer meg vel så mye med Ylva som med Alanya.

Er det noe mer du har lyst til å si til leserne av bloggen?

Det aller viktigste er ikke hva man leser, men at det man leser skaper glede. Man må finne den litteraturen som passer for en selv. Personlig leser jeg alt fra Tolstoj til Manga. Akkurat nå holder jeg på med Mesteren og Margarita av Bulgakov, og American Pastoral av Philip Roth, men jeg har like stor glede av Nemi, og løper til butikken hver gang det kommer ut.

12 år etter.

I dag er det 12 år siden første bok om Harry Potter kom ut. 30. juni 1997 kom J. K. Rowlings Harry Potter and the Philosopher’s Stone, og akkurat nå sitter jeg og hører på NRKP1 om historien bak boka. Kanskje ikke så mye nytt for oss som kjenner bøkene, men jeg synes det alikevel er litt koselig. Programmet heter Norgesglasset, og jeg antar at det kommer til å lige på nett siden, for de som skulle være interesserte i å høre på. Programposten er «Dagen i dag, 30. juni: Den første boka om Harry Potter gis ut i England.»

Plagiat, du liksom…

Det er ikke første gang det skjer, og neppe heller siste, men nå har det altså skjedd vår kjære J. K. Rowling, Harry Potters «mor»: Hun beskyldes for å ha plagiert ei lita bok på 36 sider.

«Adrian Jacobs skrev en bok i 1987 titulert «The Adventures of Willy the Wizard No 1 Livid Land», som også omtaler om en ung trollmann.

Jacobs selv døde ti år etter utgivelsen, men hans etterlatte har gått til sak mot Rowling, som de mener har kopiert «substansielle deler»av boka hans, og dermed brutt opphavsretten.

Ifølge søksmålet er det særlig bok nummer fire i serien, «Harry Potter og ildbegeret», som skal være i overkant inspirert av boka om Willy:

– Både Willy og Harry blir nødt til å finne ut hva for en oppgave de skal løse, noe de begge gjør på et baderom med hjelp fra andre, i håp om å redde menneskelige gisler fra et samfunn bestående av halvt menneskelige fantasivesener, heter det i søksmålet.»
Dagbladet.no

Tøys og tull, sier jeg bare. Man har da virkelig ikke rettigheter på idéer. Jeg vet jeg har sitert vår kjære Tor Åge Bringsværd tidligere, men jeg gjør det gjerne igjen:

“Jeg leker at alt hva mennesker gjennom årtusner har frembragt av musikk, kunst og litteratur, alle tanker og ideer … at alt dette finnes på et stort, imaginært roteloft. Døren står åpen for alle. Hadde den vært låst, ville jeg brutt meg inn. For her oppe går jeg omkring så ofte jeg kan. Uten dette loftet kunne jeg aldri ha skrevet. Jeg lytter. Jeg fotograferer og tar avstøpninger, noterer, skriver av. Snur og vender. Leter etter fragmenter jeg har brukt for – biter som passer sammen med de bitene jeg har i mitt eget hode. Og jeg føler ikke at jeg verken låner eller stjeler. Jeg betrakter alt som mitt eget. Eller rettere sagt: som vårt. For hva er kreativitet? Det finnes mange forsøk på definisjoner. Mitt er slik: Kreativitet – det er den evnen vi har til å mestre våre egne assosiasjoner.”
– fra London av Tor Åge Bringsværd, Spartacus 2003, s. 153-154

Mer har jeg egentlig ikke å si om saken. Jeg tror dette er nok for å få fram akkurat hva jeg mener.

Ellers vil jeg bare peke til et innlegg min favorittforfatter Neil Gaiman har i sin «journal»:
Where do you get your ideas?

Nytt hjem, noen planer framover og undring over hvordan yngre bloggere kommenterer i hverandres blogger.

Jeg har blitt voksen og kjøpt meg egen leilighet. Deler av helgen ble derfor brukt til å flytte. Jeg har ikke eget nett hjemme enda, derfor blir det til at jeg enten sitter på lånt nett eller på nett på jobb framover.

For tiden leses blant annet The Man in the High Castle av Philip K. Dick, en fin oppvarming til Norcon, som jeg har blogget om tidligere.

Bøker som må leses i nær framtid er:
1. The Island av Victoria Hislop
2. White Noise av Don DeLillo
3. Sapfos dikt (innen Skeive dager, siden den da skal slippes fri)
4. Song for Eirabu av Kristine Tofte

Det er under ei uke igjen til jeg har ferie, og 16. juni reiser jeg sørover. 19. juni tar jeg turen til Oslo, og starter da altså mitt opphold med å delta på Norcon 23. Programmet ser spennende ut, og jeg har blant annet planer om å få med meg Eirik Newth: Norge i 2050, Knut Nærum: Skumle scener fra nær fremtid og P.C. Jørgensen: Fans og fanziner – blogger og nettfora før blogger og nettfora for å nevne noe. Er det noen andre bloggere som skal på kongressen?

Helt til slutt må jeg kommentere noe jeg har undret meg over. Jeg har sett at blant noen yngre bloggere er det visst vanlig å svare på kommentarer i bloggen til den som kommenterer. Altså, en blogger X legger igjen kommentarer i blogg A. Eieren av blogg A svarer deretter på denne kommentarer i X sin blogg. Dette synes jeg er en litt underlig praksis, og jeg godkjenner selv ikke slike kommentarer, da jeg mener at svar på kommentarer bør komme som kommentar til samme innlegg det opprinnelig er kommentert til. Mye av grunnen til dette er for at andre da skal slippe å lete rundt i andres blogger etter eventuelle svar. Jeg vet jeg selv ofte er interessert i å vite svaret på andres kommentarer, men å skulle lete det opp i andre blogger er uaktuelt. Jeg vil derfor oppfordre alle bloggere til å svare på kommentarer til sine innlegg i selve innleggene! Dette gjør bloggelivet til mange av oss litt enklere. (Jeg følger selv rundt 100 blogger, det sier seg selv jeg har begrenset med tid… ;))

Phenomena blir oversatt til tysk!

Forfatter av fantasyserien Phenomena, Ruben Eliassen, kan i sin blogg fortelle at de tre første bøkene i serien nå er solgt til et tysk forlag, som nå er i ferd med å lage en egen hjemmeside for bøkene. Mye av designet på bøkene er beholdt, men illustrasjonene er nye. Jeg må si meg enig i Ruben, disse er virkelig fine!


Det tapte hjertet - norsk Det tapte hjertet - tysk
Phenomena, Det tapte hjertet (tredje bok),
norsk utgave til venstre, den tyske til høyre.