Kategori: i avisa

I dagens papirutgave av Aftenposten kan man lese en kronikk skrevet av Kirsti M. Thorheim om «Bøkene som blir borte». Kort sagt forteller hun om bøkene som blir antatt og utgitt på forlag, men som deretter i hopetall blir liggede på lager og knapt omtalt, for deretter å spys ut på Mammut-salg.

For bokhandlerne er ikke forpliktet til å selge bøker som utgis, selv ikke de som eies av forlagene. I kronikken sier hun blant annet følgende:

Begrepet kulturforpliktelse har mistet mening i norsk offentlighet. Det er enkeltpersoner i kjedene og utsalgene som kan avgjøre skjebnen til enkeltbøker og forfattere.

På denne måten blir bøker som ofte er svært gode kvalitetsmessig usynlig for de fleste. For hvordan kan de sees av oss vanlige lesere hvis de ikke blir omtalt eller stilt ut? Noen fanges kanskje opp av Kulturrådets innkjøpsordning, men mange, spesielt de som genremessig havner et sted mellom sakprosa og noe annet, blir ikke det. De forblir usynlige inne på lagerplassen sin.

Og hva sier dette egentlig om bransjen? Er ikke dette bare enda et tegn på at det gis ut for mange bøker i et lite land som Norge? Det pøses ut med mer eller mindre dårlig krim og populærlitteratur, og mange gode bøker må vike plass for bøker som kanskje kunne gitt oss mer. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at ingen krim eller annen underholdningslitteratur bør gis ut, men jeg synes personlig det gis ut alt for mange. Og man kan ikke kun skylde på at man skal tjene penger, for det koster vel også å gi ut bøker, gjør det ikke?

Mens jeg nyter resten av min ferietid (tilbake på jobb 2. januar, ankom Nord-Norge i dag), vil jeg foreslå følgende artikler:

The Guardian oppsummerer bokåret 2009 med «Spats, symbols and posthumous publications: 2009, a year in books»:

It was the year when poetry made the front pages – for good and bad reasons – when Dan Brown broke publishing records and when everyone from Mark Twain to Vladimir Nabokov brought out books from beyond the grave.

TIME.com slår til med intet mindre enn lister med «tiårets beste», Best Movies, TV, Books and Theater of the Decade. På lista over bøker troner Never Let Me Go av Kazuo Ishiguro (2005) som nummer 1, men jeg må innrømme at denne har jeg ikke hørt om en gang! Neil Gaimans American Gods ligger på en 10. plass, og denne kan jeg helt klart anbefale på det varmeste.

Dagbladet.no kan fortelle at filmatiserinegn av bok nummer to i Twilight-sagaen, New Moon, ble kåret av Moviefones lesere til beste film i 2009. Noe jeg må si meg sterkt uenig i.

Men akkurat nå skal jeg finne puta mi, og ha en aldri så liten date med selveste Dr. Susan Calvin…

Det er bare å beklage, men jeg klarte ikke å ungå å slippe fram et aldri så lite fnis da jeg leste i Dagbladets nettutgave at Darwins førsteutgave var blitt funnet på en do. Så barnslig er jeg!

Det sjeldne eksemplaret av boka «Artenes opprinnelse» ble funnet på et toalett sør i Storbritannia.

(…)

Den 150 år gamle boken ble funnet hos en familie sør i landet, der den fungerte som lektyre på familiens gjestetoalett.

Anne B. Ragdes nye bok, Nattønsket, slaktes av anmelderne:

Dagbladet.no sier:

«Nattønsket» er temperaturløs og ufølsom.

(…)

Med tanke på bokas voldsomme tempo og all sengeakrobatikken, er boka forunderlig temperaturløs og helt ufølsom. Som om den er fabrikkprodusert.

(…)

Selv har Ragde uttalt at hun bare trengte en halv dag på å flikke på boka. Hun kunne med fordel spandert litt mer. Setninger som «Utføre jobben sin til fingerspissene utmerket» eller «Etter hvert løftet hun også bena etter» er ikke smålig flisespikkeri. De er tilfeldig valgt i ei bok preget av slurv og hastverk.

Det er nesten litt skandaløst at Oktober ikke har spandert en språklig kokvask på boka.

Dagsavisen.no skriver:

Anne B. Ragde er en uhyre bevisst og dyktig forfatter, men denne gangen skriver hun seg på en måte ut i et uføre.

(…)

Det ville ha vært vakkert, hvis det ikke hadde vært så øredøvende banalt.

Boka skal i følge VG-nett allerede være solgt til tre land. Jeg tror uansett ikke jeg kommer til å lese den. Da jeg leste de to første bøkene i Neshovd-triologien syntes jeg bøkene var underholdende, men Ligge i grønne enger var rett og slett noe som så ut til å være hastverkarbeid. Generelt har jeg vel egentlig mistet litt respekten for Ragde.

Som jeg bruker si: Livet er for kort for dårlige bøker.

Jeg er rimelig sikker på at Roy Jacobsens nye bok Vidunderbarn, som kommer ut på torsdag, kommer til å bli en av høstens store bøker. (Det tror blant annet Dagbladet.no også). Den har allerede fått gode kritikker, og folk har satt seg opp på venteliste på bibliotekene.

Jeg må innrømme at jeg aldri har lest ei eneste bok av denne forfatteren, og lurer selvsagt på om jeg burde lese denne. Og burde jeg eventuelt lese noe av de andre bøkene han har skrevet først? Dagbladet sier, slik jeg forstår det, at den er enkeltstående:

«Vidunderbarn» er ikke en oppfølger til «Seierherrene», ingen fortsettelse av den historien. Men det går heller ikke an å se den som løsrevet fra «Seierherrene». Vi er på Årvoll i oppgangen ved siden av Roger’n i «Seierherrene»; tidsperioden er den samme og flere av bipersonene er med denne gang også. Slagordet må være «én verden og to bøker», jeg har ingen skrupler med å servere boka som «broren til «Seierherrene»» eller kanskje «søstera til «Seierherrene»».

Hos Dagbladet kan man også lese utdrag.

Andre aktuelle artikler/anmeldelser:
* Roy Jacobsen med nydelig roman – Aftenposten.no
* Spår supersalg – Aftenposten.no
* Store forventninger til «Vidunderbarn» – Telemarksavisa – TA.no
* Vidunderlig vanskelig – ABC Nyheter
* Jacobsen tilbake på gamle trakter – Groruddalen.no

Som tidligere nevnt har Dagbladet.no kåret Norges beste krim. Nå skal en rekke kjente kritisere juryen for at Unni Lindell ikke er med på lista over Norges 25 beste krimromaner gjennom tidene.

Men flere forfattere Dagbladet har vært i kontakt med, er overrasket over at ikke Lindell står på juryens liste.

– Jeg syns det er veldig rart. Unni Lindell er høyt elsket som krimforfatter, sier forfatterkollega og venninne Anne B. Ragde.

Også Jan Kjærstad etterlyste Lindells navn da han leste lista.

– Dagbladet.no

Personlig er jeg ikke overrasket. Det begynner å bli en stund siden jeg skrev om min opplevelse av å lese Nattsøsteren, men jeg anser det fortsatt for å være en av de verste leseopplevelsene jeg har hatt. I mine øyne er det ingen ting som tilsier at Lindell skulle fortjene en plass på lista.