Elins julekalender 2011: luke 17
Pulverheksa og Julenissen drar først til Politimannen sitt hus og banker på.
«Jeg holder på å bake smultringer til jul, skjønner dere,» sier Politimannen da han åpner døra. Han prøver å børste av uniformen sin som er full av mel. «Kom inn, kom inn. Og sett dere, så skal dere få smake.»
Fra Pulverheksa hjelper Julenissen av Ingunn Aamodt.
Elins julekalender 2011: luke 16
SOLSYSTEMATISK
I desember synes hagene å tilhøre gryningen,
gresset villeder lyset
og slik store deler av oss er tilbakelagt
berøres vi av vinteren, av kommende år
(ingen-dører-tilbake).
Vi blir eldre, snøfnuggene snakker til oss:
vi ofrer gladelig noen sorger, sier de.
Men hovedsakelig ser vi for oss befrielse:
epler i luften, stillhet, de filosofiske tradisjonene;
vi har ikke snudd oss.
Fra Om trær som vokser seg skakke i trange skyggefulle hager, men som likevel (eller nettopp derfor) gjør inntrykk og som man husker livet ut : dikt og meditasjoner av Rune Christiansen.
Elins julekalender 2011: luke 15
Then there were the Fairies, the guardians of mankind, who were much interested in the adoption of Claus because their own laws forbade them to become familiar with their human charges. There are instances on record where the Fairies have shown themselves to human beings, and have even conversed with them; but they are supposed to guard the lives of mankind unseen and unknown, and if they favor some people more than others it is because these have won such distinction fairly, as the Fairies are very just and impartial. But the idea of adopting a child of men had never occurred to them because it was in every way opposed to their laws; so their curiosity was intense to behold the little stranger adopted by Necile and her sister nymphs.
Claus looked upon the immortals who thronged around him with fearless eyes and smiling lips. He rode laughingly upon the shoulders of the merry Ryls; he mischievously pulled the gray beards of the low-browed Knooks; he rested his curly head confidently upon the dainty bosom of the Fairy Queen herself. And the Ryls loved the sound of his laughter; the Knooks loved his courage; the Fairies loved his innocence.
Fra The Life and Adventures of Santa Claus skrevet av L. Frank Baum.
Elins julekalender 2011: luke 14
«Of course Santa Claus will come,» said Jimmy Martin confidently. Jimmy was ten, and at ten it is easy to be confident. «Why, he’s got to come because it is Christmas Eve, and he always has come. You know that, twins.»
Yes, the twins knew it and, cheered by Jimmy’s superior wisdom, their doubts passed away. There had been one terrible moment when Theodora had sighed and told them they mustn’t be too much disappointed if Santa Claus did not come this year because the crops had been poor, and he mightn’t have had enough presents to go around.
«That doesn’t make any difference to Santa Claus,» scoffed Jimmy. «You know as well as I do, Theodora Prentice, that Santa Claus is rich whether the crops fail or not. They failed three years ago, before Father died, but Santa Claus came all the same. Prob’bly you don’t remember it, twins, ’cause you were too little, but I do. Of course he’ll come, so don’t you worry a mite. And he’ll bring my skates and your dolls. He knows we’re expecting them, Theodora, ’cause we wrote him a letter last week, and threw it up the chimney. And there’ll be candy and nuts, of course, and Mother’s gone to town to buy a turkey. I tell you we’re going to have a ripping Christmas.»
Fra novellen «Christmas at Red Butte», hentet fra Lucy Maud Montgomery Short Stories, 1909 to 1922 skrevet av L. M. Montgomery.
Elins julekalender 2011: luke 13
Elins julekalender 2011: luke 12
T’was the night before Christmas, when all through the house
Not a creature was stirring, not even a mouse;
The stockings were hung by the chimney with care
In hopes that St. Nicholas soon would be there;The children were nestled all snug in their beds,
While visions of sugar-plums danced in their heads;
And mamma in her kerchief, and I in my cap,
Had just settled our brains for a long winter’s nap,When out on the lawn there arose such a clatter,
I sprang from the bed to see what was the matter.
Away to the window I flew like a flash,
Tore open the shutters and threw up the sash.
Fra Twas the Night Before Christmas : A Visit from St. Nicholas skrevet av Clement C. Moore. Hvis du har lyst til å lese hele rimet, kan du gjøre det på The Gutenberg Project.
Elins julekalender 2011: luke 11
Det var 23. desember i fjor. Vi satt fem gamle rundt det innerste bordet i matsalen. Juletreet i hjørnet var flott. Nesten perfekt, og grøten var åasse varm. Det var virkelig en god stemning da Larsen brøt stillheten. «Denne grøten er passe varm.» Larsen hadde mye på hjerte.
En gammel selger var han. Nå bød han mest på seg selv. Det var ikke fritt for at Larsen tok ordet flere ganger i løpet av en middag. Noen ganger ble det nesten en samtale ut av det.
Fra «Lille Julaften» i boka Tydelig nok skrevet av Steinar Enerly.
Elins julekalender 2011: luke 10
Her er en liten smakebit fra billedboka Krekling, en Jul i Blåfjell-bok av Gudny Ingebjørg Hagen:
Hva jeg ikke visste…
I går var jeg og hørte på foredraget «Serielitteratur, elsket og hatet» med forfatter Christin Grilstad Prøis. I tillegg til å ha skrevet seriene Cornelia og den nå pågående Livets lenker, har hun skrevet flere barnebøker.

Christing Grilstad Prøis på Hammerfest bibliotek.
Jeg har aldri vært noen stor serieleser, og som så mange andre har jeg nok hatt en del fordommer mot genren. «Samlebåndslitteratur» har jeg tenkt, og egentlig ikke tenkt så mye over hva som ligger bak. Derfor var gårsdagens foredrag noe jeg lærte mye av. Christin Grilstad Prøis kunne fortelle om møysommelig, men spennende, innhenting av informasjon, hvordan hun grov seg ned i bygdebøker, bøker om medisinsk historie og annet spennende «detektivarbeid» for å finne fakta om tiden og stedet hun har lagt bøkene sine til.
Noe annet jeg ikke visste sikkert, men kanskje kunne ha gjettet meg til, var at serieleserne er skikkelige bokslukere. Antallet sider de pløyer seg gjennom i løpet av et år er svimlende, og de leser gjerne flere serier samtidig. Kildene til informasjonen var hentet fra Cecilie Napers forskning, et kjent navn for oss bibliotekarer, da Naper har jobbet ved bibliotekarutdannelsen i Oslo i mange år.
Det var et spennende foredrag, og Christing Grilstad Prøis er en spennende forteller med flott formidlingsevne. Synd det bare fem publikumere som tok seg en pause fra desemberjaget for å høre på, men de som var der virket i hvert fall veldig fornøyde.
Vil du vinne de to første bøkene i Livets lenker?
Etter foredraget fikk jeg de to første bøkene i serien Livets lenker til å gi bort på bloggen. Bøkene er splitter nye og aldri lest i. Alt du trenger å gjøre for å bli med i trekningen om bøkene er å fylle ut skjemaet under. Frist er 1. januar 2012, kl 12:00. Vinneren blir annonsert her på bloggen i løpet av ettermiddagen.
[contact-form-7 id=»3629″ title=»Livets lenker»]
Forlaget kan fortelle følgende om de to første bøkene i serien Livets lenker:
Brudekronen
Gudbrandsdalen, sommeren 1856:
På fjellgården Heimsett vokser den atten år gamle Elen opp. Selv om familien lever under trange kår, smiler lykken til Elen. Men en dag avdekkes tragedien: Faren har satt seg i stor gjeld. Helt uventet tilbyr doktoren i bygda seg å redde familie gården fra tvangssalg. Han har kun ett krav – at han får Elen som brud.
«Tenk om de måtte selge gården! Elen bøyde seg over riva. Hvordan kunne hun stå her og tenke på Sigmund når det var slik fatt? At hun kunne la seg beruse av glede når tragedien lurte like rundt hjørnet! Hun blunket for å tvinge bort tårene som var i ferd med å fylle øynene. Hadde de ikke hatt nok ulykker på Heimsett?»
Hjemlengsel
Elen har flyttet til den storslagne Doktorgården, der Anker stolt viser henne frem som sin nye kone. Men Elen savner familien og det enkle livet på Heimsett, og hun er bekymret for pleiesøsteren Vera. Hvorfor føler Vera en så sterk dragning mot de vettløse fangene på Austledgården?
Elen har smertelig fått erfare at det straffer seg å motsi doktoren. Og nå ser det ut til at søsteren hans kan bli en enda større utfordring.
«– Stå stille, gneldret Hildegard. Elens blikk gled over den vakre, himmelblå silkedamasken. Svigerinnen festet delene sammen med nåler. – Au! – Men du må da stå stille! Elen gløttet på svigerinnen. Stakk hun henne med vilje?»