Bloggpause

Posted on by .

Jeg har bestemt meg for å ta ei skikkelig bloggpause. Etter å ha bokblogget i over ti år, kjenner jeg at inspirasjonen og “orken” ikke er der, og jeg har kommet fram til at det beste er å ta ei pause på ubestemt tid.

Hvor lang pausen blir vet jeg ikke, men jeg regner med å være tilbake på ett eller annet tidspunkt. Inntil videre, vil jeg ønske dere alle god lesing – for selv om jeg tar ei pause i bokbloggingen, tar jeg ikke pause i lesingen!

God bok!

2014-12-02-pause

Smakebit på en søndag

Posted on by .

Livet er som vanlig hektisk. Dagene fyker avgårde. Jeg elsker jobben min, selv om den kan være krevende og bestå av lange dager. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som jobber med så noe så meningsfyllt som bibliotek, og har så flotte kollegaer.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Dagens smakebit kommer fra boka jeg har holdt på med de siste par ukene, Sabriel av australske Garth Nix. Smakebiten er hentet fra side 52:

If she hadn’t stopped, she would probably have missed the frosted-white hand that peeked out of a drift on the other side of the road. But as soon as she saw that, her attention focused, and Sabriel felt the familiar pang of death.

Les flere smakebiter hos Mari, i bloggen Flukten fra virkeligheten.

Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes

Posted on by .

Det begynner å bli en stund siden jeg fikk en melding fra bokblogger Knirk om at hun hadde begynt å bokblogge hun også. Siden den gang har vi fulgt hverandres blogger, og det har siden vært moro å treffe henne på de årlige bokbloggtreffene. Hun er alltid så blid og hyggelig! Det virker ikke så lenge siden hun fortalte at hun skulle gi ut bok, og i høst ble den endelig utgitt på Aschehoug forlag. Boka har fått tittelen Kaoshjerte, og er fantasy for ungdom.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Is, kaffe og bok.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Det var unektelig spennende å skulle lese boka til noen man kjenner. Man blir litt nervøs for om man liker den ikke. Man vil jo gjerne like, siden det er en person man liker, ikke sant? Heldigvis var en slik nervøsitet totalt bortkastet på Kaoshjerte. Okei, jeg skal ikke påstå at det vil gå under “stor litteratur”, men det er heller ikke poenget. Poenget, i hvert fall for meg, var å kose meg med boka, og det gjorde jeg! Så mye at jeg slukte boka i løpet av tre dager. (Godt jeg har ferie…)

At Lise er forteller, kan jeg merke. For hun forteller godt. Jeg digger at hun blander vår verden med norsk folketro. Altså, hun er jo ikke alene om å gjøre det, det kan se ut som at det kanskje er en slags trend, men det gjør absolutt ingenting. Jeg er veldig for å trekke inn det norske. Det er igrunnen ganske naturlig. Dessuten vet hun å holde driven i historien, for den er virkelig spennende. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg boka, skulle “bare lese ett kapittel til…”

Jeg skal ikke si så mye mer om boka. Egentlig hadde jeg jo ikke tenkt å skrive om den i det hele tatt, siden jeg kjenner Lise, men hadde bare lyst til å gi henne gladmeldingen om at jeg faktisk likte den her på bloggen min. Det er naturlig, siden det er gjennom bloggsfæren jeg kjenner henne. Så, tusen takk for boka, Lise, jeg har verken spist den opp, balansert den på hodet, brukt den som armlene eller hoppet på den. Det jeg har gjort er å lese den, og kost meg med den. og nå har jeg jammen meg skrevet om den også.

Andre bloggere som har skrevet om Kaoshjerte:
Dykslektrikeren
Karis bokprat
Solgunn sitt
Tine sin blogg

Finne ly av Aina Basso

Posted on by .

Da jeg fant ut at Aina Bassos nye bok, Finne ly, hadde handling lagt til Finnskogen, ble jeg gledelig overrasket. Finnskogen er en stor del av mitt indre landskap. Min mormor vokste opp i disse dype skogene på Østlandet, og jeg har selv tilbragt deler av mine barndoms somre der. Det var med spenning og forventning jeg satte i gang med boka en lørdag morgen på vei til jobb. Boka har jeg fått som leseeksemplar av Samlaget, etter å ha bedt pent om å få den. Dette var ei bok jeg rett og slett ikke kunne vente til den kom til biblioteket med å lese, og jeg leste den ut for et par uker siden.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Det var én ting jeg oppdaget nesten med det samme jeg startet med boka: Jeg så for meg Bekkebråten, hvor min mormor vokste opp. Jeg har tidligere postet diktet min mormor skrev om sin barndom HER. Mens Aina Bassos historie trådte fram, var det områder rundt Bekkebråten som speilet seg for mitt indre: Bekken vi likte å leke ved, skogene, stabburet på den andre siden av gården… Alt stod levende for meg underveis. Handlingen er dog en helt annen.

Året er 1849, og Hanna søker tjeneste hos en eldre enkemann og hans to sønner. Hanner er av romanfolket, og må holde tett om hvem hun er. Mannfolkene på den lille gården har nemlig svært lite til overs for det reisende folket, og Hanna ønsker trygghet. Etter hvert kjenner en dragning mot å finne sitt eget folk og friheten på landeveien igjen. Må tryggheten gå på bekostningen av det hun føler ligger i sin egen natur?

Nok en gang imponerer Aina Basso meg. Jeg har alltid likt språket hennes, det er så poetisk. Også i Finne ly briljerer hun med sine nydelige indre bilder. Det treffer meg rett i hjertet, og får meg til å ønske at jeg snart kan lese mer – nok en gang!

I boka Fange 59. Taterpige (min omtale HER) skrev Aina Basso om romfolket, et tema hun kommer tilbake til i denne boka. I Finne ly er handlingen lagt til omtrent hundre år etter forrige bok om romfolket, og hun viser at vilkårene på ingen måte har forbedret seg. Hva så med 2014? Vi ser stadig negativ omtale i mediene. For ikke mange dagene siden skrev for eksempel Stavanger Aftenblad om Vill vest på Sola camping: “Slåsskamp og slagsmål internt mellom britiske steinleggere. Izabela Wronska Woodruff selv mener den britiske grupperingen er britiske sigøynere som reiser rundt i landet. (…) Wronska Woodruff sier hun ikke ønsker romfolk inn på campingen, men sier at flere benytter seg av sanitærfasilitetene.” Med andre ord er Finne ly med sitt tema aktuell, selv om handlingen er lagt nesten 200 år tilbake i tid.

Man trenger absolutt ikke å ha lest Fange 59. Taterpige før man leser denne boka. Finne ly er frittstående, men jeg vil selvsagt anbefale å lese begge. For meg har begge vært “slukebøker” – slike jeg knapt klarer å legge fra meg. Og nok en gang gleder jeg meg til neste Aina Basso-bok!

Finne ly på andre blogger:
Les mye
Min bok- og maleblogg
Tine sin blogg

Råta av Siri Pettersen

Posted on by .

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om Råta. Det var også det jeg sa til forfatteren, Siri Pettersen, da jeg spiste lunsj med henne da jeg var i Oslo i september. Siden Odinsbarn (som var på kortlista for bokblogprisen) har jeg blitt kjent med Siri, og jeg følte at det ikke var helt riktig å skulle skrive om boka. Og jeg skal heller ikke si så mye om boka, men jeg føler at jeg må si noe. Det føles nemlig feil å ikke si noe som helst, siden jeg har latt meg oppsluke totalt.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Da jeg var i Oslo i september, var Ragnhild fra Lattermilds bokblogg og jeg på The Whisky Bar for en matbit og noe godt i glasset. Jeg ble kjent med Ragnhild under et studieopphold i York, England, i 1995. Kveldens samtale dreide seg blant annet hva vi trodde skulle skje i Råta, som vi begge gledet oss til å lese. Hvor ville Hirka havne? Hvor håpet vi hun skulle havne? Både ragnhild og jeg håpet, og trodde, rett. Og det er jeg glad for!

Noe jeg legger merke til med Råta, i forhold til Odinsbarn, bortsett fra at handlingen på så mange måter er veldig annerledes, er at Siri uten tvil har utviklet seg som forfatter. Språklig er hun langt mer sikker i bok nummer to av Ravneringene, det er som om hun har modnet. Og det liker jeg. Faktisk er jeg veldig begeistret for Siris skrivestil, og jeg er glad for at hun ser ut til å ha funnet sin stemme.

Mens Odinsbarn berørte temaer som redsel for det fremmede og det som er annerledes, religionskritikk, og identitet, er et av de store temaene i Råta grådighet. Identitet er dog et tema som fortsatt berøres – for hvem er man hvis man ikke er den man trodde man var?

Om jeg var begeistret da jeg leste Odinsbarn var jeg om mulig enda mer begeistret da jeg leste Råta – jeg synes bok to rett og slett er bedre enn forløperen! Nå må jeg bare vente i spenning på bok nummer tre. Det kan bli lenge å vente, minst et helt år!

Innleggene som aldri ble

Posted on by .

De siste par månedene har jeg knapt skrevet i bloggen. Selv om jeg har lest og tenkt jeg skal skrive om bøkene jeg har lest, har jeg ikke funnet overskudd. Jeg ville skrive om Torka aldrig tårar utan handskar Jonas Gardells trilogi, som på norsk har fått navnet Tørk aldri tårer uten handsker. Bøkene med viktige tema som homofil kjærlighet, aids, og svensk homohistorie. Bøkene hvor den hvite elgen går igjen som et symbol på annerledeshet og følelsen av å være uønsket. Tre viktige bøker.

Jeg ville skrive om Broken av Daniel Clay, hvor løgnen til ei tenåringsjente skaper sommerfugleffekt, og ødelegger livene til en hel familie. Jeg ville skrive om Blå er den varmeste fargen, den nydelige og triste tegneserien av Julie Maroh, som handler om lesbisk kjærlighet. Planen var å fortelle om inntrykket jeg fikk av sakprosaboka Året uten sommer av Erika Fatland.

Disse, og andre, bøker skulle jeg har skrevet om. Noen ganger har jeg startet på innlegg, men jeg har enten ikke funnet energien eller inspirasjonen på å skrive dem ferdig. Og nå begynner det å bli så lenge siden jeg leste disse bøkene, som jeg har likt og ønsket å fortelle om, så jeg slår det fra meg, og lar det bli med tanken. Så skal jeg heller forsøke å skrive om det jeg leser framover. Håper jeg.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Smakebit på en søndag

Posted on by .

Denne bloggen har nærmest ligget død de siste par månedene. Jeg har hatt lite overskudd til blogging, og egentlig til en del annet også. Det er nok en kombinasjon av mye jobbing og ting som har skjedd privat. Jeg har startet på et par-tre innlegg, men ikke helt klart funnet ordene. Derfor tenkte jeg at jeg skulle vise livstegn ved å poste en liten smakebit fra boka jeg leser nå: Finne ly av Aina Basso. Smakebiten finnes på side 15:

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014


Eg fyller to bøtter i bekken som renn mellom trea, ei i kvar neve. Det skumplar over på vegen tilbake, renn kaldt nedetter hendene. Eg tømmer dei i stampen. Svarten drikk lenge, før han rettar seg og lyttar, høyrer noko eg ikkje høyrer. Ei tid står still.

Som vanlig er det Mari som er vert for smakebitene, som faktisk leser samme bok som meg. Hun har heldigvis valgt en helt annen smakebit enn meg.

Jeg nærmer meg halvveis i boka. har ikke orket å lese så mye som planlagt i dag, siden jeg er nedsørpa i forkjøllse. (Jeg har ikke tid for dustete forkjølelser!) Men nå skal jeg lage meg en kopp te og lese videre. Jeg må bare snyte meg først…