Det er mandag, hva leser du?

Posted on by .
image

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

Det er egentlig tilfeldig at jeg lånte Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen på biblioteket. Jeg har kommet omtrent halvveis i boka, og liker den godt så langt. Konseptet er annerledes, og jeg kjenner jeg er nysgjerrig på hva som skjer videre.

Hva leser du for tiden?

Dikt på en fredag

Posted on by .

Dagens dikt er skrevet av dikteren Dylan Thomas. Dylan Thomas ble født i Swansea i Wales i 1914, men døde i New York, bare 39 år gammel. Han er regnet som en av de fremste av 1900-tallets engelskspråklige dikterne, og han har en muntlig form, som skal ha hatt stor innvirkning på sanglyrikken.

Twenty Four Years

Twenty-four years remind the tears of my eyes.
(Bury the dead for fear that they walk to the grave in labour.)
In the groin of the natural doorway I crouched like a tailor
Sewing a shroud for a journey
By the light of the meat-eating sun.
Dressed to die, the sensual strut begun,
With my red veins full of money,
In the final direction of the elementary town
I advance as long as forever is.

Forlaget Bokvennen kom i forbindelse med poetens hundreårsdag i 2014 ut med en utgave av Dikt på min gebursdag, hvor diktene er gjendiktet av Åsmund Bjørnstad.

Tjuefire år

Tjuefire år minner mine augos tårer.
(Gravlegg dei døde før dei går til grava med vear.)
I ei naturleg dørs røyr låg eg krøkt som ein skreddar
syande sveipet for ferda
i lyset frå ei kjøtetande sol.
Kledd til å døy, den den sanselege strutten kveikt,
med raude årer fulle av pengar,
med den elementære byen som endeleg lei,
skrid eg fram så lenge for alltid varer.

Skyggefødt av Jan Tore Noreng

Posted on by .

Jeg leste en del norsk fantasy i fjor høst. Fantasy har alltid vært en av mine favorittgenre, og er glad for at det har kommet mer på norsk. Spesielt når forfatteren velger å bruke norsk folklore. Derfor ble det helt naturlig for meg å plukke med meg Skyggefødt av Jan Tore Noreng da jeg var på Gjøvik bibliotek i ferien jeg hadde i slutten av oktober i fjor, ei bok jeg egentlig ikke visste så mye om. Siden jeg ikke visste så mye om den, hadde jeg heller ingen forventninger, verken den ene eller den andre veien.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Skyggefødt handler om Jon, Pia, Kalle og Andreas som er på flukt fra et hjem for «vanskelig ungdom». De flykter fra et samfunn de ikke føler at de passer inn i, og plutselig havner de på en forlatt gård. Gården er omgitt av mørk skog, og de tenker at det er det perfekte oppholdssted for slike som dem. Det skal dog ikke gå lang tid før de finner ut at det lurer noe i skyggene på dette øde stedet. Noe de aldri hadde trodd fantes, og som er langt farligere enn fryktet…

Noen kan kanskje reagere på språket i boka. Det er rett fram, og til tider ganske rått. Jeg mener språket passer til fortellerstemmen, da den fortelles utfra en av de tøffe ungdommene. Et annet språk hadde neppe virket like troverdig.

Boka er ei spennende slukebok. Selv leste på et par feriedager, og den passer godt for ungdom som liker spenning og grøss.

Andre bloggere som skriver om Skyggefødt:
Bokelskeren
I bokhylla
Karis bokprat

Samlesing for bokbloggprisen: Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Posted on by .

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer kan jeg trygt si er årets mest ubehagelige leseopplevelse. Jeg er rimelig sikker på at selv om det bare er februar, kommer jeg ikke til å ha en liknende leseopplevelse igjen i år.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

Boka ble lest i eBokBib.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

I begynnelsen likte jeg virkelig ikke språket. Det var repetativt, og på en måte seigt. I begynnelsen likte jeg faktisk ikke boka i det hele tatt. Jeg er fortsatt usikker på hva jeg egentlig synes. Det vil si, jeg ser at den er godt skrevet, og tar for seg et viktig tema. At den var ubehagelig å lese gjør den ikke nødvendigvis til ei bok jeg tenker jeg ikke liker, men det er noe ubestemmelig der jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Jeg misliker den ikke, men jeg synes det er vanskelig å si at jeg liker den, til tross for alt jeg synes er bra med den. Jeg vet ikke om det henger på greip?

Jeg fattet ganske tidlig at Sebastian slet psykisk, og det var tydelig at han var veldig usikker på seg selv. Det var mange blinkende og tydelige signaler i boka allerede fra starten av, og de ble etter hvert tydeligere og tydeligere. Det er mange ting han sier og gjør som ikke stemmer, ting som tyder på at alt ikke er som de kanskje kan synes å være ved første øyekast.

Historien fortelles fra første person synsvinkel, og jeg innrømmer glatt at jeg-personen til tider irriterte meg. Kanskje hun bare er ung og naiv, men ofte fikk jeg lyst til å ta tak i henne, riste henne og be henne om å åpne øynene og se hva som faktisk foregikk rundt henne.

En annen ting jeg la merke til var at vi aldri egentlig ble kjent med jeg-personen. Selv om vi ser det hele gjennom hennes øyne, får vi vite veldig lite om henne. Jeg kan for eksempel ikke huske at navnet hennes blir nevnt en eneste gang gjennom boka. Vi får vite at hun er en kvinne i starten av tjueårene som jobber i barnehage, at moren er den eneste tilstedeværende forelderen, hun sier at hun ikke vet hvor faren bor, og at hun har boen få venninner. Stort annet får vi egentlig ikke vite.

Dette er neppe ei bok jeg vil trekke fram og anbefale for hvem som helst. Den krever sitt av leseren, jeg ble i hvert fall merkbart psykisk sliten av å lese den. Hadde det ikke vært for at den samleses denne måneden i forbindelse med Bokbloggerprisen 2014, hadde jeg neppe kommet til å lese den ut. Og jeg kommer nok aldri til å lese den igjen.

Du kan se hva andre bokbloggere mener om boka HER.

Jeg velger meg Jon Bing!

Posted on by .

Kulturrådet feirer 50 år i 2015, og markerer året blant annet med en litterær jubileumsstafett. I den forbindelse ble jeg utfordret til å velge en bok som ble gitt ut på kulturfond i 1972 eller 1972. Som science fiction-elsker var det nærmest naturlig for meg å velge en av våre store science fiction-forfattere, Jon Bing! Jeg har altså presentert boka Scenario, som kom ut i 1972, og du kan lese hva jeg skrev på Kulturrådets sider.


Scenario av Jon Bing

Min kollega Astrid Hodne har tatt bildet av meg.


Bloggpause

Posted on by .

Jeg har bestemt meg for å ta ei skikkelig bloggpause. Etter å ha bokblogget i over ti år, kjenner jeg at inspirasjonen og «orken» ikke er der, og jeg har kommet fram til at det beste er å ta ei pause på ubestemt tid.

Hvor lang pausen blir vet jeg ikke, men jeg regner med å være tilbake på ett eller annet tidspunkt. Inntil videre, vil jeg ønske dere alle god lesing – for selv om jeg tar ei pause i bokbloggingen, tar jeg ikke pause i lesingen!

God bok!

2014-12-02-pause

Smakebit på en søndag

Posted on by .

Livet er som vanlig hektisk. Dagene fyker avgårde. Jeg elsker jobben min, selv om den kan være krevende og bestå av lange dager. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som jobber med så noe så meningsfyllt som bibliotek, og har så flotte kollegaer.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Dagens smakebit kommer fra boka jeg har holdt på med de siste par ukene, Sabriel av australske Garth Nix. Smakebiten er hentet fra side 52:

If she hadn’t stopped, she would probably have missed the frosted-white hand that peeked out of a drift on the other side of the road. But as soon as she saw that, her attention focused, and Sabriel felt the familiar pang of death.

Les flere smakebiter hos Mari, i bloggen Flukten fra virkeligheten.