Løpehjerte : fra frustrert tvillingmor til New York maraton av Cecilie Josefsen da Silva

Posted on by .

Jeg har forsøkt å starte med løping tidligere, men hver gang har det etter kort tid glidd ut i ingenting av ulike grunner. Da jeg begynte igjen i slutten av januar i år, hadde jeg egentlig ingen store vyer om å skulle klare å fortsette, men bestemte meg for å starte i det små, med korte turer to-tre ganger i uka. I tillegg trente jeg styrke sammen med personlig trener, noe som forhåpentlig ville gi et godt grunnlag.

Mitt første mål var å løpe 5 km, et mål jeg nådde 27. mars. Den 3. mai deltok jeg i mitt livs første løp, Wings for Life, og jeg tilbakela 7,44 km. Det er virkelig gøy å se framgang, og 26. juni passerte jeg 10 km for første gang. (Jeg hadde planer om å lage meg et nytt løpemål, men har fortsatt ikke klart å bestemme meg for hva det skal være).

Løpehjerte av Cecilie Josefsen da Silva ramlet jeg tilfeldigvis over en gang jeg søkte etter bøker om løping i katalogen til bibliotekket mitt. Så vidt jeg vet, finnes den kun som e-bok, og jeg lånte den i eBokBib.


Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015


Jeg skal ikke påstå at Løpehjerte er spesielt vitenskaplig eller av høy faglig kvalitet, ei heller preges den av spesielt godt språk, men alt dette er helt OK. For meg funker boka til det formålet den nok hovedsaklig er ment for: Til inspirasjon. Jeg vet ikke hvor stor nytte drevne løpeentusiaster får ut av boka, men jeg tror mange nybegynnere kan ha glede av den.

Cecilie Josefsen da Silva skriver på en lettfattelig måte om å finne løpegleden. Hun forteller om sin egen vei mot å løpe maraton, og gir nyttige tips til oss som er nybegynnere. For eksempel understreker hun at man ikke bør «kjøre på» for fullt med det samme, men ta det litt etter litt, og venne kroppen til å løpe. Hun snakker også litt om skokjøp, skader og gir noen gode råd med tanke på trening. Et av tipsene hun gir er dette med delmål, noe jeg selv bruker, som nevnt over. Det synes jeg er et godt tips. Jeg har også sansen for det hun sier om å ikke stresse med å nå målet, men å ta den tiden man trenger.

Lørdag 29. august skal jeg løpe 10 km under Stavanger maraton, og jeg gleder meg faktisk til dette. Kanskje det er noen av dere andre som også skal løpe da? Sees vi der?

My real children av Jo Walton

Posted on by .

Jeg husker ikke helt hva som fikk meg til å kjøpe My real children av Jo Walton, men jeg må si jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, for dette har definitivt vært en av årets beste leseropplevelser så langt. Boka startet jeg på da jeg var på en aldri så liten London-tur for snaue to uker siden, og jeg leste den ut like etter.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

Året er 2015 og vi møter den Patricia på 89 år. Hun bor på sykehjem, og i journalen hennes står det «i dag er hun forvirret». For Patricia lever med to sett minner, og begge minnene er like sterke! Så går vi tilbake i historien, og Patricia er ei lita jente på ferie med sin gudfryktige middelklassefamilien. Det er store planer for brorens utdanning, men for henne er det naturlig nok ingen større planer utover mann og barn. Så kommer krigen, broren og faren dør, og hun får sjansen til å studere ved Universitetet i Oxford. I Oxford møter hun Mark, en underlig skrue som hun forlover seg med nesten med det samme. Når Mark uteksamineres et år senere, gjør han det langt dårligere enn forventet, og oppskaket ringer han Patricia: Hvis de skal gifte seg, må det bli nå eller aldri! Og det er her historien deler seg i to. Vi følger etter dette vendepunktet to parallelle livsløp: Et hvor hun svarer «nå», og et hvor hun sier «aldri».

Å følge to parallelle liv var veldig spennende. De fleste av oss tenker nok på hva som ville ha skjedd hvis vi hadde tatt et annet valg, og her får vi nettopp se dette. I tillegg er verdenshistorien svært forskjellig i de to livshistoriene, og det blir i løpet av boka referert til den berømmelige sommerfugleffekten: Var det Patricias valg som påvirket verdenshistorien, eller var det andre ting? Det får vi aldri vite, men tanken er besnærende.

Boka var virkelig godt skrevet, og hadde et konstant driv. Det var rett og slett vanskelig å legge den vekk, og selv om jeg hadde andre ting å gjøre, tok det ikke lang tid før jeg hadde slukt den. Og det sier faktisk noe, når det gjelder meg.

Selv om jeg personlig ville ha kategorisert boka under science fiction (alternative virkeligheter), er det helt sikkert de som vil protestere høylytt, noe jeg faktisk kan forstå. Dette er helt klart ei bok også de som ikke leser fantastisk litteratur kan få stor glede av, da den berører også mange andre tema, både politisk og det mer hverdagslige. For eksempel snakkes det om forhold mellom to av samme kjønn og lover rundt dette, bare for å nevne ett av mange.

Boka, som kom ut i 2014, er dessverre ikke oversatt til norsk, i hvert fall ikke per i dag. Men det er lov å håpe? Dette er virkelig ei bok jeg kunne ha tenkt meg å formidle videre i biblioteket!

Smakebit på en søndag

Posted on by .

Jeg er inne i en skikkelig lesestrøm for tida, og denne boka kom jeg tilfeldigvis over da jeg søkte på fantasybøker om feer. Boka er den første i serien Creepy Hollows, og jeg koser meg med den. I dag har jeg stort sett lest i den, samt en tegneserie. Smakebiten er hentet fra første kapittel.

I raise my eyes. The boy is looking at me.
At me!
My heart stutters. I mentally feel for my glamour, the magic that should be making me invisible right now. It’s still in place, I’m sure it is. So how can he possibly see me?
This is bad. This is very bad.
A few feet away from me, the boy pushes himself up onto his knees. “What just happened?”
“Um . . .” Crap, I am going to lose so many points for this.
“And what the hell is that?”

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

For flere smakebiter, ta turen innom Mari og Flukten fra virkeligheten.

De som ikke finnes av Simon Stranger

Posted on by .

I april samleste vi De som ikke finnes av Simon Stranger, og jeg tok med meg boka på ferie til England første del av måneden. Det er med andre ord over en måned siden jeg leste den, men jeg har ikke fått somlet meg til å blogge om den før nå. Og selv om jeg kunne ha skrevet et langt og utfyllende blogginnlegg, så kommer jeg ikke til å gjøre det. Blogging kommer ganske langt nede på prioriteringslista for tiden, men jeg synes liksom jeg bør si noe om den, siden den tross alt er nominert til Bokbloggerpriden 2014.


Boka ble lånt på biblioteket.

Boka ble lånt på biblioteket.


Jeg innrømmer at jeg ikke visste noe om boka på forhånd, dermed var jeg heller ikke forberedt på det som ventet meg. Det var egentlig tøff lesing, og jeg tror boka er viktig. Den sier noe om hvor vanskelig det er å få opphold og hvordan det kan oppleves å være papirløs.

Denne boka er flott å brukes som diskusjonsgrunnlag i ungdomsskolen eller den videregående skole. Perfekt for norsk- eller samfunnsfagslærere. Dette sitatet fra boka er vel i seg selv ganske talende:

«Det var ingen mulighet for at han skulle få lovlig opphold. Han hadde ingen av kvalifikasjonene som Nederland trengte, og historien hans var ikke tragisk nok. Han var ikke torturert. Han hadde ikke flyktet fra krig. Han hadde bare blitt voldtatt.»

Går man inn i boka er det med andre ord mye man kan bruke og diskutere rundt, fra EU og Schengen-avtalen, migrering, asyl og flyktninspolitikk. At jeg selv ligger godt på venstresiden i politikken er ingen hemmelighet (jeg er førstekandidat for Rødt i Rogaland og Sandnes til valget denne høsten), så det er ingen tvil om at boka rørte meg. Jeg satt igjen med følelsen av at dette er ei bok flere bør lese. Tema er interessant og viktig, og jeg likte hvordan den var skrevet med to synsvinkler.

Som sagt, jeg kunne ha skrevet om boka i det vide og det brede, men jeg avslutter her, og så får vi se om jeg klarer å blogge om neste bok før mai er forbi…

Det er mandag, hva leser du?

Posted on by .
image

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2015

Det er egentlig tilfeldig at jeg lånte Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen på biblioteket. Jeg har kommet omtrent halvveis i boka, og liker den godt så langt. Konseptet er annerledes, og jeg kjenner jeg er nysgjerrig på hva som skjer videre.

Hva leser du for tiden?

Dikt på en fredag

Posted on by .

Dagens dikt er skrevet av dikteren Dylan Thomas. Dylan Thomas ble født i Swansea i Wales i 1914, men døde i New York, bare 39 år gammel. Han er regnet som en av de fremste av 1900-tallets engelskspråklige dikterne, og han har en muntlig form, som skal ha hatt stor innvirkning på sanglyrikken.

Twenty Four Years

Twenty-four years remind the tears of my eyes.
(Bury the dead for fear that they walk to the grave in labour.)
In the groin of the natural doorway I crouched like a tailor
Sewing a shroud for a journey
By the light of the meat-eating sun.
Dressed to die, the sensual strut begun,
With my red veins full of money,
In the final direction of the elementary town
I advance as long as forever is.

Forlaget Bokvennen kom i forbindelse med poetens hundreårsdag i 2014 ut med en utgave av Dikt på min gebursdag, hvor diktene er gjendiktet av Åsmund Bjørnstad.

Tjuefire år

Tjuefire år minner mine augos tårer.
(Gravlegg dei døde før dei går til grava med vear.)
I ei naturleg dørs røyr låg eg krøkt som ein skreddar
syande sveipet for ferda
i lyset frå ei kjøtetande sol.
Kledd til å døy, den den sanselege strutten kveikt,
med raude årer fulle av pengar,
med den elementære byen som endeleg lei,
skrid eg fram så lenge for alltid varer.

Skyggefødt av Jan Tore Noreng

Posted on by .

Jeg leste en del norsk fantasy i fjor høst. Fantasy har alltid vært en av mine favorittgenre, og er glad for at det har kommet mer på norsk. Spesielt når forfatteren velger å bruke norsk folklore. Derfor ble det helt naturlig for meg å plukke med meg Skyggefødt av Jan Tore Noreng da jeg var på Gjøvik bibliotek i ferien jeg hadde i slutten av oktober i fjor, ei bok jeg egentlig ikke visste så mye om. Siden jeg ikke visste så mye om den, hadde jeg heller ingen forventninger, verken den ene eller den andre veien.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2014

Skyggefødt handler om Jon, Pia, Kalle og Andreas som er på flukt fra et hjem for «vanskelig ungdom». De flykter fra et samfunn de ikke føler at de passer inn i, og plutselig havner de på en forlatt gård. Gården er omgitt av mørk skog, og de tenker at det er det perfekte oppholdssted for slike som dem. Det skal dog ikke gå lang tid før de finner ut at det lurer noe i skyggene på dette øde stedet. Noe de aldri hadde trodd fantes, og som er langt farligere enn fryktet…

Noen kan kanskje reagere på språket i boka. Det er rett fram, og til tider ganske rått. Jeg mener språket passer til fortellerstemmen, da den fortelles utfra en av de tøffe ungdommene. Et annet språk hadde neppe virket like troverdig.

Boka er ei spennende slukebok. Selv leste på et par feriedager, og den passer godt for ungdom som liker spenning og grøss.

Andre bloggere som skriver om Skyggefødt:
Bokelskeren
I bokhylla
Karis bokprat