Mr Mercedes av Stephen King

Posted on by .

Den første boka jeg leste i 2016 var Finders Keepers av Stephen King. At dette var andre boka i en trilogi visste jeg ikke før jeg nærmet meg slutten av boka (bøkene kan med andre ord leses enkeltstående), og det var da jeg skjønte at jeg gjerne ville lese første bok for å finne ut mer om forhistorien til Finders Keepers, som det ble referert til underveis. Med andre ord er Mr Mercedes første bok i krimtrilogien om den pensjonerte politimannen Bill Hodges.

Å være den som leser mest krim skal jeg ikke skryte på meg, og stort sett har jeg mine faste «gå til-forfattere» innen genren. I tillegg har jeg vel kanskje alltid tenkt på Stephen King som en skrekk-/grøsser- og fantasyforfatter, siden det er innen dette jeg har lest bøker av ham tidligere (bortsett fra boka hans om å skrive). Med andre ord hadde jeg egentlig ikke så mange forventninger til hvordan krimen hans skulle være.

Jeg kan vel bare si det først som sist: Stephen King takler krimgenren godt. Selv om vi som lesere tidlig i boka vet hvem morderen Mr Mercedes er, er det ikke her spenningselementet ligger. Spenningen ligger i hvordan Bill Hodges løser saken, hvordan han sakte men sikkert nøster seg fram til en løsning. Dessuten digger jeg språket, og for ikke å snakke om detaljene. At King er svært bevisst på språk og detaljer er det liten tvil om.

Nå gleder jeg meg til å lese siste boka i trilogien, og jeg har skumle planer om å få lest den i løpet av 2017!

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2017

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2017

The Wolves of Mercy Falls-serien av Maggie Stiefvater

Posted on by .

Jeg plukket med meg The Wolves of Mercy Falls-trilogien av Maggie Stiefvater på bookcrossing-konventen i Oxford i april 2015, og jeg har omsider fått lest alle tre bøkene. Shiver, Linger og Forever kom ut i perioden 2009 til 2011, og i 2013 kom det ut en fjerde bok i serien, Sinner, men dette er en enkeltstående bok som så vidt jeg har forstått fint kan leses uten å ha lest de andre bøkene. Jeg er ikke lest Sinner enda.

Trilogien handler først og fremst om Grace, som lever i en liten by i Minnesota. Som fireåring blir Grace angrepet og bitt av ulver, men blir reddet av en annen ulv, som hun i årene som kommer kjenner en sterk forbindelse med. Denne ulven er Sam, som veksler mellom å være mennske om sommeren og ulv om vinteren. Den første boka skifter synsvinkel mellom Grace og Sam, mens i bok to introduseres vi til flere karakterer, samt at den og bok tre fortelles fra Isabelles og Coles synsvinkler i tillegg til Sams og Graces.

Jeg likte denne trilogien veldig godt. Ved at vi blir fortalt historien fra ulike karakterers synsvinkel gjør at vi opplever historien fra ulike sider. Dette liker jeg godt, og det er med på å understreke at en histore kan sees fra ulike sider.

Trilogien er både spennende, samt at den har en fin liten kjærlighetshistorie. Hadde den kun inneholdt kjærlighetshistorien, hadde jeg nok ikke syntes trilogien var like leseverdig, selv om jeg liker språket i bøkene. Kjærlighetshistorien synes jeg rett og slett ikke er spesielt unik, men jeg liker spenningen i resten av historien. Det er gode karakterbeskrivelser, som framstår som troverdige. De er ikke perfekte, vi kommer inn på psykisk helse, hva rus og berømmelse kan gjøre med mennesker, frykten for det ukjente og andre temaer som stadig er like aktuelle.

Bøkenes målgruppe er i utgangspunktet unge voksne, men som så mange andre bøker med samme målgruppe kan de fint leses av oss andre voksne også. Nå gleder jeg meg til å få lånt Sinner på biblioteket, jeg er nysgjerrig på hvordan den er!


Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2017

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2017

Romjul i Køben

Posted on by .

I mars var jeg i København i forbindelse med jobb, og jeg fikk ikke tid til stort annet enn å besøke biblioteker og innimellom spise litt… Da jeg fant ut at jeg skulle ta meg en liten ferietur i romjula, falt valget på København. Det var egentlig litt tilfeldig, for egentlig tenkte jeg på å reise til London, men det var til København jeg fant billige flybilletter.

Jeg ankom byen om morgenen andre juledag, fant metroen og suste avsted til hotellet jeg skulle bo på. Jeg hadde funnet et billig hotell i nærheten av Nyhavn, Hotell Sankt Annæ. Egentlig hadde jeg ikke de store forventningene til hotellet, men da jeg sjekket inn, klokka kvart på tolv på formiddagen, oppgraderte de rommet mitt fra enerom til et lite dobbeltrom, helt uten at jeg ba om det eller trengte å betale for det. Rommet var riktignok ganske lite, men standarden var OK. Det eneste jeg skulle ønske var at jeg hadde vindu ut til byen heller enn inn til lobbyen til hotellet – jeg savnet å kunne titte ut for å se hva slags vær det var.

Det ble en hyggelig tur. Jeg fikk truffet mine kusiner, som jeg ikke hadde sett på mange år (!), jeg drakk matcha for første gang, fant koselige kaféer, bokhandler og spiste god mat. Blant annet fant jeg Green Burger, som har kjempegode veganske burgere! Jeg spiste deres «Tease Buger Menu», med ost basert på kokosolje og pommes frites av søtpotet. Det var en de beste burgeropplevelsene jeg har hatt på et slikt hurtigmatsted!

Byoh Matcha Bar og matcha latte er noe jeg har funnet ut om hos Silje Alice. Dette var kanskje det beste tipset jeg hadde fått om København på forhånd. Jeg testet ut deres matcha latte med cashewmelk, og det var utrolig godt! Matcha er en slags japansk te, men smaker ikke som annen te. Den har rett og slett en egen unik smak, og det var helt himmelsk godt!

Av kaffestedene jeg var på var nok Forloren Espresso den kaffebaren jeg likte best. Det var et lite sted, men de hadde utrolig god kaffe. Håndbrygget deres var Kalita-kaffe, og de hadde tre ulike bønnetyper å velge mellom da jeg var der. Jeg besøkte også Hvitfeldt Kaffe, som hadde helt OK kaffe, og en veldig koselig atmosfære.

Bokhandelen jeg likte best å besøke i København var The Booktrader. Dette er et antikvariat/bruktbokhandler med hyllemeter på hyllemeter med bøker. Jeg kjøpte med meg fire bøker jeg hadde lyst på, og betalte tilsammen under 100 DKK! Her kunne jeg sikkert gått i timesvis og sett på bøker, men jeg er redd lommeboka ikke ville ha satt pris på det…

Da jeg satte kursen tilbake til Oslo etter tre dager i Købehavn, kjente jeg at jeg gjerne skulle hatt mere tid der. Jeg håper jeg kan reise tilbake en dag!

Her er noen bilder jeg tok i København:

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

«Tease burger» på Greenburger
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Byoh Matcha Bar
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Nyter min førtse matcha latte.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

På besøk hos The Booktrader.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Koser meg med kaffe i vinduskarmen på Hvitfeldt Kaffe.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016


Leseåret 2016

Posted on by .

Vi skriver 1. januar, og 2016 er forbi. Som for de fleste andre har året bydd på opp- og nedturer, men jeg har i det minste hatt et svært godt leseår. Totalt ble det 65 leste bøker, noe som er godt over et gjennomsnitlig år for min del. Mange av bøkene har jeg gikt svært godt, mens andre bøker har jeg blitt skuffet av.

En av de store leseoppturene i år kom faktisk på tampen av året. Riktignok hadde jeg forventninger om at Blodskraft skulle være en god leseropplevelse, men at Lise Forfang Grimnes skulle skrive en så spennende og god fortelling hadde jeg ikke trodd! Jeg tror dette kanskje kan kalles årets største leseopplevelse for min del.

Emma Newman har etter hvert blitt en av mine favorittforfattere, og jeg leste to av hennes nyere bøker i 2016: Planetfall, som kom ut i 2015, og A Little Knowledge, fjerde bok i Split Worlds-serien. Begge bøkene stod til forventningene og vel så det, og var svært gode leseropplevelser.

Å lese omigjen gode bøker er ikke alltid noe jeg prioriterer, selv om bøker jeg elsker stort sett er verdt å lese igjen. I 2016 tok jeg meg tid til å lese noen skikkelig godbiter, både Odinsbarn av Siri Pettersen (som var enda bedre ved annengangs gjennomlesing) og en liten bunke Jane Austen-bøker. Jeg koste meg virkelig med gjensynes av disse gode «bokvennene»!

Årets største skuffelse tror jeg må ha vært å lese The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Douglas Adams. Som SFF-fan hadde jeg store forventninger til boka, som rett og slett ikke ble innfridd. En annen skuffelse kom innen samme genre, nemlig Brave New World av Aldous Huxley. Dette var også ei bok som ikke stod til forventningene. Egentlig fortjener den et eget blogginnlegg, og jeg får se om jeg kommer så langt…

Ellers har det stort sett gått i gode bøker. Litt fagbøker har det blitt, men aller mest skjønnlitteratur. Mest har jeg lest på engelsk, med norsk som språk nummer to. Oversikt over alle bøkene jeg leste i 2016 finner du HER.

Hvordan var ditt leseår i 2016?


Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2007

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2007


Min veganske julemiddag 2016

Posted on by .

Jeg liker å tro at min julemiddag i år var rimelig tradisjonell julemat. Det er sikkert en del som vil protestere, bare fordi den ikke inneholder kjøtt, men der må jeg faktisk si meg uenig. Ikke hadde jeg pizza, og ikke hadde jeg salat heller. Faktisk synes jeg både hovedrett ogdessert kan minne om det kjøttiser også spiser.

Min hovedrett bestod av vegisterkaker (laget av mamma etter oppskrift hos Veganmisjonen), kokte poteter, brokkoli, rosenkål, brun saus (istedet for meierismør bruker man melkefri margarin og kjøttkraft erstattes med grønnsakskraft), og ripsgele. Sausen krydres med julete krydder som nellik og anis, og det er best å smake seg til underveis.

Til dessert spiste jeg multekrem, som er DEN juledesserten for meg. (Jeg har faktisk aldri likt riskrem…) Nå tenker du kanskje «Hæ? men da må man jo ha krem?!» Og det er riktig. Heldigvis må man ikke bruke fløte fra dyr, men man kan f.eks. bruke Go Green sin «Visp», som er laget av kokosfett og havre. Visp denne litt og bland med multesyltetøy, og du får den perfekte multekrem!

Hva spiste du til jul i år?


Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Vegisterkaker med tilbehør, øl og akevitt.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Multekrem!
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016


Blodskraft av Lise Forfang Grimnes

Posted on by .

For to år siden kom Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes ut, og jeg likte den. I midten av november kom oppfølgeren, Blodskraft ut. Siden jeg likte Kaoshjerte så godt, hadde jeg forhåndsbestilt boka, og det er ikke til å legge under en stol at jeg hadde høye forventninger til bok nummer to.

Jeg må si at jeg synes Lise virkelig har vokst i skrivingen siden den første boka kom ut for to år siden. Jeg likte denne enda bedre enn den første, og jeg er faktisk helt ærlig når jeg sier at denne nå har havnet blant mine favoritter. Lisa har høstet fra sin fortellerbakgrunn, hun refererer til fortellinger fra hele verden, og skriver drivende godt. Slik intertekstualitet er så herlig når det funker, og Lise får det til å funker kjempegodt!

Dette er ei sånn bok man ikke vil skal slutte – og da jeg hadde lest siste side og det gikk opp for meg at boka var over, ble jeg rett og slett lei meg! Og det bare fordi boka nå var over, og det ikke var mer igjen å lese. Det ligger kanskje i kortene at det kommer ei bok nummer tre? Jeg krysser fingrene for det, og gleder meg!

Noen vil kanskje stusse over at jeg snakker så varmt om bøker som er skrevet av noen jeg kjenner, men jeg er alltid ærlig og sier det jeg mener. Eller for å si det på en annen måte: Hadde jeg ikke likt bøkene til Lise, hadde jeg ikke sagt noe om dem. Rett og slett. Dessuten – Lise er ikke noen nær venn jeg henger med, men har vært en felles blogger jeg har snakket med på nettet og et par ganger på bokbloggtreff.

For å summere det hele opp vil jeg anbefale denne boka på det varmeste, men understreker at man må ha lest Kaoshjerte før man leser Blodskraft. Og så gleder jeg meg over at vi har slik knallgod norsk fantasy, som ser ut til å treffe folk som normalt ikke liker fantasy i hjertet også.

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Vegansk julebord i Sandnes 2016

Posted on by .

Jeg elsker å gå på vegansk julebord, og synes det virkelig er verdt hvert øre jeg betaler. 17. desember i år var jeg på Quality Hotel Residence sitt i Sandnes. Dette er det hotellet selv som står for, og kokken der er en magiker når det gjelder vegansk mat! Selv om han ikke er veganer selv, tryller han fram de mest fantastiske retter. Hotellet arranerer også vegantreff en gang i måneden, Vegan Friday, som jeg egentlig har vært litt dårlig til å gå på. Litt fordi jeg ofte er så sliten på fredager, gjerne ispedd et migreneanfall. Migrenemedisinene mine gjør meg ufattelig trøtt, og det er ikke så hyggelig å sitte og gjespe konstant… Men tilbake til årets veganske julebord!

I år var det buffet som stod på menyen, og vi kunne forsyne oss av pommes noisettes, kokte potetes, kålrotstappe, nøttesteik, vegisterkaker, og mere til. De hadde også en helt vidunderlig julesaus, de nok kunne hatt mye mer av. 😉 Jeg var ikke snau, må jeg innrømme, og forsynte meg med middagsjulemat to ganger! Skulle gjerne ha spist mer, så godt var det! Dessverre var det rett og slett ikke plass i magen.

Dessertbuffeten bugnet også. Man kunne blant annet finne panakotta av rismelk med multer, blåbærmarinerte pærer, butterdeigaktige kaker med bringebær, kirsebærkomptt, eplekompott, riskrem, og jeg vet ikke hva. Riskremen stod jeg over, selv om man kunne få både laget på soya- og rismelk. Mest fordi jeg aldri egentlig har likt riskrem… Min favoritt blant dessertene jeg spiste må ha vært panakottaen med multer. Det var kanskje det som for meg dessuten var nærmest tradisjonell juledessert? Jeg spiste multekrem til jul helt til jeg for en del år siden fant ut at jeg ikke tålte krem av kufløte.

Har du vært på julebord i år?

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Vegisterkaker, nøttesteik, grønnsaker og saus.
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016

Dessert og kaffe!
Foto: Elin Bekkebråten Sjølie © 2016