Det begynner å bli lenge siden sist jeg leste American Gods av Neil Gaiman. Hvis jeg ikke husker helt feil må det ha vært i 2002. Jeg hadde antakelig ikke kommet til å plukke den opp igjen nå, hadde det ikke vært for «One Book, One Twitter», som jeg har har skrevet om tidligere. Det jeg antakelig husker best fra sist gang var hvordan jeg ønsket at boka aldri skulle slutte, for jeg likte den så godt. Nå kan jeg ikke si annet at jeg tror den var minst like bra denne gangen.
Hovedpersonen i American Gods er Shadow. Shadow sitter i fengsel, og har sonet tre år. Nå skal han slippe ut fr god oppførsel, og har mye å se fram til: Han har ei kone som venter på ham og som han elsker, og han har en jobb på treningsstudioet til kompisen sin. Få dager før Shadow egentlig skal slippe ut, blir han hentet til fengselsdirektørens kontor, som har én god, og én dårlig nyhet: Den gode er at han skal få slippe ut allerede samme kveld. Den dårlige nyheten er grunnen til dette: Han skal få reise i sin kones begravelse. Verden raser sammen for Shadow, og det er uten glede han samler sammen tingene sine og forlater fengselet.
På vei hjem blir flyet Shadow reiser i omdirigert og må lande på en annen flyplass. Shadow får plass på et annet fly som skal ta ham hjem, men det har skjedd en feiltakelse: I setet som ombordstigningskortet hans sier han skal sitte i, 17D, sitter det allerede noen. Damen viser ham sitt ombordstigningskort, og også der står det 17D. Dermed blir han flyttet til et ledig sete, og havner ved siden av en mann på 1. klasse. Det skal etterhvert vise seg at det ikke er noen tilfeldighet at Shadow havner ved siden av denne mannen, som kaller seg Wednesday. Wednesday tilbyr Shadow å jobbe for seg, og selv om Shadow først takker nei, blir han siden nødt til å takke ja allikevel: Det viser seg nemlig at kompisen også er omkommet, i samme bilulykke som Shadows kone. Dermed har ikke Shadow noen jobb å komme tilbake til allikevel.
Og det er her historien virkelig starter. Shadow og Wednesday legger ut på en reise gjennom USA, et land som «ikke er så bra for guder». For vi møter mange guder og mytiske figurer langs veien: Dette er guder og mytiske figurer som menneskene bragte med seg til USA da de kom til landet som immigranter, fordi de trodde på dem. Og dette er sentralt i boka: Guder og mytiske vesner eksisterer fordi noen tror på dem, det er når menneskene slutter å tro at også gudene forsvinner. Men også nye guder har kommet til. Amerikanerene er så oppslukt av media, teknologi, kjendiser, forbudte stoffer og så videre, at de har skapt disse nye gudene. Og nå syder det under oerflaten, og det manes til kamp mellom de gamle og de nye gudene…
American Gods er ei intelligent og svært velskrevet bok. Den er full av mytologiske referanser, og om du ikke kjenner dem fra før, tror jeg du definitivt kommer til å lære noe nytt etter å ha lest denne. Om ikke annet får man lyst til å sette seg mer inn i mytologi fra alle verdenshjørner!
American Gods har vunnet både Hugo- og Nebula-prisen.
