I går stod jeg på valgkampstand for partiet mitt. Det var strålende sol i Stavanger, og noen timer med mysing første til dundrende hodepine, noe som igjen har ført til at jeg har forsøkt holde meg unna nettet i dag. Istedet har jeg vært litt kreativ, og laget noen bokmerker:
Jeg koser meg virkelig med slikt, det er avslappende. Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal gjøre med dem alle… 😉
Om hun var min
Om hun var min, ville jeg
kysset arrene på sjelen hennes,
og svøpt henne med
mine usynlige vinger.
Elin Bekkebråten Sjølie © 2012
Døde strå
Solstrålene fanger
de døde stråene
som ufrivillig nikker
i brisen.
Elin Bekkebråten Sjølie © 2012
I 1994 var jeg 20 år, og sammen med en rekke andre unge mennesker fra Hedmark var jeg med og fikk utgitt noe jeg hadde skrevet i bokform. To av diktene mine kom med i Hedmarks ungdom forteller:
Drømmer
Toner fra en
glemt tid
kaster blodrøde
skygger inn
i et kaos
av stjernestøv.Håpløshet.
Korte, tunge skritt
mot et lys som
ikke fantes likevel.Diktene er © Elin Bekkebråten Sjølie.
Igjen har jeg tatt en kikk på dikt jeg har skrevet. Desverre har jeg mistet oversikt over hvilke dikt jeg skrev når, men her er nok et dikt jeg skrev på et eller annet tidspunkt:
Himmelhav
Jeg seiler mot
et himmelhav
hvor stjerner er øyer
der mine drømmer
kan gå i land.
© Elin Bekkebråten Sjølie
Det er helg.
En helg uten planer.
En helg hvor regnet forsiktig har trommet på vinduet når jeg har våknet.
En helg jeg har kunnet finne fram boka og brillene og så vidt hatt nesa utenfor dynekanten mens jeg har flyktet inn i en helt annen verden.
Det er sånn hjemmehelger skal være!
Jeg har en mappe på PCen full av egne dikt jeg har skrevet. Problemet er at jeg har samlet sammen flere som jeg har skrevet, og laget egne filer, men jeg har vært dum nok til å ikke skrive ned hvilket år jeg har skrevet dem!
Ja ja. Her er ett hentet fram fra arkivet:
Tåkehånden
En hånd av tåke
tvinger meg ned på kne.
Jeg skriker ut min smerte,
men den ler bare hånlig tilbake.
Om ikke lenge vil du møte mine øyne
kun fylt av tomheten
som ble igjen.
© Elin Bekkebråten Sjølie
I dag har jeg vært på vingene. Det vil si, jeg har flydd fra Oslo via Tromsø til Hammerfest, hvor jeg bor. På turen oppover skrev jeg faktisk et par dikt, og rablet dem ned i den lille notatboka jeg heldigvis hadde for hånden. Her er det ett:
Jeg strekker hånden ut
stryker over søkket i puta
ved siden av
kjenner varmen din,
som ikke er der mer
Jeg forsøker erindre
lukten din,
men kjenner at den har blitt
et sug i magen
Jeg har gravd litt og funnet igjen noen gamle dikt jeg har skrevet. Her er ett av dem:
Maling.
Grønn maling på en sommerdag
For å male gresset og løvet og drømmene
For så å fly vekk til et ukjent sted
Hvor nettene aldri ender
Og hvor drømmene varer evig
Blå maling på en vinterdag
For å male himmelen og is og frost
For så å skøyte vekk til et ukjent sted
Hvor solen vil varme ansiktet mitt og hendene mine
Og hvor drømmer vil bli virkelige
Rød maling for å farge blodet i tårene mine
Sort maling for å male hullet i sjelen min
Og så.
Stillhet.
Sommerminne fra Kirkebygda.
Jeg sitter på en benk
foran kirka
og lar sola
få speile seg
i de hvite leggene mine.
Hadde jeg hatt langt hår
skulle jeg ha plukket
en prestekrage
og festet den i håret mitt.
Kanskje hadde det kommet en
sommerfugl og satt seg.
På prestekragen.
I håret mitt.
Jeg har ikke langt hår.
