Med denne fine sangen, «Det som sner» fra filmen Jul i Flåklypa, og sunget av Aslag Haugen fra Hellbillies og Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars, vil jeg ønske dere alle en riktig GOD JUL!
Thale
I går var jeg på kino og så den nye, norske filmen Thale. Filmen har fått varierende kritikker i media, fra «Det er et høyst spesielt tema og det har en langsom form» (Fædrelandsvennen) til «Kul, unorsk huldre-thriller» (Stavanger Aftenblad). Selv legger jeg lite vekt på hva kritikere skulle mene om filmen, og må innrømme at jeg elsket hvert minutt jeg satt tilbakelent i den mørke kinosalen.
Det er ikke til å legge under en stol at jeg forventer mye når jeg går for å se norsk skrekk, det være seg «blod og gørr» (som i Rovdyr og Fritt vilt-filmene) eller «fantasyskrekk» (som man nok kan kalle Thale). Selv utenlands har norske filmmakere innen genren høstet annerkjennelse, ikke uten grunn, og jeg synes Thale innfridde på alle måter. Ikke bare fikk den meg til å hoppe i stolen innimellom, men den er også orginal. Dialogen er lavmælt, og det er ikke så mye som egentlig blir sagt. Flere ganger blir det opp til publikum å selv tenke seg fram til ting, noe jeg virkelig likte. Dette løfter filmen opp fra å kunne ha vært «hjernedød underholdning» til noe mer.
Thale starter med to åstedsvaskere som på et relativt øde sted i skogen er i ferd med å «skrape opp en fyr» fra gulvet i ei hytte. Mens de arbeider oppdager en skjult inngang til en kjeller. Kjelleren skjuler en hemmelighet de nok ikke i sin villeste fantasi ville trodd eksisterte. En hemmelighet som har blitt holdt skjult av god grunn…
Jeg ble også imponert over prestasjonene til Silje Reinåmo, som spiller Thale. Hun fanget virkelig rollen som et annerledes vesen, bare måten hun spiste boller på var med på å gjøre henne til en virkelig hulder. Også Erlend Nervold (Elvis) og Jon Sigve Skard (Leo) synes jeg gjorde en god innsats.
Det blir sagt at huldre kan fange hjertet ditt, selv om de ikke bare er snille. Og Thale fanget virkelig mitt!
Filmer jeg ser fram til i 2012
Jeg har på følelsen av at 2012 kommer til å bli et bedre filmår enn 2011, i hvert fall med tanke på nye filmer. Ikke at det ikke var noen gode filmer i 2011, men i år er det flere filmer jeg virkelig gleder meg til å se. Her er noen av dem:
Filmer jeg vil se.
Jeg er ikke bare glad i å lese, men jeg er også veldig glad i å se film. Selv om jeg er ganske altetende når det gjelder genre, så har jeg mine favoritter, som britisk drama, science fiction, fantasy og grøssere. Her er noen filmer jeg har lyst til å se:
Jane Eyre (2011)
Denne filmen har per dags dato ikke gått på kino her i Hammerfest, men jeg håper i det lengste på at den skal settes opp. Hvis ikke kan det være jeg gjør et forsøk på å se den når jeg er i Oslo i september. Boka leste jeg for flere år siden, og jeg har sett andre filmatiseringer, og jeg må si at denne versjonen ser veldig bra ut!
Captain America: The First Avenger
Jeg digger tegneserier. Og jeg digger filmer laget av tegneserier. Denne går på kino nå, og jeg håper jeg rekker å se den før den tas av plakaten.
Super 8
En annen film som går på kino for tiden. Har hørt mye bra om den, og den virker veldig spennende.
Happy Feet 2
Den første Happy Feet-filmen er en kjempesøt feel good-film, og den står igrunnen sterkt for seg selv. Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser hvorfor den trenger en oppfølger, men filmen ser søt ut, den…
Kongens tale
Jeg hadde i utgangspunktet planer om å se Kongens tale på kino, men kom ikke så langt. Da jeg så at den fantes biblioteket, var jeg ikke sen om å reservere den, og for noen dager siden satte jeg meg ned for å se denne prisbelønnede filmen.
Kongens tale handler om prins Albert (som spilles av Colin Firth), lider av alvorlig stamming. Dette holdes hemmelig for almennheten, men hans problemer kommer for en dag, da han blir nødt til å holde sin første, offentlige tale. Prinsen kone, Elizabeth (Helena Bonham Carter), oppsøker talepedagogen Lionel Louge (Geoffrey Rush) for hjelp. Louge benytter utradisjonelle metoder for å hjelpe prinsen med hans problem. I 1936 avsier den eldste broren seg tronen, på grunn av hans skandaløse livsførsel, og motvillig sier prins Albert ja til å overta som regent, og tar navnet Kong George VI. Nå mer enn noen sinne, settes hans taleferdigheter på prøve.
Jeg må innrømme at denne filmen var midt i blinken for min del. Ikke bare er jeg generelt svak for britisk film (jeg er generelt fryktelig anglofil), men jeg er også interessert i historie. Mitt anglofile hjerte fikk virkelig fryde seg, denne filmen var nydelig. Det er en rørende historie, og Colin Firth gjør, som vanlig, en strålende rolle. Helena Bonham Carter gjør også en svært troverdig Elizabeth.
Her er traileren til filmen: