Oslo Science Fiction-festival, lørdag

Lørdagen var full dag for meg på Oslo Science Fiction-festival. Jeg skal ikke gå inn på alle programpostene jeg var på, men vil gjerne nevne et par.

Jeg startet dagen med et panel, som bestod av fire forfattere som skriver fantastisk litteratur for barn: Philip Newth, Ruben Eliassen, Sigbjørn Mostue og Kristian Kapelrud. Disse diskuterte det å skrive fantastisk litteratur for barn og unge, og hele seansen var halvveis alvorlig og halvveis veldig humoristisk. Jeg syntes i hvert fall det var moro, og eksta gøy var det å slå av en prat med både Sigbjørn Mostua, som skriver bøkene i Alvetegn-serien som jeg liker så godt, og min barndoms helt Philip Newth, som har skrevet de fantastiske bøkene om verdens morsomst robot, Matilda.



Kristian Kapelrud, Sigbjørn Mostue, ordstyrer Liv-Marit Schjønberg Davidsen, Ruben Eliassen og Philip Newth.

Et annet høydepunkt for meg var å få signert første utgave av tegneseriebladet «M» av Mads Eriksen. Helt klart en serieskaper som sitter inne med mye kunnskap, og jeg elsker hans strek og til tider veldig nerdete striper. Det er nok en del der som kanskje ikke treffer det brede lag, men det er nettopp dette som gjør serien så genial. Den er virkelig forseggjort og har særegenhet. Når en tegneserie mister sin særegenhet så blir den fort lite spennende, noe man jo har sett med Nemi: etter at serien ble «stor» mistet den plutselig mye av sin særegenhet. En av grunnene til at jeg ikke lenger kjøper bladet. Etter min mening er i dag «M» Norges beste tegneserie.



Mads Eriksen signerer «M».

Avsluttet dagen med en morsom diskusjon om «time loops», tidsreiser og slikt, som var veldig interessant. Etter det dro kompisen min og jeg til meg for å se litt på Invader Zim før vi sa ha det, trøtte som strømper.

Oslo Science Fiction-festival, fredag

Jeg dro rett fra jobb til festivalen, og fikk registrert meg. Jeg rakk så vidt siste del av programposten «Det norske SF-året 2006», som var interessant nok.

Det neste jeg ville ha med meg var æresgjest Tim Powers’ tale, som var både morsom og inspirerende. Hva er egentlig meningen med science fiction og fantasy? Trenger det egentlig ha noen dypere mening? Disse og flere andre spørsmål ble tatt opp under denne timen.


Tim Powers

Den neste timen ble viet til paneldebatt for min del. Det vil si, jeg deltok ikke, jeg var der kun som tilhører. Mads Eriksen, Torbjørn Lien og Terje Pedersen diskuterte temaet «Hvor blir det av den store norske fantasy-/sf-tegneserien?» Om man faktisk kom fram til et svar er nok heller tvilsomt. Konklusjonen var vel at det måtte bli av en riking som gjorde det av egeninteresse, siden det er vanskelig å tjene penger på noe slikt.


Mads Eriksen hadde med seg sin personlige vakt.

Siste post programmet på fredagen for min del var en pandeldebatt på engelsk med tema fantasy vs myter i litteraturen. Forholdsvis interessant, egentlig, selv om det kanskje ble noen digresjoner.

Lørdag byr på nye programposter. To be continued!

Oslo Science Fiction-Festival 9. – 12. august 2007

Hvis du skulle være «en av oss» som liker Science-Fiction og fantasy, så kan det kanskje være interessant å vite at i morgen starter Oslo Science Fiction-Festival (tidligere ShadowCon). Stedet er som det bruker være på Helga Engs hus, Blindern, Universitetet i Oslo. Som hvert år er det æresgjester på fetivalen, og i år er det ikke mindre enn fire æresgjester, i følge hjemmesidene:

Tim Powers
Philip Newth
Mads Eriksen
Carolina Gómez Lagerlöf

Det kommer også andre forfattere og det vil være en masse spennende program. Gleder meg!

Kreative forfattere…

Forfatteren Miranda July (som jeg må inrømme at jeg verken har lest eller hørt om tidligere) har laget en genial hjemmeside for å promotere boka si! Forfatteren forteller om boka på en veldig humoristisk og kreativ måte. Eller som Neil Gaiman velger å si det: «That’s the kind of website that makes you want to buy the book and give chocolates to the author.»

Neil Gaiman

Har du noen gang lest ei bok du bare vil fortsette å lese, ei du ønsker aldri tar slutt? En slags uendelig historie? Sånn har jeg akkurat hatt det. Leste ut Neil Gaimans Neverwhere i dag, en helt genial bok. Nå skal jeg bare lese en bunke andre bøker jeg må gjennom til et workshop jeg skal ha til sommeren, og så skal jeg lese de andre Neil Gaiman-bøkene jeg har stående i bokhylla.

Mitt første møte med Neil Gaimans litteratur var da jeg leste tegneseriene om The Sandman. Eller, det kan vel strengt tatt kalles grafiske romaner. Veldig bra forøvrig, og anbefales på det sterkeste. Siden leste jeg Good Omens, som var resultatet av et samarbeid med Terry Pratchett, ei bok som fikk meg til å le så mye at jeg fikk vondt i magemusklene. Siden har jeg lest noen av hans egne romaner, og har forelsket meg totalt i denne litteraturen. Også med American Gods opplevde jeg det som jeg følte med Neverwhere – et ønske om at boka bare skulle fortsette og fortsette og aldri ta slutt. Men sånn gikk det selvsagt ikke den gangen heller, bøker har en tendens til å ha en ende.

Høsten 2003 var jeg så heldig at jeg fikk møte Neil Gaiman i egen person. Det vil si, jeg var på en boksignering på Tronsmo i forbindelse med utgivelsen av Coraline. Jeg hadde på meg Tori Amos t-skjorta mi, og til den hadde han kommentaren «It’s MY Tori!» Det fikk meg til å føle meg både stolt og glad.

Signering 30.09.2003
Neil Gaiman signerte min utgave av Coraline.

Han kommer antakelig ut med ny bok i oktober: Fragile Things : Short Fictions and Wonders. Vi gleder oss!