Oslo Science Fiction-festival, fredag

Jeg dro rett fra jobb til festivalen, og fikk registrert meg. Jeg rakk så vidt siste del av programposten «Det norske SF-året 2006», som var interessant nok.

Det neste jeg ville ha med meg var æresgjest Tim Powers’ tale, som var både morsom og inspirerende. Hva er egentlig meningen med science fiction og fantasy? Trenger det egentlig ha noen dypere mening? Disse og flere andre spørsmål ble tatt opp under denne timen.


Tim Powers

Den neste timen ble viet til paneldebatt for min del. Det vil si, jeg deltok ikke, jeg var der kun som tilhører. Mads Eriksen, Torbjørn Lien og Terje Pedersen diskuterte temaet «Hvor blir det av den store norske fantasy-/sf-tegneserien?» Om man faktisk kom fram til et svar er nok heller tvilsomt. Konklusjonen var vel at det måtte bli av en riking som gjorde det av egeninteresse, siden det er vanskelig å tjene penger på noe slikt.


Mads Eriksen hadde med seg sin personlige vakt.

Siste post programmet på fredagen for min del var en pandeldebatt på engelsk med tema fantasy vs myter i litteraturen. Forholdsvis interessant, egentlig, selv om det kanskje ble noen digresjoner.

Lørdag byr på nye programposter. To be continued!

Oslo Science Fiction-Festival 9. – 12. august 2007

Hvis du skulle være «en av oss» som liker Science-Fiction og fantasy, så kan det kanskje være interessant å vite at i morgen starter Oslo Science Fiction-Festival (tidligere ShadowCon). Stedet er som det bruker være på Helga Engs hus, Blindern, Universitetet i Oslo. Som hvert år er det æresgjester på fetivalen, og i år er det ikke mindre enn fire æresgjester, i følge hjemmesidene:

Tim Powers
Philip Newth
Mads Eriksen
Carolina Gómez Lagerlöf

Det kommer også andre forfattere og det vil være en masse spennende program. Gleder meg!

Kreative forfattere…

Forfatteren Miranda July (som jeg må inrømme at jeg verken har lest eller hørt om tidligere) har laget en genial hjemmeside for å promotere boka si! Forfatteren forteller om boka på en veldig humoristisk og kreativ måte. Eller som Neil Gaiman velger å si det: «That’s the kind of website that makes you want to buy the book and give chocolates to the author.»

Neil Gaiman

Har du noen gang lest ei bok du bare vil fortsette å lese, ei du ønsker aldri tar slutt? En slags uendelig historie? Sånn har jeg akkurat hatt det. Leste ut Neil Gaimans Neverwhere i dag, en helt genial bok. Nå skal jeg bare lese en bunke andre bøker jeg må gjennom til et workshop jeg skal ha til sommeren, og så skal jeg lese de andre Neil Gaiman-bøkene jeg har stående i bokhylla.

Mitt første møte med Neil Gaimans litteratur var da jeg leste tegneseriene om The Sandman. Eller, det kan vel strengt tatt kalles grafiske romaner. Veldig bra forøvrig, og anbefales på det sterkeste. Siden leste jeg Good Omens, som var resultatet av et samarbeid med Terry Pratchett, ei bok som fikk meg til å le så mye at jeg fikk vondt i magemusklene. Siden har jeg lest noen av hans egne romaner, og har forelsket meg totalt i denne litteraturen. Også med American Gods opplevde jeg det som jeg følte med Neverwhere – et ønske om at boka bare skulle fortsette og fortsette og aldri ta slutt. Men sånn gikk det selvsagt ikke den gangen heller, bøker har en tendens til å ha en ende.

Høsten 2003 var jeg så heldig at jeg fikk møte Neil Gaiman i egen person. Det vil si, jeg var på en boksignering på Tronsmo i forbindelse med utgivelsen av Coraline. Jeg hadde på meg Tori Amos t-skjorta mi, og til den hadde han kommentaren «It’s MY Tori!» Det fikk meg til å føle meg både stolt og glad.

Signering 30.09.2003
Neil Gaiman signerte min utgave av Coraline.

Han kommer antakelig ut med ny bok i oktober: Fragile Things : Short Fictions and Wonders. Vi gleder oss!