Kategori: harry potter

Så var det over. Etter å ha ventet i åtte år på slutten sitter man her og kikker ned på boka man leste ut for et par dager siden. Man har for siste gang kastet seg over en helt ny bok om vår helt. For siste gang har man slukt en vanvittig tjukk bok bare i løpet av noen ganske få dager. For siste gang har man lurt «hvem dør i denne boka her?»

Jeg tror det spørsmålet jeg har fått flest ganger er «Hvem døde?» Mitt svar er og blir: «Les boka selv!» Og har man ikke lest de seks foregående, ja da er det bare å sette i gang. Bøkene om Harry Potter er noe jeg synes alle bør ha lest. Jeg sier som jeg sa til journalisten fra Budstikka som intervjuet meg: Bøkene er sinnsvakt spennende og har hele tiden et driv. I tillegg er de fulle av referanser, så for den våkne leser kan man finne mange morsomheter eller finurligheter som forfatteren har lagt inn. Men det var ikke det jeg skulle snakke om her, jeg skulle snakke om den siste boka om Harry Potter.

Jeg nærmest løp til postkassa da jeg kom hjem søndag kveld etter å ha vært i Nord-Trøndelag for å ha workshop. Jeg fisket pakkelappen opp av postkassa og forbannet at det var søndag. Mandag morgen våknet jeg, og kjente til min misnøye at nesa var tett, halsen sår og at jeg hadde vondt i kroppen. Alikevel dro jeg meg selv avgårde til bussen, og fikk hentet den lenge etterlengtede boka. Vel hjemme igjen var det bare å krype under dyna med te, lakris, lommetørklær, nesespray og en fin, tykk og vakker bok.

Det tok meg ca fire dager å lese boka på 607 sider. Det vil si ca 150 sider i snitt per dag, noe som er langt mindre enn mange andre. Men hva gjør vel det? Jeg er overbevist om at jeg på den måten får med meg flere detaljer enn enkelte andre, og dessuten kan jeg nyte den lengre.

Mitt første inntrykk da jeg var ferdig med boka var at jeg følte meg tom. Jeg følte meg veldig usikker på om jeg likte den eller ikke. Jeg er faktisk fortsatt usikker på hva jeg egentlig synes. Det vil si, det er klart jeg likte den. Den er til tider genial! Den har partier som er så spennende at jeg nesten glemmer å puste! Når jeg tenker etter nå er nok det jeg likte aller minst med boka epilogen. Til slutt i boka finnes den en epilog som forteller hva som skjer 19 år senere. Totalt unødvendig, etter min mening. Jeg har full forståelse for at Rowling har en masse idéer og planer for hva som skjer etter det store oppgjøret, men jeg synes faktisk hun kunne latt være å skrive det inn i boka. La heller leserene lage sine egne historier om hva som skjer siden.

Konklusjonen blir vel da at boka er ei god bok, og etter min mening årets «må leses» (men les for all del de seks første før du leser bok nummer sju), og at «manglene» ved boka egentlig ikke er så store, og noe man absolutt kan leve med.