For de av oss som har fulgt med på Dagbladets kåring av etterkrigstidens viktigste utgivelser innen sakprosa, ligger det nå ute en kristisk artikkel på Dagbladets hjemmesider. Det er professor Einar Lie som kritiserer juryen for å kun å ha valgt ut bøker som kritiserte og ikke de som faktisk bygget opp landet.
«DAGBLADETS KÅRING av de viktigste bøkene i norsk sakprosa har gitt en liste med et tilsynelatende bredt tilfang av tekster.
(…)
Det er ikke noe klart fellesskap i form, budskap eller leserkrets mellom disse. Det de har felles, er at de har skrevet bøkene som ifølge Dagbladets jury har hatt størst betydning for etterkrigssamfunnet, gjennom sin utbredelse eller intellektuelle kvaliteter og påvirkning.
(…)
NORGE HAR HATT tre nobelprisvinnere og flere andre fremtredende økonomer i etterkrigstiden. Disse har skrevet innflytelsesrike og langtlevende lærebøker og publiserte avhandlinger som er blitt anvendt direkte i samfunnsplanleggingen.
Medisinske fag har ikke bare endret livsvilkår og levealder dramatisk. Innenfor ernæringslære, familieplanlegging og seksualliv har sentrale medisineres ideer og skrifter endret hverdagslivet til nordmenn på en fundamental måte. Likevel er de sentrale arbeidene fra disse kunnskapsfeltene utelatt – sammen med bedriftsguruenes ledelseslitteratur og svært mye annet som er lest og satt i direkte, konkret anvendelse.
Hvorfor er ikke noen slike tekster med på listen? Tror ikke juryen at sosialøkonomer, biologer, petroleumsingeniører og bedriftsledere har hatt noen innflytelse på etterkrigstidens Norge?»
– Einar Lie i Dagbladets nettutgave
Jeg anbefaler å lese debattinnlegget i sin helhet på Dagbladets hjemmesider, da det er et interessant innlegg.