Kategori: i avisa

Publisert

Intet er nytt under solen.

«- Harry Potter har ødelagt barnelitteraturen» roper Dagbladets nettutgave, «Alle forsøker å kopiere, mener litteraturprofessor.» Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. En litteraturprofessor burda da vite bedre? Eller…?

«- Nå sitter det forfattere over hele verden og prøver for harde livet å skrive noe som ligner på Harry Potter. Jeg har studert barnelitteratur i 50 år, og noe slikt har aldri hendt før. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser dette vil få på lengre sikt, sier Faeti.»

Kanskje litteraturprofessor Antonio Faeti burde ha fått et litt bredere grunnlag for sin viten først, før han kom med slike uttalelser? Jeg mener, se på Shakespeares Hamlet. Var dét orginalt? Nei, de av oss med en med grunnleggende utdannelse innen litteratur vet at så ikke var tilfelle, og vi vet også at det tidligere faktisk var helt vanlig å «kopiere historier». For ikke å snakke om «kopieringen» av Tolkiens verker. Veldig mye fantasy etter Tolkien er sterkt inspirert av hans verker. Et annet slikt inspirasjonsfenomen (som jeg heller vil kalle det) er Ursula K. le Guinns serie om Jordsjø (i utgangspunktet en triologi). Så, nei, dette er ikke noe nytt, litteraturprofessor Antonio Faeti.

Ellers synes jeg Tor Åge Bringsværd sier det så fint:

«Jeg leker at alt hva mennesker gjennom årtusner har frembragt av musikk, kunst og litteratur, alle tanker og ideer … at alt dette finnes på et stort, imaginært roteloft. Døren står åpen for alle. Hadde den vært låst, ville jeg brutt meg inn. For her oppe går jeg omkring så ofte jeg kan. Uten dette loftet kunne jeg aldri ha skrevet. Jeg lytter. Jeg fotograferer og tar avstøpninger, noterer, skriver av. Snur og vender. Leter etter fragmenter jeg har brukt for – biter som passer sammen med de bitene jeg har i mitt eget hode. Og jeg føler ikke at jeg verken låner eller stjeler. Jeg betrakter alt som mitt eget. Eller rettere sagt: som vårt. For hva er kreativitet? Det finnes mange forsøk på definisjoner. Mitt er slik: Kreativitet – det er den evnen vi har til å mestre våre egne assosiasjoner.»
– fra London av Tor Åge Bringsværd, Spartacus 2003, s. 153-154

Publisert

Refuserte suksesser.

Havets katedralAt bøker som refuseres av flere forlag kan ende opp som braksuksesser er vel kanskje ingen nyhet. Det skjedde blant annet med J. K. Rowlings Harry Potter and the Philosopher’s Stone, og nå har det da altså skjedd igjen, kan Dagbladet fortelle. Denne gangen er det den spanske forfatteren Ildefonso Falcones det skjedde med. Han skal ha fått sin debutbok refusert av hele sju forlag før han endelig fikk den utgitt, og nå selger den som hakka møkk:

«Romanen har solgt i over to millioner eksemplarer i hjemlandet Spania. I disse dager skal boka ut i 36 land. I Norge er den blitt hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Spanske lesere er ville av begeistring og sammenlikner Falcones’ roman med en annen suksessrik Barcelona-roman, «Vindens skygge», og med bøker av den britiske bestselgerforfatteren Ken Follett. Noen litteraturkritikere vil ha det til at Falcones’ roman er en fabrikkert bestselger.»

Jeg bestilte faktisk boka inn til biblioteket før jeg så artikkelen i Dagbladet. Nå ble jeg enda mer nysgjerrig på den! Boka skal handle om…

«middelalderens Barcelona. Vi møter Arnau. Han blir født som livegen på landsbygda og flykter til Barcelona sammen med faren for å forfølge drømmen om et bedre liv.

I storbyen møter Arnau mennesker som skal følge ham resten av livet – i vennskap og svik, i kjærlighet og krig. Gutten, som vokser opp uten mor, trekkes mot byggingen av Santa Maria del Mar. Der finner han en morsfigur.»

Publisert

Flere anmeldelser av Forberedelsen.

Nå har også Dagavisen anmeldt Roda Ahmeds bok Forberedelsen. De er, i likhet med Dagbladet (som jeg skrev om tidligere), heller ikke over seg av begeistring:

«Til tross for mange fine kvaliteter lider romanene som helhet likevel under at den virker litt løs i sammenføyningene, overgangene er ikke godt ivaretatt, og både fortellerstemmen Zara og en stor del av persongalleriet kan virke litt bleke og utydelige.

Utformingen av kjærlighetshistorien mellom Zara og «sjømannen» Edvard

blir i overkant klisjéaktig og forutsigelig. Og det blir ikke helt klart hvorfor Zara faller for nettopp Edvard. Forfatteren klarer heller ikke helt å sannsynliggjøre Zaras forvandling fra usikker, familiekjær tenåring som knapt klarer å motsi mor og far til en dristig jente som «ulovlig» dater en norsk gutt. Disse motsigelsene i persontegningene bidrar til å gjøre slutten på boka lite troverdig.»

Publisert

Denne må jeg lese…

ForberedelsenI dag anmelder Dagbladets Kåre Bulie den nye romanen Forberedelsen av Roda Ahmed. Det har vært litt søkelys i media på fenomenet med manglende «innvandrerlitteratur»* her til lands, så det råder liten tvil om at denne romanen på mange måte er lenge etterlengtet.

Desverre er dette en svak roman i følge Dagbladets anmelder:

«Ahmed har førstehåndskjennskap til miljøer i Oslo det er uvanlig – og interessant – å se behandlet i norsk skjønnlitteratur.

(…)

Likevel er «Forberedelsen» dessverre ikke blitt noen god roman. Selv om Zaras historie reiser betydningsfulle spørsmål, er den heller tynn, og boka mangler kompleksitet. Her står lite mellom linjene.»

Også Aftenposten har anmeldt boka. Jeg har inntrykk av at deres anmelder har et noe mer positivt inntrykk av boka, blant annet skriver hun: «Roda Ahmed er en utmerket observatør, og skildrer stemninger og situasjoner godt.»

Uansett hva anmelderene måtte mene: boka pirrer min interesse, og er bestilt inn til biblioteket (jeg tror uansett det vil være interesse for den på vårt bibliotek). Planen er å få lest den, sånn at jeg kan gjøre meg opp med en egen mening om boka.

* «innvandrerlitteratur» = litteratur skrevet av nordmenn med innvandrerbakgrunn

Publisert

Vil skape leselyst hos minioritetsungdom!

Foreningen Les! setter nå igang med et prosjekt for å øke leselyst hos minioritetsungdom. Det er ei stund siden jeg første gang hørte om Leselyst – lost in translation?, og jeg synes det hele virker spennende!

Foreningen !les inviterer som del av prosjektet «Leselyst – lost in translation» til tre heldagsseminarer for tospråklig ungdom på Litteraturhuset i Oslo. Det er de tre største ikke-vestlige språkgruppene som er representert i Norge som inviteres til hver sin dag (urdu, arabisk og somali).

Målgruppe: tospråklig ungdom i alderen 16 – 20 år.

Målet med samlingene er tredelt:

  • skape leselyst gjennom forfatter- og bokpresentasjoner på norsk og morsmål

  • yrkespresentasjoner for å vise litteraturen og formidlingen av den som mulig karrierevei

  • workshop hvor ungdommen får muligheten til å sette ord på hva de opplever som hindre for leselyst, og hvordan disse kan overkommes. Ungdommens råd vil brukes i lærerveiledninger som skal spres i skolen til høsten.

Publisert

Tro, håp og kjærlighet.

I dagens nettutgave av Dagbladet får vår alles kjære Tore Renberg hard medfart. Overskriften roper intet mindre ut med «Mannen som knabbet 80-tallet».

«Men i alle dager!» tenkte jeg da jeg så overskriften, og kikket nærmere på artikkelen.

«Så, her har vi det. Dette er altså 80-tallet, gravd opp som en glemt sivilisasjon et sted i Stavanger: Tro, håp og kassegitarkjærlighet. «Optimistgenerasjonen». Gode disipler av lærveskelærerne, alle sammen.

(…)

80-tallet truer med å bli kjent for noe det aldri var. Det er ganske enkelt nesten full skjæring mellom virkelighet og epokebilde. Ikke noe galt om klassen til Yngve og Jarle på Stavanger Katedralskole i 1989. Og ikke et vondt ord om ungdom med tro på verdens framtid, eller gleden over Murens fall. Men dette var ikke 80-tallet. Spør hvem som helst som var ungdom det tiåret. Hvor som helst i Vesten. Alle vet at det går en dyp kløft mellom troen og framtidshåpet i 1989, og det som var 80-tallet, på den andre siden.

Selvsagt spente 80-tallet vidt. Det gikk fra eksaltert pastell og Pat Sharp på Sky TV, til mørk synth og Bresjnevs furete fjes. Men framtidstro og nyidealisme var aldri en sentral del av tiden. Hvis det fantes noen tidsånd, pekte den 180 grader den andre veien. 80-tallet var fullt opp av undergangstoner og absurd apokalypse. Å vokse opp som 80-tallsgenerasjon var som å manøvrere midt mellom to høylytte undergangsscenarier.»

– fra artikkelen i Dagbladets nettutgave

Med andre ord: Dagbladet kritiserer bokas (og filmens) framstilling av 80-tallet. Og de spør seg «Kan bøker og filmer forandre fortida?»

Tja.

Selv leste jeg boka og så filmen, som tidligere nevnt, med stor fryd. Stryk det. Med stor, gjenkjennende fryd! For jeg synes virkelig Renberg har tatt det hele på kornet. Det er sånn jeg husker det.

Så var det dette med optimismen og framtidshåpet. Er dette virkelig sentrale tema i boka (og filmen)? Jeg må innrømme at jeg ble litt paff over artikkelforfatterens konklusjon, for personlig har jeg ikke opplevd det slik. Jeg lurer på om artikkelforfatter og jeg har lest samme bok? Og sett samme film? For boka (og filmen) handler da vel først og fremst om kjærlighet, gjør den ikke?

Publisert

Trendy bibliotheque!

BibliotekAt dansker er kule har jeg egentlig tenkt lenge. Og denne tanken blir definitivt ikke svekket når jeg leser artikkelen «Trendy blant bøker» i avisa Klar tale. De forteller med adre ord at i Danmark er det hipt og kult å gå på biblioteket.

«Unge i Danmark har begynt å samles på biblioteket. Bøker til utlån er gjenbruk, og det er moderne å vise ansvar for miljøet, skriver den danske ukeavisa Urban. Støvete bokhyller og slitte tregulv er også trendy.»

Nå er det selvsagt noen av oss som for lengst har skjønt at bibliotek er kult, men at også media nå har fått teften er moro. Så kan vi håpe at trenden også vil komme for fullt her til lands.

Publisert

Samisk lyrikk nominert!

Av skogens sus spirer nyttDet er én samiskspråklig bok nominert til årets Nordisk Litteraturpris. Synnøve Persens diktsamling Av skogens sus spirer nytt har nok ikke fått så mye oppmerksomhet generelt i media, men i dag har Dagsavisen intervjuet forfatteren.

Persens dikt handler om sorg. Hun opplevde å miste et barn, noe av det verste som kan skje deg, sier forfatteren. Skriveprosessen hjalp henne gjennom sorgprosessen.

«Det begynte med at jeg skrev små huskelapper til meg selv. Smerten truet med å vaske bort hukommelsen, jeg ville huske hvordan det var, jeg prøvde å nå fram til minnet om min datter, samtidig ville jeg glemme fordi det var så vondt å huske. Jeg tenkte ikke jeg skulle lage bok av mine huskelapper. Jeg hadde nok med å komme gjennom dagene.»

Persen brukte åtte år på å skrive gule lapper til seg selv før hun fikk nok til ei hel bok. Deretter tok det bare noen få måneder før boka kom.

Jeg synes det er spennende, og veldig inn i tiden, at ei samisk bok blir nominert. Dessverre har jeg liten tro på at den vinner. Nå har jeg ikke selv lest boka, men kanskje jeg skulle forsøke finne ei norsk oversettelse av den?

Bare to dager igjen til vi får vite hem som stikker av med selve prisen!

Publisert

Mannen som elsket Yngve selger så det hviner!

Mannen som elsket YngveAt Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg kom til å få et hopp som følge av at filmatiseringen nå går for fullt på kino overrasker meg ikke. Jeg hadde faktisk forventet det. Så at Dagbladet nå kan fortelle at den har gjort et hopp fra tiende- til andreplass på boklista for bøker i heftet utgave, sjokkerer meg ikke. Det synes jeg faktisk er veldig hyggelig!

På førsteplass finner vi fortsatt Drageløperen av Khaled Hosseini, og Menn som hater kvinner av Stieg Larsson har rykket ned til en tredjeplass. Fullstendige lister finner man på Dagbladets hjemmesider.

Publisert

Greia er krim.

I følge Dagsavisen er krim greia å skrive hvis man er politibetjent, journalist eller jobber innen næringslivet. Det vil si, hvis man ønsker å skrive bøker. I Gerd Elin Stava Sandves artikkel «Krim fra folket» forklarer reklamemannen Kjetil Try at grunnen til at han valgte å skrive krim var enkelt: det var den typen litteratur han hadde lest mest av.

«Jeg har ingen kunstnerambisjoner, skal ikke slåss med språket eller undersøke menneskets eksistens. Jeg er opptatt av å fortelle historie.»

Og Try er ikke alene om å ikke være en typisk «forfatter», og Dagsavisen lister blant annet opp følgende:

– Jo Nesbø (siviløkonom og finansanalytiker)
– Anne Holt (jurist)
– Tom Egeland (journalist)
– Alf Tande-Petersen (journalist)

«Lekmannsforfattere» blir disse kalt av avisa. Også andre av denne type forfattere som de har intervjuet mener «at det er lettere å skrive krim enn andre romaner. Dessuten er det god terapi.»

Jeg vet ikke helt hva dette sier om genren, men én ting er sikkert. Jeg tror ikke dette er med på å øke min lyst til å lese krim (selv om jeg faktisk leser litt av det).