Kategori: julekalender

Her kommer et lite utdrag fra Julenisseboka, redaktør Jo Tenfjord. Utdraget er fra historien «Julenissen» skrevet av Ellen Reymert.

Under tømmene lå en stor, flat pakke. Den var nok også til ham! Mads var blitt dristigere. Han rev papiret av, og frem kom en stor, herlig billedbok med mange fargeglade bilder. Den var nok fra Stella.

Mads satte seg ned på gulvet og bladde og så på alle bildene, og noen ganger lo han høyt. Da han hadde sett gjennom boken, la han den i en krok sammen med tømmene, og så tok han opp en ny, stor pakke. Stella hadde akkurat lært ham bokstavene, så han kunne fint lese at det stod Mads på den.

Fra Gro Dahle, som er en av mine favorittbarnebokforfattere, har jeg ikke bare fått en hilsen til bloggen, men fått to juledikt også! Diktene blir å finne i en ny samling med barnedikt, og kommer ut i løpet av neste år. Jeg gleder meg til å lese samlinga!

God jul og god karamell, godt tre og god kalkun eller ribbe eller torsk – og god marsipan og god julestrømpe, kanskje, og god nøtt – og god nisse og god sylte og smil og lukten av stearin og litt os, kanskje kanel og hurra og klemmer og glitter i håret og glade dager fra Gro

Det fineste treet av dem alle

Et tre er ikke bare et tre.

Av og til har treet på seg fintøyet.

Da ser gåsa det glitre.

Du grønne, glitrende tre, god dag,

tenker gåsa da

og ser opp på grantreet.

Dagen har pyntet det med tusen små dråper.

Sola har pyntet det med tusen små lys.

Og kråka sitter helt øverst oppe

og er stjerne

god nok for meg,

tenker gåsa

og gleder seg allerede til jul

når det måtte bli.

Bare en gang i året

er altfor lite,

tenker gåsa.

Det gjør ikke noe å glede seg litt

Gåsa gleder seg til jul.

Hun har satt fram

de røde nissene.

Hun har funnet juleduken i skapet.

Hun har bakt kaker

og kjøpt inn stearinlys.

For det gjør ingenting å være klar,

Hvis jula først skulle komme på døra.

Hun har pakket inn gavene.

Én til svanen.

Én til anden.

Én til haren.

Nå står hun i vinduet og venter,

for når som helst ruller jula inn foran huset.

Når som helst slår den døra opp

og roper inn i gangen:

Her er jeg!

Når de gamle vikinger feiret jòl, var det festen over alle fester, og slik er det vel egentlig fortsatt. Fra adventstiden begynner og helt til tjuendedag jul er en rekke merkedager som feires på forskjellig vis.

Julefeiringen har endret seg i årenes løp. I hedensk tid feiret de at solen snudde, men med kristendommen gikk det over til å være en feiring av Jesu fødsel. I dag er julen først og fremst en fest for barna, store og små. Mange av de gamle juletradisjonene lever fortsatt. Vi tenner lys og fyrer i peisen, pynter fint og lager ekstra god mat, vi går på besøk til hverandre og synger og leker. Vi gir julegaver for å glede hverandre, og mange følger gammel tradisjon og deler av sin overflod med de som ikke har så mye. Alt dette har bestandig vært en del av julefeiringen vår, ja, over hele verden inngår det i feiringen av julen og lysets tilbakekomst.

Fra boka Jul igjen av Lotta Brinck og Lisa Örtengren, oversatt av Bente Enger.

Knut Faldbakken har skrevet boka Nissen på Breistad, illustrert av Rune Johan Andersson. Nissen på Breistad var både sint og lei seg, for ingen hadde husket å sette ut mat til ham før jul, som god skikk er:

– De skal jammen passe seg! mumlet han for seg selv. – Ellers så skal de få se at gårdsnissen ikke er til å spøke med!
Han sukket og lot seg gli sakte nedover stanga som holdt neket. Noen frøkorn falt ned og ble hengende på lua hans. Selv småfuglene ble bedre behandlet enn Nissen på gården.

Den eneste som tror på Nissen er husmannsgutten Marius. Og en kveld fyller han bollen sin med grøt for å gi til Nissefar, og rusler ut til stabburet for å gi den til ham.

– Nissefar! Er du der..?
Ingen svarte, og ingenting rørte seg oppe på stabburet. Enda en gang ropte han, litt høyere nå, men fremdeles skjedde det ingenting. Marius begynte nesten å miste motet, kanskje var det bare eventyr og tull alt sammen med denne Nissenn… Men så ville han ikke gi opp heller.
– Nissefar! Jeg må få prate med deg! ropte han igjen. Enda litt høyere.
Ingenting, verken å se eller høre der oppefra.
– Nissefar! Jeg har med noe til deg!
Der var det visst noe! Han hørte en lyd… Noe raslet!

Etter litt om og men får Marius snakket med Nissen. Marius ber Nissefar om hjelp for faren, som har røket uklar med husbonden, og motvillig går Nissen med på å å hjelpe. Hjelpen blir dog ikke helt slik Marius hadde tenkt seg…

Stopping By Woods on a Snowy Evening

Whose woods these are I think I know.
His house is in the village though;
He will not see me stopping here
To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer
To stop without a farmhouse near
Between the woods and frozen lake
The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake
To ask if there is some mistake.
The only other sound’s the sweep
Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep.
But I have promises to keep,
And miles to go before I sleep,
And miles to go before I sleep.

I dag har vi fått en flott hilsen fra Iselin Alvestad, best kjent som forfatter av fantasy-serien Alanya. Har du ikke lest bøkene hennes fra før, vil jeg anbefale dem. Ikke bare er de spennende, men de inneholder sterke kvinneskikkelser også!

Desember.

Da jeg våknet i dag morges var verden hvit. Jeg dro på meg jakken og gikk ut. Kulda bet i ørene, og håret, som fremdeles var vått, stivnet til harde knuter. Sola var i ferd med å stå opp, og verden var en snøfest, pyntet med glitrende krystaller. Akkurat slik, tenkte jeg, vil jeg huske desember. Ventetid og væretid. Tiden for å nyte livet med alt det har å by på. Glede. Gjestfrihet. Gavmildhet, men også ettertanke og vemod.

¤Iselin

Julebøker er definitivt ikke noe nytt, og da jeg i november gikk gjennom noen av julebøkene på biblioteket kom jeg over noe jeg an ser som en virkelig skatt: Babar og Julenissen av Jean de Burnhoff. Denne norske utgaven kom ut på Cappelen i 1985, men ble opprinnelig utgitt første gang i Frankrike i 1951.

I denne boka møter vi den vesle apen Zaphir, aom har oppdaget at menneskene har noe Elefantland ikke har: Julenissen. Sammen med vennene Arthur, Pom, Flore og Aleksander skriver han brev til Julenissen og ber ham komme og besøke dem også. Da Babar oppdager barna som venter utålmodige, kommer han på at han skal reise til Julenissen selv, og be ham komme til elefantlandet. Straks tar han toget til Europa, og der legger han ut på leting etter den ekte Julenissen…

Selv om boka definitivt er preget av tiden er skrevet av, er den ganske underholdende, og jeg likte den i hvert fall godt.

God julebok!

Jeg tror dette er et kjært minne for alle oss som er glade i Astrid Lindgrens jul…

Juletre hadde muldvarpen allerede.
I går, mens skogvokteren hogde fram en lysning i skogen, hadde et lite grantre falt ut av bilen.
Vips, opp i juletrefoten med det!
Og så måtte han pynte treet ordentlig, slik at vennene kunne få smake:
Et par gulrøtter, noen løk, epler, pærer, tørket frukt også, og for å få det riktig flott: minst en kilometer av strå.

Fra Muldvarpen feirer jul av Zdenek Miler og Hana Doskocilová.