Jeg plukket med meg bookcrossing-boka Jeg vet hva du driver med av Jakob Arvola fra OBCZ-hylla på Oslo Visitor Centre i juli 2017, men det var først da jeg var på yogaretreat i fjellet høsten 2021 jeg fikk lest den. På forhånd hadde jeg ingen forventninger, og visste egentlig lite om boka, og stilte derfor med helt blanke ark da jeg skulle lese den.
Jakob Arvola er en norsk journalist og forfatter, og han ble nominert til Havmannprisen for debuten «Det går ikke over» i 2015 for beste nordnorske skjønnlitterære utgivelse. «Jeg vet hva du driver med» kom ut i 2017, og er forfatterens andre bok.
«Jeg vet hva du driver med» handler om helt vanlige nordmenn som deg og meg. Nordmenn som skriver i kommentarfeltene, ofte under fullt navn. Folk som er oppvokst i etterkrigstidens Norge, men som har opplevd 22. juli og flyktningekrisa i 2015. Folk med helt vanlige jobber, som lærere, bussjåfører, barnehageansatte, tannleger og sjukepleier.
Selv om novellene kan leses som små, enkeltstående historier, henger de på en måte sammen. I noen av dem møter vi karakterer som vi har møtt tidligere. Et eksempel på dette er den unge mannen som besøker moren som er på sjukehjemmet i ei av novellene. Denne karakteren har vi truffet som bikarakter i ei tidligere novelle, hvor vi møtte ham som et barn. Med andre ord spinner Arvola en tråd gjennom samlingen som gir boka en helhet.
Boka er velskrevet med et ganske rett fram språk. Skildringene er gode, og vi sitter kanskje igjen med en litt uggen følelse når vi slår permene sammen. Dette er en novellesamling som bør få oss til å tenke, og som jeg er ganske sikker på at gir et realistisk bilde av samfunnet vi lever i. I hvert fall en del av det.
Dette er ei bok jeg absolutt likte, og jeg endte opp med å anbefale den på jobb høsten 2021.
Adel Khan Farooq kom ut med ungdomsboka Mine brødre i 2016, som handler om utenforskap og hva det kan gjøre med unge mennesker. Best er han nok kjent som journalist og dokumentarskaper, og kanskje ikke forfatter. Han var med på å skape dokumentarfilmen Den norske islamisten, som blant annet ble vist på NRK i 2017, og som har blitt vist på en rekke filmfestivaler i hele verden. Novellen «Bekymringsmelding» er den første skjønnlitterære teksten Farooq har publistert siden Mine brødre, og jeg var ganske nysgjerrig på hva han hadde skrevet.
Dette er en fortelling skrevet som et brev til statsministeren, satt til Oslo i 2022. Forlellerstemmen er førsteperson, men vi får aldri vite navnet eller kjønnsidentiteten til vedkommende som er jeg-personen. Egentlig får vi vite veldig lite om hen, annet enn at hen har foreldre som ikke var født i Norge, er i midten av tjueårene, har mista jobben, og at hen bor i blokk. Vi vet at det har skjedd en krise, og at denne krisen har endret menneskenes hverdag fundamentalt. Mange har mistet jobben, og blir sendt på noe som ser ut til å være meningsløse kurs. Jeg-personen skriver til statsministeren for å sende en bekymringsmelding. Det er tydelig at hen er bekymret for samfunnet hen lever i, og kanskje spesielt for området hen bor i…
Etter å ha lest novellen ble jeg sittende igjen med en skikkelig guffen følelse. Hele atmosfæren i novellen er ganske uhyggelig, og det er tydelig at Farooq er inspirert av den pågående Covid-19-pandemien og hva den kan gjøre med Oslo. Spesielt tydelig er det at han er bekymret for de svakeste, barna som allerede sliter. Når kriser rammer er det ofte de svakeste det rammer, slik er det også med den pågående pandemien, selv om det ikke nødvendigvis er de som blir syke og dør.
At Farooq forsøker å sette fokus på identitet og oppvekst bør ikke overraske, det gjorde han også med boka Mine brødre, samt dokumentaren Den norske islamisten. Hans engasjement er stort, og han har derfor startet et film- og skriveverksted i bydel Søndre Nordstrand, hvor det er mye barnefattigdom. I en melding på Facebook har han skrevet følgende:
Corona-viruset spør ikke om man er rik eller fattig, svart eller hvit, men likevel rammer krisen skjevt. For familier med lavinntekt er krisen en kjempeutfordring. De har liten plass hjemme, mange barn og lite penger. På lengre sikt vil de barna som har ressurssterke foreldre, komme lenger enn de som ikke har det. Det er en dyster skildring som innbyr til alt annet enn optimisme.
Jeg har derfor lyst til å gjøre en ekstra innsats for området som har gitt meg så mye. Før krisen startet jeg på frivillig basis et film – og skriveverksted i bydel Søndre Norstrand. Innbyggerne i bydelen har lavest utdannings- og inntektsnivå i Oslo, og dermed er det også en stor andel barnefattigdom. Når verkstedet skal starte opp igjen, kan jeg ikke svare på, men jeg har i hvert lyst til å benytte meg av muligheten til å samle inn midler til de mest sårbare barna våre, når landet åpner.
I dag lanserer jeg derfor min første fortelling siden min forrige bok. Det er en kort tekst, kall det en litterær mixtape, om hvordan livet kan bli etter en krise. Nå skal jeg ikke si så alt for mye, men jeg håper at dere har lyst til å lese den og støtte med et VIPPS-beløp på 30 kroner som går uavkortet til filmverkstedet. Oppgi e-posten din i meldingen når du Vippser, og så sender jeg over teksten. Omslaget er gjort av Sheraz Ali.
Vippsnummer er: 93865376
Del denne statusen hvis det er enklere for deg. Tusen takk til alle som bidrar!
Jeg synes det er flott at vi har engasjerte mennesker som Adel Khan Farooq, og synes det er fantastisk at han bruker sine ressurser og sitt nettverk til å hjelpe barn som har behov for det. De tretti kronene er ikke så mye for meg, så å betale en liten slump for en historie og vite at pengene går til noe så bra var ikke et vanskelig valg for meg. Samtidig håper jeg på flere godbiter fra forfatteren en gang i framtiden – kanskje etter krisen?
