Margit Sandemos bokserie Sagaen om Isfolket skal i følge Aftenposten nå gis ut på engelsk. Bøkene er allerede oversatt til de andre nordiske språkene, samt tysk, ungarsk og polsk. Og nå altså engelsk.
Jeg vet ikke helt hva jeg føler når det gjelder denne saken. På én side har jeg jo selv pløyd meg gjennom hele serien på 47 bøker som tenåring, men det er neppe noe jeg kommer til å gjøre igjen. Etter min mening er den ikke spesielt bra skrevet, og spesielt de siste bøkene syntes jeg ble litt «for mye», da forfatteren valgte å skrive inn seg selv i handlingen. På den annen side synes jeg det er bra hvis bøkene kan være med på å skape leselyst. Jeg vet jo om nordmenn som startet sin boklesende karriere med Isfolket. Som jeg bruker si: «Det er bedre at folk leser søppel-litteratur enn at de ikke leser i det hele tatt!»
Ikke mess med Isfolket a! Det er jo utrolig bra at de oversettes til engelsk, da får de et enormt større publikum. Og de er faktisk veldig spennende.. ellers hadde du vel ikke lest alle. 😉
Vel, jeg kan sluke det meste av bøker, jeg. 😉 Selv «søppel». 😉 Og det nok mange år siden jeg leste dem, jeg ville nok neppe lest alle i dag. 😉
Jeg leser stadig Isfolket om igjen – de er herlig når man ønsker å koble ut hjernen 🙂 (Og det må man, for bøkene er fulle av skrivefeil, enorme historiske feil, osvosv.) De er litt som en standard Hollywoodfilm: spiller på akkurat de strengene som skremmer/rører/fenger deg, selv om du vet at det er billige metoder og at du ikke bør la deg rive med…
Jeg liker ikke uttrykket søplelitteratur. Det forringer de som leser slike bøker, og da særlig de som ikke orker/klarer/ønsker å lese noe annet. Og som du sier: man kan lese hva man vil, bare man leser!
(Jeg kjenner mange nok som omtaler all fantasy som søppel, så det er vel opp til øyet som ser antar jeg ;))
Som du ser setter jeg søppel i gåseøyne, nettopp fordi jeg personlig mener at det ikke egentlig er søppel. 😉 Det var mer at mange andre mener det er søppel, jeg ser helt klart underholdningsverdien.
Jeg tror jeg i dag kanskje kunne lest de tre første bøkene omigjen, men hadde neppe tatt meg tid til hele serien. Det er så mange andre bøker jeg vil lese! 😉
Hei 🙂
Det viktigste er at folk får gode opplevelser når de setter seg ned med en bok. Om det er isfolket eller Hamsund, syns jeg er mindre interessant, for erfaringsmessig så vet man at når folk (spesielt barn og ungdommer) først finner en lidenskap for bøker, så vil de dra seg videre selv – snuse på nye genre og ny uttrykk.
Margit Sandemo har levert fra seg et flott og stort bidrag til den norske leselysten, syns jeg. Og folk har respondert ved å handle.