Det var en gang en bibliotekar som skulle ut og kjøpe tegneseriebladet ‘M’. Hun hadde ventet lenge, og lengre enn lenge, og nå hoppet hun glad og fornøyd inn i kiosken og bort til hylla med tegneserier for å finne det nyeste nummeret av bladet som inneholder suverene striper av serieskaperen Mads Eriksen.
Hun satte seg på huk og bladde kjapt gjennom bladene. Ingen ‘M’? Igjen blar hun gjennom hylla, denne gangen en anelse mer febrilsk. Ingen lykke denne gangen heller. «Alle gode ting er tre!» tenker hun og blar nærmest hysterisk gjennom hylla en siste gang, men heller ikke denne gangen finner hun det hun leter etter.
Hun reiser seg og går med hamrende hjerte bort til personen bak disken.
«Har dere ‘M’?» spør hun med dirrende stemme og gråten pressende på bak øynene.
«Hmmm…» svarer den blonde damen og ser på hylla bak bibliotekaren.
«Men der finnes det jo ingen tegneserier?» tenker bibliotekaren. Og hun innser at hun må lede blondinen over på rett hylle.
«Er det de eneste tegneseriene dere har?» spør hun og peker mot hylla med de andre tegneseriene.
«Åh, du mener tegneseriebladet ‘M’?» svarer blondinen, «Jeg trodde du mente motemagasinet ‘M’, jeg…»
«Eh…» stammer bibliotekaren, som ikke egentlig bryr seg om mote, «Finnes det et slikt?»
«Ja, for det har vi i hvert fall hatt. Men tegneseriebladet har jeg ikke.» smiler blondinen.
Slukøret tasser bibliotekaren ut av kiosken, og sleper seg videre til neste kiosk. Også her går hun bort til tegneseriehylla, og etter å ha bladd i hylla, og etter å nesten ha gitt opp håpet ser hun det: Mellom to andre blader finner hun endelig det hun leter etter. Ett ensomt eksemplar av det nyeste nummeret av «M» stråler mot henne, hun griper tak i det, betaler, og hopper glad og fornøyd ut av kiosken. Og med dette får også denne historien en lykkelig slutt.
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.