I går kunne man i Liberalerens blogg lese at rådmannen i Lier foreslår å legge ned Tranby bibliotek. Ikke bare kan de rapportere om dette, men de berømmer forslaget.
I blogginnlegget sier de at «Liberaleren mener det er uhørt at staten, i dette tilfellet gjennom kommunene, skal drive med utlån av bøker, musikk og filmer i ren konkurranse med private aktører.» Jeg tror Liberaleren har misforstått kraftig hva et bibliotek er, og tør nesten vedde på at de aldri har satt sin fot i et offentlig bibliotek. I hvert fall ikke i voksen alder. Et bibliotek er langt mer enn bare utlån av bøker!
Jovisst kan man låne bøker, filmer og musikk på biblioteket, men jeg er sterkt uenig i at dette nødvendigvis er i konkurranse med noen. På biblioteket kan man nemlig låne bøker som ikke lengre er å få tak i noe annet sted. Eller få fatt i musikk som kanskje ikke finnes i salg lengre.
Et annet viktig argument for å ha bibliotek er dets plass i demokratiet. Hvis et land skal være demokratisk må alle borgere ha tilgang til informasjon. På et bibliotek kan alle, uansett økonomist situasjon, få tilgang til Internett, lese aviser, og ikke minst få hjelp til å lete seg fram i informasjonsjungelen vi lever i. Bibliotekarer er tross alt eksperter på informasjonsgjenfinning.
Jeg kunne sikkert fortsatt i et uendelige med hvorfor jeg synes det er viktig med bibliotek, men jeg tror jeg har fått fram mitt hovedargument. Og det undrer meg – klarer ikke Liberaleren tenke lengere enn bare penger? Har de noen sinne hørt om nytteverdi? Andre verdier enn penger overhodet? Jeg synes nesten synd på dem, de må ha et fattig liv.
Jeg kjenner jeg blir heit om øra av slike ignorante forslag som Liberaleren her støtter. Mer tror jeg ikke jeg skal si om det. Dagen er for fin.
Jeg blir sinna, jeg blir sinna… og hvor er egentlig logikken i at konkurranse plutselig er en dårlig ting så snart staten er en av aktørene? :oP
Nei, forstå det den som kan…
Husker jeg leste en venninnes beskrivelse av hennes «rom» på et bibliotek. Der hun kunne komme, samle tankene, ha bøker og informasjon tilgjengelig. Nyte lyden av når noen snudde sidene i boken de leste i lyset fra store vinduer der gardinene blafret ut av vinduene en vårdag. Der satt hun og tenkte.
På et bibliotek. I USA. Som var privat, grunnlagt av en stor donasjon og holdt i live av mindre donasjoner fra lokale bokelskere.
Sett at byen hadde bygget et kommunalt bibliotek for skattebetalernes penger. Et privat foretak kan aldri konkurrere med politikere som ser på andres penger som deres egne og kan gi ubegrensede midler til drift av eget foretak. Sett i tillegg at man har snevre leselamaer, Marener, Eliner som hater alt som lukter private og som da går ut med et moralsk forsvar for kommunens bibliotek – fordi det å ta penger fra hele befolkningen er mer moralsk og rettferdig enn at engasjerte bokelskere skaper et vakkert bibliotek slik de vil ha det.
Heldigvis er ikke USA slik. Og min venninnes stille rom er fortsatt åpent for alle. I en vakker bygning som er milevis unna de heslige kommunale bibliotekene jeg har frekventert opp gjennom årene.
Takk og lov for bokavtalen. Nå kan jeg bygge meg opp mitt eget «private» bibliotek uten å ruinere meg. Og låner friskt blant venner og kjente som kjøper bøker, dvder etc via nettet som norske kommunale biblioteker aldri ville drømt om å ta inn.
Hvorfor tror dere at bibliotek ikke kan drives privat? Og hva får dere til å tro at staten gjør bibliotekene bedre. Her er en post som jeg skrev på min egen blogg i 2004, etter at jeg oppdaget at det offentlige biblioteket som hadde hva jeg trengte hadde sommerstengt på kvelder og helger, når jeg hadde mulighet til å komme dit:
Why the Welfare State Kills Philanthropy
May 17th, 2004 by Lene
Kansas City still has treasures that I have not discovered. This weekend I found a new gem. It is called Linda Hall Library and is situated on 51st and Cherry, right off the Plaza. It is housed in a beautiful building with big open windows. Inside you find helpful and knowledgeable staff that seems to love their job with a vengeance. They have several great pieces of art displayed and plenty of space to study. The big windows that cover the entire south side of the building overlook the garden.
Libraries are amazing things and the Linda Hall Library is extraordinary. It is the largest collection on science, technology and engineering in the world and it was right here in my backyard all this time. What makes the collection even more extraordinary is that the library is privately owned and funded.
Regardless of all good intents, this library could not have existed in Scandinavia. When we established our welfare states in the post war era, we simultaneously killed all philanthropic tradition. For some, this was an unintended consequence of the project, for others it was a desired effect.
The welfare state took over the funding efforts for all non-profit organizations in Norway, ranging from the political parties youth organizations to charities. To make the contributions less arbitrary they designed rules for how to be eligible and hired bureaucrats to process the applications. This happened on all three levels of government.
Through the eligibility rules the government changed the behavior of the organizations. The rules favored particular organization models, membership models and activity patterns. If you went outside of this model, your organizations would loose funding. The focus on structure that was the basis of the funding model also took effort away from the issues the organizations was meant to pursue.
The times changed however, and the organization models of the 50’s did not fit as snugly with the lifestyle of the 90’s. The 80’s and 90’s resulted in a decline in memberships. In an effort to retain their funding, several organizations including the Labor party’s youth AUF started organized fraud schemes to pump up their membership numbers and activity lists.
The behavior of these individuals was inexcusable, but would the extent of their fraud have been possible in the American philanthropic tradition where the donors are involved with the daily operations? I do not think so. It would have been counterproductive for the effect the donors wanted to achieve by spending time and money on a cause.
The welfare non-profit model also discourages private donations for causes. There are no tax incentives for private contributions, and Sweden even add an additional tax on the gifts. I can not think of any other motivation for this policy than to prevent the government from loosing control over which causes gets contributions and not. Some of the effects of this have been that some causes never get started, or if they do, they do not last long.
The high tax rates in Norway and the contribution by proxy have several effects as well. First of all, a lot of Norwegians feel that they have contributed their share through the tax bill. They might contribute more if the opportunity arises, or if they are personally involved in a cause. But this is a minority. The most important difference however is that philanthropy is considered to be for rich people only.
Norwegians are not a poor lot by any means; a majority of the population is middle class. The main difference between a Norwegian and an American is that the assets of a Norwegian primarily consists of their house, while the American will have retirement savings and other capital assets to their name as well. The mandatory public retirement savings and the tax level means that there are few “rich people” in Norway.
The end result is the same; the philanthropic tradition in Scandinavia is utterly and thoroughly gone. An amazing institution like the Linda Hall Library, with their extensive collection, their beautiful garden and their helpful staff would not exist if Linda Hall had lived anywhere but USA.
permalink: http://www.lenejohansen.com/?p=22