Bibliotekforum (1/2008) kan fortelle at den danske professoren i barnelitteratur, Torben Weinreich, i et intervju med Klassekampens Barnebokbilag 8. desember sier at bøkene om Harry Potter vil bli glemt. Bøkene vil etter hans mening ikke overleve på samme måte som Ole Brumm, Peter Pan og Alice i eventyrland, men innen ti til tjue år vil ikke bøkene lenger huskes.
Hva skal man si til dette? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt tror på ham. OK, kanskje Harry Potter vil være like stor som i dag, men jeg har vanskelig for å tro at bøkene vil «glemmes», til tross for at bøkene er «uttrykk for det fyrste tiåret på 2000-talet sin tanke om kva god litteratur er og korleis ei historie skal forteljast.» Vi får se…
Selvsagt kommer «hypen» til å legge seg, men jeg har i alle fall problemer med å tro på at bøkene vil bli glemt. Mange vil nok velge å lese Harry Potter for sine barn, og lærere vil lese for elever. Når man har lest noe man synes er fantastisk vil man nok forsøke å føre det videre i neste generasjon.
Jeg vil ikke akkurat si at Harry Potter er et uttrykk for 00-tallet sin tanke om hva god litteratur er. Til det har vi sett for mange debatter om kvaliteten på språket i bøkene. Men det er kanskje et uttrykk for hva god underholdning på 00-tallet var: magi, fantasi, fantastiske historier, trang til å flykte fra hverdagen.
Og jeg tror heller ikke at HP blir glemt. Til det er det altfor mange mennesker som har lest bøkenen og vil ha et nostalgisk minne om dem om 10-20 år. Om noe, tror jeg HP får en renessanse om en 15-20 års tid, når dagens unge HP-lesere selv blir foreldre.