Jeg har mange venner som er glade i å lese bøker. Ikke bare det, jeg har noen venner jeg kan lese sammen med! Det er fint. Å kunne sitte der sammen, helt stille, og lese.
For ei ukes tid siden var ei venninne og jeg på kafé og leste sammen. Det var sikkert noen som syntes det var underlig at vi satt der med teen vår og bøkene våre og var musestille. «Hva er vitsen med det der, da?» undret de seg kanskje. «Hva er poenget med å gå på kafé hvis man ikke snakker sammen?» De får bare lure, selv synes jeg slikt er veldig koselig. Man har noe sammen, selv om man ikke skravler hull i hodet på hverandre.
Det er utrolig deilig å ha noen man kan lese med. Jeg gjør det samme med en kollega – vi har åttemannskontor, og til tider kan det bli vel mye lyd og til tider småanstrengt der inne. Da er det utrolig deilig å ta lunsj sammen, med hver vår bok.
Neste gang jeg kommer til Oslo blir jeg gjerne med på kafé for å lese sammen med deg. Vanligvis sitter jeg alene på kafé og leser.
Hilsen Tuttasb
Det både ser og høres koselig ut. Jeg har ingen særlig erfaring med det. Derimot har jeg god erfaring med høytlesing. Det går dårlig på kafé, men kan være fint i mer private omgivelser.
Tuttasb: Ja, det hadde vært veldig koselig! 🙂
Tehme Melck: Det er også koselig. Holder faktisk på med et lese-høyt-prosjekt på privaten for tiden. 🙂