I går fikk jeg omsider sett filmatiseringen av Tore Renbergs Mannen som elsket Yngve. Jeg hadde gledet meg til å se denne, men man har alikevel alltid en viss skepsis når man virkelig liker boka. Heldigvis stod filmen til forventningene.
Det har kommet meg for øret at filmen av noen har blitt karakerisert som ungdomsfilm, noe jeg vil utøve sterke hoderistninger mot. Jeg tror dette er en film, og ei bok, som i stor grad er rettet mot de av oss som var tenåringer på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Musikken, politikken, telefonkiosken, walkmanen, jakka med buttons… Det var akkurat sånn det var! Murens fall og Raga Rockers var definitivt en del av min hverdag. Dette til tross, jeg tror Mannen som elsket Yngve kan treffe midt i hjertet på de fleste. Den er fyllt av herlig humor, herlige personer, og det er kort og godt en knallbra historie.
Nå gleder jeg meg til å lese Kompani Orheim, som står og venter i bokhylla.
Bildet er av filmplakaten
Jeg har ikke lest boka, og var også av den som trodde det var en ungdomsfilm.
Men nå skjønner jeg jo at jeg trygt kan se den. 🙂
mm denne må jo sees skjønner jeg..walkman, buttons i kilovis..de glade 80 åra. 🙂
Jeg har boka liggende, men har ikke fått startet på den enda.. Gleder meg til det..
Ha en fin dag 🙂
artig å lese. Jeg også trodde at denne var en typisk ungdoms-bok/film,og derfor har jeg aldri tatt meg bryet ved å lese den. MEN det skal jeg nok nå 🙂 takk for at du leser bøker før meg, og forteller meg om de er verdt det eller ikke 🙂