Som tidligere nevnt er jeg stor entusiast når det kommer til bookcrossing, og jeg vet at mange gir opp bare etter et par slipp. Derfor vil jeg dele denne bookcrossingreisen til ei av bøkene som har vært innom meg, for å vise hvordan ei boks bookcrossingreise kan se ut.
I oktober i fjor slapp murmel1 boka Dubrovnik av Vigdis Hjorth på Kaffe & Krem Vika i Oslo. Dette var før vi hadde fått laget offisiell bookcrossing-sone der. Vi startet med treff i januar 2007, men på et av våre aller første treff på Kaffe & Krem, hvor vi treffes nå, fant jeg boka, og plukket den med meg. Jeg leste boka, og blogget den, før jeg sendte den videre til LESEHEST. Om LESEHEST faktisk leste den vet jeg ikke, men i april i år slapp hun den fri på et kjøpesenter i Trondheim. Der ble den tydligvis funnet, for i går fikk boka en «journal entry» av «anonym finner» om at boka var funnet for flere måneder siden. Nå blir det spennende å se hva som skjer videre.
Det fine er: Dette er ikke et enestående eksempel på ei boks reise. Det finnes utrolig mange spennende bookcrossingreiser, og en del langt mer utrolige enn denne. Det finnes historier om bøker som i flere år har reist rundt uten «journal entries», for så å plutselig bli registrert funnet på andre siden av jordkloden i forhold til hvor de ble sluppet fri!
Og hva er moralen? Ikke gi opp, selv om du ikke får regsitrert treff med én gang på dine første bøker. Fortsett med å slippe bøker fri, og før eller senere vil du få registrert et funn.
Bookcrossing høres spennende ut for bokomane som meg, for nå begynner hyllene snart å be om nåde her…
Problemet er at man ikke får ferre bøker med denne hobbien, snarere tvert imot. 😉