I fjor så jeg den første filmen om Arn, basert på bøkene skrevet av Jan Guillou. Jeg må innrømme at jeg enda ikke har lest bøkene, selv om de står i bokhylla mi. Jeg ble kjempeskuffet over filmen. Historien var tynn og filmen langdryg. Ikke var den spesielt spennende heller, og helten selv ble spilt av en skuespiller som så konstant tafatt og hjelpeløs ut. Når jeg tenker etter hadde Arn stort sett samme ansiktsuttrykk gjennom hele filmen.
Derfor kommer det ikke som noen overraskelse på meg at Dagbladet.no skriver at den nye filmen er seig, statisk og nesten død:
«Det beste jeg kan si om «Arn – Riket ved veiens ende», er at den markerer slutten på dette ganske hjelpeløse og svindyre prosjektet. Når Arn trekker sitt siste sukk i sluttscenen, er det ikke fritt for at også mange blant publikum vil trekke et lettelsens sukk for at det hele er over. Og takk for det.»
Jeg kommer definitivt ikke til å se den siste filmen på kino. Da leser jeg heller bøkene.
Pappan min kalte første filmen en northern. Den hadde blandt annet det til felles med en western at helten red inn i solnedgangen til slutt.
Eg har ikkje fått somla meg til å sjå filmen, men eg anbefaler ikkje nødvendigvis å lese bøkene – dei er eigentleg ikkje verdt tida som går med…
Les bøkene. De er herlige! :o)
Maren: Ha ha. 😀 Det passet egentlig ganske godt. 😉
Bai og Kristin: Som dere ser, det er delte meninger. Jeg kjøpte nå bøkene (på svensk) for at de skulle leses. Så får jeg gjøre meg opp min egen mening. 😉
Å gjere opp si eiga meining er gjerne det beste 🙂 Det kan godt hende vi har ulik smak også…
Jeg synes nå filmen var bra jeg da:)
En av de bedre på lenge,likte den kjærlighetshistorien som lå i bunn..
Vi er alle forskjellige..
Det er vel som dikt,forskjellige tolkninger:)
Jeg gleder meg vannvittig til å se nummer 2 i morgen:)
Eg har kost meg med alle 4 bøkene om Arn (og etterkvart Birger jarl). Lydbok i bil er nemleg topp! Men eg har ikkje sett filmane, og er ikkje sikker på om eg tør heller, min eigen «film» er så bra at eg lever godt med den! Derimot har eg veldig lyst til å reise til plassane Jan Guillou har skildra så godt, fyrst og fremst i Sverige, men og i m.a. Danmark og Israel. Og til å lesa svensk historie. Er det ikkje det som kallast «spin off»-effekt?
Bøkene er uansett hermed anbefalt!
PS. For ein bra blogg! Tilfeldigvis dukka den opp då eg leitte etter fleire bakgårdssalg hjå forlaga……(sett det før…?)
I’ll be back!
Bokorm: Takk for komplimentet. Det var koselig. 🙂
Jeg har definitivt tenkt å lese bøkene etterhvert, men akkurat når vet jeg ikke. Får se når jeg får tid. 😉
Kos deg med bakgårdssalg! 😉