Sent på natten, straks før arbeidets slutt, listet Karl-Bertil Jonsson seg bort til sekken, stappet pakkene riktig godt ned så han kunne snøre den sammen, festet en av postens adresselapper utenpå, der han skrev sitt eget navn og adresse. Så slepte han sekken bort til den store haugen med pakker som skulle fraktes ut i byen neste dag.
Neste dag var selveste julaften. Karl-Bertil Jonsson ble vekket klokken tolv av sin hulde mor, som stod ved sengen med glitter i håret og et frokostbrett med pepperkakegriser i hendene og sa:
«Karl-Bertil, det er kommet en sekk med gaver til deg!»
«Å,» svarte Karl-Bertil bråvåken, «det er sånne jeg skal sortere. Hjemmearbeid, altså.»
«Stakkars gutt,» sa hans hulde mor, «må du slite og streve på selve julaften òg?»
Fra Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften av Tage Danielsson og Per Åhlin.
Link.