I dagens nettutgave av Dagbladet.no kan vi lese om Jan Kjærstads forkjærlighet for biblioteket. Som guttunge tråkket han sine barnesko på Nordtvet bibliotek (som faktisk var det første biblioteket jeg jobbet på, da jeg jobbet som ekstrahjelp ved siden av bibliotekarstudiene).
«Et lite og enkelt bibliotek, men for meg viktigere enn biblioteket i Alexandria. Her fantes alle de bøker jeg måtte ønske meg. Og viktigst av alt: en skranke med et skilt hvor det sto «Veileder». Det var nok det jeg trengte aller mest: En som kunne foreslå også andre bøker enn dem jeg spurte etter. Romaner som tøyde min leseevne. Jeg har sjelden blitt så forbannet som da man foreslo å legge ned Nordtvet bibliotek. Heldigvis klarte vi, og vi var mange, å stoppe dette meningsløse og anti-visjonære forslaget.»
– Jan Kjærstad til Dagbladet
Kjærstad kan også fortelle at noe av det han aller helst besøker når han er i utlandet er biblioteket. Det høres jo litt ut som meg selv. Det er alltid stas å se på andre bibliotek. Kjærstad har igrunnen mange fine tanker om biblioteket, selv om jeg kanskje ikke er helt enig med ham i alt han sier. Men dét er lov, synes jeg.
Det er uansett moro å lese om andres positive opplevelser med biblioteket!
Det der hadde eg også tenkt å kommentere. Ein kan jo begynne å lure på kor mange bøke ein må ha lese for å være ein bra bibliotekar i hass auge når ein børr ha lese meir enn han. Trur eg har eit par ulese bøker på mi regning.
Noe av det jeg liker best er å surre rundt på fremmede bibliotek. 🙂
Forstår godt at Kjærstad ble forbanna. Jeg vet ikke selv hvordan jeg ville ha reagert om noen hadde tuklet med vårt lokale bibliotek.
Først hadde jeg nok gått i fakkeltog, skrevet leserinnlegg og opprop. Og hvis ikke det hadde hjulpet, så hadde jeg lagt pasifismen på hylla!
Jeg var mye på biblioteket da jeg var yngre, men nå er jeg blitt avhengig av å lage eselører og margnotater på viktige steder.
Jeg kjenner meg igjen, for da jeg var barn var jeg stadig på biblioteket (på Bjerke) og lånte store bunker med bøker. Det var noe av det beste jeg visste. Jeg er stadig glad i biblioteket og bruker det flittig. Godt tips å besøke bibliotek i utlandet, det har jeg ikke gjort annet enn en gang i Danmark. 🙂
Jeg har nettop lest hele intervjuet om Kjærstads forkjærlighet til biblioteket. Hans uttalelse «Og når jeg er i utlandet, er biblioteker noe av det jeg helst besøker.» kjenner jeg meg igjen – jeg besøker også bestandig biblioteket på plasser jeg er på. Jeg synes det sier alt om stedet, hva de ønsker å satse penger på. Jeg ble oppløftet da jeg for noen år siden ferierte i Praia da Rocha, et meget turistifisert lite sted sør i Portugal Nærmeste by var Portimao, og her hadde kommunen brukt pengene som fulle engelskmenn, tyskere og nordmenn la igjen på et stort, nytt bibliotek! Da ble jeg glad inni meg!! Fruen er heldigvis også bibliofil, og blir gjerne med på diverse bibliotek rundt om i verden! Velsigne henne!