I dagens papirutgave av Aftenposten kan man lese en kronikk skrevet av Kirsti M. Thorheim om «Bøkene som blir borte». Kort sagt forteller hun om bøkene som blir antatt og utgitt på forlag, men som deretter i hopetall blir liggede på lager og knapt omtalt, for deretter å spys ut på Mammut-salg.
For bokhandlerne er ikke forpliktet til å selge bøker som utgis, selv ikke de som eies av forlagene. I kronikken sier hun blant annet følgende:
Begrepet kulturforpliktelse har mistet mening i norsk offentlighet. Det er enkeltpersoner i kjedene og utsalgene som kan avgjøre skjebnen til enkeltbøker og forfattere.
På denne måten blir bøker som ofte er svært gode kvalitetsmessig usynlig for de fleste. For hvordan kan de sees av oss vanlige lesere hvis de ikke blir omtalt eller stilt ut? Noen fanges kanskje opp av Kulturrådets innkjøpsordning, men mange, spesielt de som genremessig havner et sted mellom sakprosa og noe annet, blir ikke det. De forblir usynlige inne på lagerplassen sin.
Og hva sier dette egentlig om bransjen? Er ikke dette bare enda et tegn på at det gis ut for mange bøker i et lite land som Norge? Det pøses ut med mer eller mindre dårlig krim og populærlitteratur, og mange gode bøker må vike plass for bøker som kanskje kunne gitt oss mer. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at ingen krim eller annen underholdningslitteratur bør gis ut, men jeg synes personlig det gis ut alt for mange. Og man kan ikke kun skylde på at man skal tjene penger, for det koster vel også å gi ut bøker, gjør det ikke?
Et dilemma det der… jeg synes også det gis ut for mange bøker, men jeg tror dessverre det er den smale litteraturen som må vike først dersom forlagene begrenser virksomheten sin, kokebøker, dårlig krim og selvhjelp kommer det uansett til å være i overflod.
Men et annet poeng hun har: jeg forstår også at forlagene ikke har et ubegrenset markedsføringsbudsjett, men jeg skjønner like fullt ikke at man antar bøker man så ikke har tenkt å gjøre noe for å selge? Jeg hadde aldri hørt om denne forfatteren før, og vi får _mye_ informasjon fra forlag.
En ting til, forresten: jeg synes det ville vært problematisk om bokhandlere skulle særbehandle bøker gitt ut av sine eiere. Nesten like problematisk som om eierforlagene skulle gi ekstra fordeler til de bokhandlene de selv eier. Situasjonen blir i hvert fall ikke bedre om ikke butikkene selv skal få lov til å bestemme hva de skal ha i hylla, det er tross alt de som kjenner kundene sine best.
Det er skrekkelig synd at det er sånn – ja.
Eg las også denne kronikken i går, også googla eg forfattarnamnet, og eg fekk ikkje opp boka det var snakk om på første søk. Eg måtte leggje til «tid» for å få treff. Det er trist. Det verste var jo at eg syntest boka såg spennande ut.
Eg har generelt veldig vondt av dei bøkene som druknar og forsvinn i mengda, utan å bli lagt merke til. Det er mykje god tekst som aldri blir lese. Også er det mykje dårleg litteratur som blir bestselgjarar. Eg liker det ikkje.
Dagen før kom denne kommentaren fra en debutant (?) Anders T Andersen
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3600228.ece
Bokhandlerne teppbombes av de samme forfatterne år etter år etter år…
Regner med at dette er noe vi bare må leve med. Så her har i hvert fall folkebibliotekene en viktig jobb å gjøre!