Bai, forfatteren av Boklesebloggen min, har skrevet et innlegg som heter «Biblioteket«. Her skriver hun om sitt forhold til bibliotek, og hvordan det utviklet seg fra å være nærmest en «avhenghighet» som barn, til at hun etter hvert startet å kjøpe bøkene sine selv:
På eit eller anna tidspunkt begynte eg å samle på bøker sjølv (…). Eg klarer ikkje la vere å kjøpe bøker. Etter ei stund utvikla denne trangen til å kjøpe bøker seg til eit stadig sterkare behov for å eige bøker – finne dei fram igjen og bla i dei, lese avsnitt om igjen og bla litt i dei.
Dette påvirket hennes bruk av biblioteket. Hun lånte mindre enn før. I tillegg fikk hun motvilje mot å låne bøker siden hun følte de var møkkete:
Men klimakset i min aversjon mot biblioteksbøker oppstod då eg ein dag las ei bok kor sidene var klistra igjen av ei svært illeluktande og motbydeleg væske. Det var kvalmande og ekkelt! Og etterkvart begynte eg å mislike dei, særleg viss dei verka veldig møkkete – eg klarte ikkje lese møkkete biblioteksbøker på senga, utan å tenke på kva folk kunne ha finne på å ta i medan dei las bøkene.
Jeg tror det er mange som har det som Bai, at de nærmest er redde for hva tidligere lånere har «overført» til bøker, filmer, musikk-CDer osv. som man kan låne på biblioteket. Som bibliotekar vet jeg jo at det hender seg at det kommer inn bøker som har vært utsatt for skjødesløse lånere, som ikke tenker over at det de låner er et felles gode som andre skal låne etter seg. Og skulle man oppdage at noe man har lånt er ødelagt, er det veldig fint om man sier ifra! Vi som jobber på bibliotek har det som regel for travelt til å sjekke om noen har sølt el. l. i boka. Da er det viktig at vi får vite det, slik at det ødelagte/tilsølete kan rengjøres, eller om det ikke er mulig, tas ut av samlinga og kasseres. Vi ønsker jo ikke å låne ut det som er ødelagt eller tilgriset!
I dag er, heldivis vil jeg si, forholdet til biblioteket for Bai sin del bedre igjen. Hun låner igjen bøker på biblioteket, og i det siste har hun «til og med klart å lese møkkete biblioteksbøker på sengekanten.» Behovet hennes for å eie bøkene er der fortsatt, riktignok, og som så mange andre drømmer hun om et eget bibliotek.
Selv er jeg nærmest omvent: Jeg har nesten helt sluttet å kjøpe bøker. Det er kun få bøker jeg virkelig ønsker å eie. Når jeg kjøper bøker i dag er det oftest med tanke på at de skal sendes videre som bookcrossing-bøker. Veldig få bøker kjøpes for å beholdes. Ellers er det nesten utelukkende bibliotekbøker og bookcrossing-bøker som kommer inn i stua mi. Jeg kjøpte massevis av bøker før, spesielt under opphold i Storbritannia, noe som har resultert i at jeg nå har flere esker stående med bøker. Som enslig har man ikke råd til stort hus, og dermed begrenser plassen seg. I tillegg har jeg flyttet en del, og å dra rundt på så mange bøker er og blir et herk.
En annen ting med å låne: Liker man ikke boka kan den leveres tilbake uten at man får dårlig samvittighet fordi man har brukt penger på ei bok man ikke kan fordra. Ikke får man dårlig samvittighet over uleste bøker heller, man kan jo eventuelt bare låne dem siden, skulle behovet melde seg.
Hvordan er det for deg? Foretrekker du å låne eller eie? Og hvorfor?
Jeg tror jeg er litt på det å eie. Men jeg synes det er greit å låne først, og om jeg liker den godt så kjøper jeg den.
Jeg er bibliotekar som deg. Og jeg kjøper kun bøker som jeg har et spesielt forhold til, og vet jeg vil lese mange ganger i løpet av livet. Dette er typisk diktbøker, håndarbeidsbøker og noen få fagbøker. Ja, og så kjøper jeg bøker som jeg ikke klarer å vente med til biblioteket får dem eller ventelista er lang. (akkurat nå venter jeg på ei pakke fra Amazon med blant annet den nyeste Charlaine Harris-boka 😀 ) Og så kjøper jeg en del barnebøker.
Resten blir lånt. Jeg har allerede for mange ting til at jeg skal fylle bokhyllene med bøker jeg bare leser ei gang.
Jeg har gått gjennom en lignende fase, fra å låne alt: bortsett fra bøker jeg allerede hadde lånt så mange ganger at det var flaut å låne dem ennå en gang. Til å kjøpe alt.
Jeg bodde et år i Trondheim, og tilgangen på gode bokhandler gikk meg rett og slett til hodet, jeg kjøpte, kjøpte og kjøpte. Jeg elsker bokhyllene mine, og har et forhold til hver enkelt bok, og jeg elsker å streke i bøker, lukte på bøker, og bla i bøker. Så, i bunn og grunn foretrekker jeg å kjøpe.
Men i det siste har jeg, for det meste av praktiske grunner (økonomi, dårlig tilgang til gode bokhandler), begynnt å låne bøker igjen.Jeg har også gjennoppdaget gleden ved å vandre rundt i et biblotek, velge ut bøker på måfå, spørre om råd, og bare kose meg. Samtidig er det en gang slik at jeg aller aller aller helst leser bøker på orginalspråket, som ofte er engelsk, og engelskhyllene i samtlige bibloteker jeg har vært innom har en ting til felles, de er glissene. Jeg er fullstendig klar over at jeg kan bestile det meste, hvis jeg snakker med biblotekaren, men da forsvinner noe av magien ved å bare finne en bok, å få lyst til å lese den. Planlegging ødlegger deler av leselysten hos meg.
Så, jeg er ambivalent.
Oi, så morsomt å bli sitert!
Eg er ambivalent, og eg blir stadig meir ambivalent av å lese om bookcrossing og liknande. Men eg vil nok helst ha dei bøkene eg liker.
Jeg låner helst,også kjøper jeg den hvis det er en bok jeg ikke klarer meg uten. Kjøper kun bøker på impuls på flyplasser som regel.
Tenker som regel ikke over hva folk kan ha gjort, alle bøker jeg har lånt har vært fine, eneste noen som har hatt løse blad innimellom.
Når jeg skriver ikke klarer meg uten,så er det fordi at det er så fint å kunne bla i en passasje, lese favorittkapitlet i en bok…eller å lese den delen hvor Harry Potter oppdager at Mrs. Figg også vet hvem Dumbledore er og huske at haka datt på gulvet første gang man leste det.
Jeg kjøper aller helst, da jeg holder på å bygge opp et bibliotek. Også leser jeg som regel bøkene flere ganger, kommer tilbake til dem for å lese sitater om igjen osv.Jeg er en ordentlig boksamler.
Jeg låner også på biblioteket, men da som regel faglitteratur.
Eg er også bibliotekar. Eg har alltid både kjøpt og lånt bøker, men merkar at eg blir meir og meir ein lånar.
Bokhyllene heime bugnar nok som det er, og litt nytt kjem det framleis i dei innimellom. No for tida kjøper eg bøker av nokre få yndlingsforfattarar og nokre av dei eg har lånt og så totalt forelska meg i. Det blir også eit og anna flyplassinnkjøp, men enkelte av dei har eg donert til mitt eige vgs-bibliotek etter lesing og andre har blitt etterlatt på kafébord (utan Bookcrossingmerke, eg skal skjerpe meg).
Det kan hende at kjøpe/låne-forholdet mitt endrar seg når eg ein eller annnan dag kjøper meg Kindle eller ei anna leseplate. Det får tida vise.
Eg tenker sjeldan på kva folk har gjort med bøkene, iallfall så lenge dei ikkje har samanklistra sider.
Og så litt bibliotekreklame: Norske bibliotek fjernlåner bøker heile tida, ditt lokale bibliotek treng altså ikkje eige boka for at du skal få låne den. Mange bibliotek er også glade for å få ønskje og tips, t.d. har Bergen off. bibliotek fleire gongar kjøpt inn bøker som eg har ønskt meg.
Jeg er en typisk låner! Vi har tilgang til så mange gode bøker på biblioteket! Men det hender jeg kjøper engelske bøker på Amazon, bøker jeg ikke klarer å vente på i norsk utgave (både privat og til biblioteket) eller som jeg har lest om et sted. Ellers har jeg jo hatt min andel av «reisebøker» kjøpt på kiosker rundt om!
Likevel: jeg trenger sårt ei ny bokhylle. Merkelig, ikke sant?:)
Prøver å la være å kjøpe så veldig mye, og å bruke biblioteket mer. Kjøper jeg noe, er det gjerne pocket. I tillegg driver jeg også med litt bookcrossing, og er gjerne innom f.eks. Fretex eller loppis for å kjøpe bøker som kan slippes ut i det fri… Det er jo så morsomt!
Jeg bor på 30 m2, så stor boksamling har jeg ikke plass til. De fleste bøkene mine står i esker på lager. Jeg kjøper meg bøker når jeg er ute og reiser, og da alltid pocket-bøker. Jeg har ikke så god råd, så hvorfor kjøpe ei bok til 349 når du kan få den for 129?
NOEN bøker vil jeg dog ha, feks Harry Potter-bøkene osv, og andre jeg synes er veldig bra, men stort sett låner jeg bøker. Jeg sluker «alt» av bøker, så jeg måtte nok ha flyttet ut herfra rimelig kjapt om jeg skulle kjøpt alle jeg leser.. 🙂
=)
Jeg elsker bøker. Å åpne en bok for første gang, lukten, følelsen, forventningen; ubeskrivelig. Eller å plukke opp en godt brukt bok i biblioteket, følelsen av papiret under fingrene, det er noe helt spesielt. Men er jeg en låner eller en eier? Vel, jeg har ikke vært på ett bibliotek på flere år. Jeg har vel fått den derre skitten-følelsen, jeg også. I gamle-dager brukte jeg låne bøker på biblioteket og om jeg likte boka veldig godt, kjøpte jeg den. Etter at jeg flytta utenlands har det blitt veldig annerledes. Jeg drar alltid innom biblioteket i Trondheim når jeg drar hjem.
Jeg har et annet dilemma også: jeg har kjøpt meg en Kindle. Jeg leser mer nå enn jeg gjorde før, men nå kjøper jeg også bøker to ganger: en gang elektronisk, og liker jeg boka, kjøper jeg papirutgaven også. Blir dyrt i lengden… Og tar masse plass! Sånn sett er e-bøker bra, for jeg kjøper ikke så mange bøker til bokhylla for så å oppdage at jeg ikke liker dem.