Jeg hadde i utgangspunktet planer om å se Kongens tale på kino, men kom ikke så langt. Da jeg så at den fantes biblioteket, var jeg ikke sen om å reservere den, og for noen dager siden satte jeg meg ned for å se denne prisbelønnede filmen.
Kongens tale handler om prins Albert (som spilles av Colin Firth), lider av alvorlig stamming. Dette holdes hemmelig for almennheten, men hans problemer kommer for en dag, da han blir nødt til å holde sin første, offentlige tale. Prinsen kone, Elizabeth (Helena Bonham Carter), oppsøker talepedagogen Lionel Louge (Geoffrey Rush) for hjelp. Louge benytter utradisjonelle metoder for å hjelpe prinsen med hans problem. I 1936 avsier den eldste broren seg tronen, på grunn av hans skandaløse livsførsel, og motvillig sier prins Albert ja til å overta som regent, og tar navnet Kong George VI. Nå mer enn noen sinne, settes hans taleferdigheter på prøve.
Jeg må innrømme at denne filmen var midt i blinken for min del. Ikke bare er jeg generelt svak for britisk film (jeg er generelt fryktelig anglofil), men jeg er også interessert i historie. Mitt anglofile hjerte fikk virkelig fryde seg, denne filmen var nydelig. Det er en rørende historie, og Colin Firth gjør, som vanlig, en strålende rolle. Helena Bonham Carter gjør også en svært troverdig Elizabeth.
Her er traileren til filmen:
Takk for koselig kommentar i bloggen min :))
Si meg, krekling (som det kryr av overalt) hva kan den egentlig brukes til? Jeg sliter litt med å finne bruksområder.. Kanskje best å holde seg til blåbæra? 😉
Artig blogg du har. Kanskje jeg finner litt inspirasjon her 🙂
-Karina
Jeg fryser den ned og bruker den i smoothies (som jeg nevner i innlegget). Tidligere har jeg laget likør, den blir virkelig knallgod! Men jeg er ikke den store alkoholforbrukeren, så jeg har fortsatt mye igjen fra den jeg lagde for to år siden. 😉