Jeg elsker tegneserien The Sandman skrevet av Neil Gaiman. Første gang jeg leste serien slukte jeg den, og fikk låne den av en kompis. Jeg eier kun ett av albumene selv, men har planer om å invistere i alle på ett eller annet tidspunkt. Gaiman leker med myter, religioner og eventyr, og skaper en fantastisk verden. Her er et eksempel på en samtale mellom Lucifer, den falne engelen, og Morpheus (the Sandman/the Dreamking), som alltid for meg til å trekke på smilebåndet, og kanskje humre litt:
Jeg har tre nå, elsker Sandman!
Det var et artig «klipp»! Kanskje jeg må ta rådet ditt om å forsøke meg på #2 og kanskje lese det hele med et par nye briller.