Det er noe eget med å dyrke fram maten man spiser selv. Jeg skal ikke påberope meg å ha så grønne fingre at det gjør noe, men å spise noe man vet ikke er nedsprøtet med gift både smaker og føles godt, spesielt når man står for den selv. Ett sted må man starte, og inspirert av Veganmisjonen bestemte jeg meg for å lage spireglass.
Jeg brukte et glass det hadde vært pastasaus i (det hender seg jeg er lat og kjøper halvfabrika, men det er ikke ofte), og laget huller i lokket med en syl.
Man kan bruke veldig mye forskjellige bønner, linser og liknende å spire, men denne gangen gikk jeg for mungbønner, og hadde ca 2 ss i glasset. Så hadde jeg på rent vann, og satte det i et skap (romtemperatur) over natta.
Neste morgen helte jeg av vannet, og skylte bønnene i rent vann. Videre skylte jeg dem i kaldt vann to ganger om dagen, en gang om morgenen og en gang om kvelden, som beskrevet i innlegget på Veganmisjonen. Den siste dagen lot jeg spirene stå framme i dagslys, men i motsetning til beskrivelsen på VeganMisjonen, fikk ikke mine noen små bladet. Det gjorde ingenting, egentlig, de ble knallgode uansett, og jeg hadde dem i en tupperwareboks og la dem i kjøleskapet. Kjempegode!
Spireglasset blir til…
Skulle ønske jeg var flinkere til å dyrke mat, men av en eller annen grunn dør plantene hele tiden -.- Jaja! Fin blogg 🙂
Jeg har ikke spesielt grønne fingre, men disse var veldig enkle – og gode!
Se der ja! Moro at du også testet spireglassene :)) Har aldri spist så mye spirer som etter jeg laget meg sånne!
Har prøvd det et par ganger nå, men synes nok kanskje mungbønnespirene er best så langt. 🙂