For en måneds tid siden anmeldte Dagsavisen Honningfellen av Unni Lindell. De mente at hun hadde «skrevet en av sine beste spenningsromaner.» I dag anmelder de Av en annen verden av Kari Fredrikke Brænne. «Ujevn debutroman hvor skarpe observasjoner, originale personer og fin komposisjon litt for ofte overdøves av pratete overtydelighet.» sier de om denne.
Okei, greit nok, det er to forskjellige anmeldere, og jeg har ikke lest noen av bøkene. Jeg tror dog fortsatt at jeg heller vil lese Av en annen verden framfor Lindells krim.
Forøvrig får Erlend Loes Muleum, som jeg skrev om i går, disse avsluttende linjene i avisas anmeldelse: «Det er ikke moralen boka skal dømmes på, men språket og innholdet – og i de første fire femtedelene er både språk og innhold suverent.»
Også for en fantasifull tittel på den anmeldelsen! «Naivt og nesten supert». Hvor tar de det fra?
Nei, det kan du jo spørre om…
Jeg antar du mener at innvendingene mot debutromanen like gjerne kunne gjelde Lindells krim? Helt enig isåfall. Bokanmeldelser er definitivt ingen objektiv greie.
Jeg mener at anmeldelser definitivt er en sujektiv greie, og egentlig ikke så mye mer enn det. 🙂 Jeg har som sagt ikke lest noen av bøkene selv, så jeg mener ingenting om bøkene.
Jeg synes anmeldelsen av boka «Av en annen verden» i dagsavisen hadde en litt vel spiss headline og ingress, brødteksten var egentlig kjempepositiv, mens man fikk en negativ inntrykk ved første øyekast. Boka har foressten fått strålende kritikk i en morsomt skrevet anmeldelse på Universitas:
http://www.universitas.no/?sak=49654
… og her stemmer brødteksten bra med overskriften «Etterlengtet idyll»!