SOLSYSTEMATISK
I desember synes hagene å tilhøre gryningen,
gresset villeder lyset
og slik store deler av oss er tilbakelagt
berøres vi av vinteren, av kommende år
(ingen-dører-tilbake).
Vi blir eldre, snøfnuggene snakker til oss:
vi ofrer gladelig noen sorger, sier de.
Men hovedsakelig ser vi for oss befrielse:
epler i luften, stillhet, de filosofiske tradisjonene;
vi har ikke snudd oss.
Fra Om trær som vokser seg skakke i trange skyggefulle hager, men som likevel (eller nettopp derfor) gjør inntrykk og som man husker livet ut : dikt og meditasjoner av Rune Christiansen.
God poesi enda en gang…
Dette er en av yndlings diktsamlingene mine. Den har så mange fine dikt i seg og antakeligvis tidenes flotteste tittel. Dette er et av de nydeligste. Julekalenderen din er bare best!
Takk! 🙂 Syntes diktet passet så godt akkurat nå, det sier så mye!